Et eksempel på en padlet som kan brukes i Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen
Les teksten og test gjerne ut padleten OsloVikenBarnehager | Padlet-eksempel. Jeg er interessert i alle kommentarer, ris & ros, som kan bidra til å videreutvikle dette verktøyet i barnehagers arbeid med kvalitet og fagutvikling.
Barnevernet er med jevne mellomrom ute i hardt vær. Det handler ofte om at barnevernet enten griper for mye inn, eller for lite, og for sent inn. Høstens kritikk har dreid seg mye om menneskerettighetsdomstolens (EMD) kjennelse i saken der norske myndigheter tillot tvungen adopsjon og ikke respekterte morens og barnets rett til familieliv. Les mitt hovedinnlegg i Dagsavisen 4.11.2019.
Foto: Dagsavisen/ISTOCK. Skjermdump fra Dagsavisen 4.11.19.
«Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen» (Universitetsforlaget, 2019) er, som tittelen angir, en innføringsbok for barnehagelærerstudenter og alle andre som arbeider i barnehage. Jeg skrev denne boken fordi jeg etter over 20 år som lærer i barnehagelærerutdanningen så et tydelig behov for en slik innføringsbok, etterspurt av både studenter og barnehageansatte.
Barnehagefolk har en unik mulighet til å oppdage barns signaler om at de ikke har det bra, og sørge for at de får hjelp i tide. De ansatte ønsker å se, men vet ikke alltid hva de skal se etter eller hvordan de skal gå fram ved bekymring for et barn.
I går ble jeg oppringt av journalist Nina Abrahamsen i Budstikka, lokalavisen for Asker og Bærum, for en kommentar fra barnehagelærerutdanningen om bilder av barn på nett og barns personvern. Dagens oppslag er en del av avisens serie om barn og bruk av Internett. Se også (i samme avis): Barnas privatliv er satt på spill.
Faglig skjønn
Mitt innspill fokuserer på å lytte til barna og bruke faglig skjønn. Jeg mener at barn alltid skal spørres om lov til at det tas bilder av dem. Vi er jo høflige og spør voksne, men spør vi alltid barna? Vern om barnets privatliv bør legges til grunn i all dokumentasjon. I så måte er det Sem barnehage gjør forbilledlig. Her læres barna opp til å snu seg bort fra kamera.
Budstikkas artikkel. Skjermdump 9.2.17 [khh].
Barnehagelærerutdanningens ansvar
I intervjuet er jeg også opptatt av at barnehagelærerutdanningen må kjenne sitt ansvar og forberede studentene bedre på temaet. En tretimers-bolk i løpet av bachelorløpet er neppe nok.
– Det er for lite, utdanningsinstitusjonene må ta sitt ansvar og skolere studentene i dette, uttaler Haug.
– Den ansatte som bruker tid på fotografering, skriving og trykk på send-knappen, mister verdifulle øyeblikk med barnet, mener Haug, som påpeker at barns rett til privatliv både har en juridisk og en etisk side.
– Alt kan ikke lovreguleres, så vi må lære studentene faglig skjønn, sier forskeren, som har arbeidet med temaet i 20 år.
Fra 1.januar 2017 inngår jeg som ansvarlig redaktør sammen med Nina Rossholt for Nivå 1-tidsskriftet Nordisk barnehageforskning. Jeg takker Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier og Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) for tilliten. Jeg er allerede i gang med manusvurderinger og å gjøre meg kjent med den digitale plattformen. Fra sommeren av vil jeg også være redaksjonsleder ndg. tidsskriftets digitale løsning.
Nordisk barnehageforskning med flest nedlastninger
Tidligere denne uken presenterte HiOA / Aktuelt denne nyhetssaken. Anledningen var fersk statistikk fra HiOA / Læringssenteret om at Nordisk barnehageforskning har doblet antallet nedlastninger på to år, og nå i 2016 har omlag 46 000 nedlastninger.
Jeg gleder meg til den spennende – og ansvarsfulle – oppgaven det er å være redaktør for et forskningstidsskrift i slik medvind.
– Nedlastingstallene, sammen med stor tilgang på vitenskapelige artikler, gjør redaktørjobben motiverende, sier Haug. – En prioritert oppgave er å få publisert de artiklene som allerede er i systemet for fagfellevurdering. En annen prioritet er å rekruttere flere fagfeller fra hele Norden, slik at gjennomløpstiden for hver artikkel gjøres kortere.
Facebook og Twitter
Tidsskriftet er allerede på Facebook, og i løpet av våren planlegger vi også å være på Twitter.
Nå kan barne- og ungdomsarbeidere (fagarbeidere) som vil bli barnehagelærer søke barnehagelærerstudier. Fra 2017 testes en ordning ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU), hvor barne- og ungdomsarbeidere under 25 år og uten studiekompetanse kan søke om opptak til barnehagelærerstudiet. Frist for å søke på en av de 10 studieplassene er 1. mars.
Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd
I meldingen, som ble behandlet i Stortinget i mai 2012, går det frem at det skal gjennomføres forsøk med tilrettelagte utdanningsløp – y-veistilbud – for søkere som ikke tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse, men som har relevant yrkesfag fra videregående opplæring.
Det mangler i dag om lag 4000 førskolelærere på å oppfylle normen for pedagogisk bemanning i barnehagene.Gode utdanningsløp som gjør det mulig for de ansatte å ta høyere utdanning, kan bidra til å bøte på dette. Blant annet er det som tidligere nevnt igangsatt forsøk med arbeidsplassbaserte modeller for førskolelærerutdanning for assistenter i barnehagen. En Y-veiordning i førskolelærerutdanningen vil være et viktig bidrag for å få flere til å ta høyere utdanning rettet inn mot arbeid i barnehagen.
Studentene følger undervisningen på det ordinære barnehagelærerstudiet, men vil i løpet av 1. studieår få forsterkning i fag som norsk og pedagogiske emner, samt fokus på akademisk lese- og skrivetrening og studiestrategier.
Kompetanseutviklingsprosjektet anbefalte utredning av Y-vei
Oppstart av en yrkesvei (Y-vei) til barnehagelærerutdanning er i tråd med rapport og anbefalinger til Utdanningsdirektoratet fra Kompetanseutviklingsprosjektet gjennomført ved HiOA/BLU.
Rapport Kompetanseutviklingsprosjektet ved HiOA/BLU
Med bakgrunn i oppsummeringen anbefaler prosjektledelsen overfor Utdanningsdirektoratet at de bidrar til at følgende skjer som del av Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for barnehageansatte (2014- 2020):
Utdanningsdirektoratet igangsetter et pilotprosjekt med Y-vei gjennom individuelle studieløp fra barne- og ungdomsarbeider til barnehagelærer.
Kompetanseutviklingsprosjektets blogg finner du her.
I følge Fagbladet er Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er gledelig overrasket over den store interessen og ønsker alle søkere velkommen. Her ønskes flest mulig søkere for å få best mulig kvalifikasjoner, sier Martin Halvorsen, som er seksjonssjef for opptak og veiledning på Høgskolen i Oslo og Akershus.Ordningene for barnehagelærer og sykepleie gjelder for dem under 25 år, og er et forsøk ved HiOA, sier Halvorsen. Han oppfordrer alle som har spørsmål til å kontakte HIOA.
Fagforbundet er positiv
I følge Fagbladet er også Fagforbundet positiv. – Vi ønsker den yrkesfaglige veien (Y-veien) velkommen. Vi vet at studenter som går Y-veien, er svært dyktige og meget velansette i arbeidslivet, sier Mette Henriksen Aas, leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun mener det er en anerkjennelse av fagarbeidernes kompetanse, og at et slikt tilbud gir større mulighet for karriereutvikling for barne- og ungdomsarbeideren.
Fagarbeider. Skjermdump fra Fagbladet 22.1.17 [khh]
Y-vei. Skjermdump fra Fagbladet 22.1.17 [khh]Se nettavisen Khrono sin omtale av saken fire dager etter jeg skrev denne blogg-posten.
Etter lang ventetid og utsettelser foreligger endelig høringsutkastet Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det ble offentliggjort i formiddag. Høringsfristen på den reviderte rammeplanen er 20.januar 2017. De aktuelle dokumentene finnes på Kunnskapsdepartementet her. Se også pressemeldingen.
Høringsutkast Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver [skjermdump fra KDs nettsider/khh].
Digitale medier og verktøy i barnehagen – mer forpliktende formuleringer
Jeg merker meg at det foreliggende høringsutkastet har tatt inn mer forpliktende formuleringer knyttet til barnas og de ansattes bruk av digitale verktøy. Dette er en stor forbedring fra den foreliggende rammeplanen som sier at «Barn bør (min understrekning) få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap»
Barnehagens digitale praksis
Avsnittet Barnehagens digitale praksis er plassert under forskriftens kapittel 4, Barnehagens arbeidsmåter. Her kan vi lese:
HiOAs nye videreutdanning Læringsmiljø og pedagogisk ledels (LPL) (30 studiepoeng) startet i dag. Videreutdanningen er et deltidsstudium på masternivå for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Tilbudet skal bidra til å styrke og avklare den pedagogiske lederens rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere. 31 studenter deltar studieåret 2016-17. I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre et utviklingsarbeid på eget arbeidssted.
Pål Tanggard, LENT (foto: khh)
Appreciative inquiry (AI)
Som et forslag til verktøy i dette utviklingsarbeidet ble studentene i dag presentert for metoden appreciative inquiry ved Pål Tanggard, LENT. LENT er Norges største fagmiljø innen prosessledelse og styrkebasert utviklingsarbeid. «Vi trives best i spenningsfeltet mellom nyeste teori og siste praksis, og kombinerer disse i møte med kunders behov og ønske» (ref. LENTs nettsider).
AI kan kort beskrives som en metode for å kunne fokusere på det positive i en organisasjon, f.eks. barnehagen. Vi har mange historier om organisasjonen vi jobber i. Hva ønsker vi å fokusere på. Og, – når fungerer vi som mest optimalt?
Med tittelen Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? spør jeg om barnehagelærere utdannes med den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? Mitt svar er nei.
Mye er ved det samme
Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Første Stegs mainummer (2/2016), innleder jeg slik:
15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne teknologi i barnehagelærerutdanningen. Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjonsutdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage.
Faksimile Første Steg 2/16 [khh].I dagens artikkelen bruker jeg flere av de samme argumentene som da jeg skrev om samme tema og etterspurte digital kompetanse i utdanning og barnehage – altså for 15 år siden! Det kan synes som barnehagesektoren har stått ganske stille i disse årene.
Det er store variasjoner rundt om i norske barnehager hva gjelder bruk av teknologi og de ansattes kompetanse – to elementer som henger tett sammen. I et tidligere blogg-innlegg, Barnehagemonitor 2015 – barnehagenorges digitale tilstand, løfter jeg fram den siste barnehagemonitoren som bl.a. sier at det har vært en satsing på utstyr og Internett i barnehagene, sammenliknet med monitoren i 2013. Men det kan virke som om tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. Fortsatt ønsker de fleste å lære mer om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene i barnehagens pedagogiske arbeid. Andelen som trenger et digitalt kompetanseløft er den samme som 2 år tidligere.
Faksimile Første steg 2/2016 [khh].
Digital profesjonskompetanse
I artikkelen skriver jeg med henvisning til Barnehagemonitoren 2013 (2015-utgaven var ikke publisert da mitt manus ble ferdigstilt):
En profesjonsutøver som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. […]. Manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren som begrenser bruken av digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeidet mest (Jacobsen, mfl. 2013)*.
Digital kompetanse er mer enn verktøy-kunnskap ispedd entusiasme for bruk av digitale medier og verktøy. I stadig flere sammenhenger, bl.a. i Marianne Undheims master-oppgave som jeg blogger om her, brukes denne modellen til å forklare og argumentere for at digital kompetanse inngår i en helhet. Den som skal bruke teknologi i en gitt kontekst må også inneha pedagogisk kompetanse og innsikt i det faget eller kunnskapsområdet som inngår i den aktuelle konteksten.
TPACK-modellen (Koehler,mf. 2014**; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].
Barnehagelærerutdanningenes rolle
Den digitale kompetansebyggingen må starte i utdanningen. Det er et soleklart ansvar som barnehagelærerutdanningene må ta – primært i grunnutdanningen. I tillegg må det satser på videreutdanninger som kan styrke den digitale kompetansen til de som allerede jobber i barnehagen. I artikkelen peker jeg på ulike årsaker til at den digitale tilstanden er som den er i utdanningen og hvilke grep som må tas.
Klar til bruk!
Jeg avslutter artikkelen slik:
Det er som kjent vanskelig å spå framtiden. Imidlertid kan vi med rimelig sikkerhet fastslå at framtidens barnehagelærerutdanning og barnehage vil være i endring – også hva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk.
Skjermdump fra Facebook (khh)
—
*Jacobsen, H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning.
** Koehler, M. J., Mishra, P., Kereluik, K., Shin, T. S., & Graham, C. R. (2014). The technological pedagogical content knowledge framework. In J.M. Specter, M.D. Merrill, J. Elen, & M.J. Bishop (Eds.), Handbook of research on educational communications and technology (pp. 101-111). Springer New York. DOI: DOI 10.1007/978-1-4614-3185-5_9
Det er to år siden den første monitoren for barnehager ble lansert, Barnehagemonitor 2013. Dagens monitor er gjennomført av Helle Jacobsen (Prosjektleder), Trine Kofoed (Seniorrådgiver) og Massimo Loi (Forsker).
Skjermdump/khh fra Helle Jacobsens gjennomgang av hovedfunnene.
