Marianne Undheims (2015) masteroppgave «Digitale fortellinger og barnehagelærernes kompetanse» tar for seg barnehagelærernes teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse når de involverer barnehagens 0-6-åringer i produksjon av digitale fortellinger.
Mål og teorigrunnlag
Formålet med studien har vært å bidra til å fylle begrepet digital kompetanse med innhold for barnehagen, med vekt på digitale fortellinger.Studiens teoretiske rammeverk bygger på Mishra og Koehlers teknologisk pedagogisk
fagkompetanse (TPACK), narrativ teori, multimodal kommunikasjonsteori og
sosiokulturell læringsteori.
Figur 4: TPACK-modellen (Koehler mfl. 2014; Mishra og Koehler 2006, 2008) kobler sammen personalets teknologiske, pedagogiske og faglige kompetanse [skjermdump/khh fra Undheim 2015:18].Fire barnehagelærere bleintervjuet om erfaringer med å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger. Disse barnehagelærernes refleksjoner og begrunnelser for egne valg og handlinger når de skaper
digitale fortellinger sammen med barna er analysert og satt ord på for å konseptualisere kompetansen deres.
Forskningsfunn
Undheims funn viser at barnehagelærerne framhever det pedagogiske og teknologiske på bekostning av det faglige, og de legger liten eller ingen vekt på narrativ kompetanse.
Mitt bidrag til feltet er en konkretisering av TPACK-modellen med den digitale fortellingen som mediet, med hovedvekt på en konkretisering av den faglige kompetansen. Modellen tydeliggjør den sammensatte kompetansen som jeg mener barnehageansatte trenger for å involvere barna i produksjon av digitale fortellinger: pedagogisk, faglig og teknologisk kompetanse.
Denne sammensatte kompetansen kan ivaretas av enkelt personer, eller som distribuert kunnskap i ei personalgruppe. Det handler om å se mulighetene og ha evne til å gjennomføre prosessen på en litt annen og mindre omfattende måte – det handler om så mye mer enn «bare» det teknologiske. «En skal ha litt bredde for å få det hele i mål» (Undheim 2015: I, 55,79).
En aktiv forfatter
Marianne Undheim har bl.a. skrevet bøkene Del gleder – digital kompetanse i barnehagen (2011, ny utgave 2015) og Hvorfor har blå striper på armen? Temaperioder og prosjektarbeid med barnehagebarn (2015). Begge er gode bruksbøker beregnet både på studenter og barnehageansatte. Undheim bidro også med artikkelen Digitale fortellinger i barnehagen, i Haug, K. H., Jamissen, G. & Ohlmann, C. (Red.). (2012). Digitalt fortalte historier: Refleksjon for læring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Digitalisering står på agendaen til min arbeidsplass HiOA. Endelig! – vil mange av oss si som har arbeidet med bruk av digitale medier og verktøy i læringsprosessen i mange år. Det er selvfølgelig mange hensyn som skal tas i en slik prosess, noe oppslag og debattinnlegg i vår uavhengig nyhetsavis Khrono viser. Drahjelp fra ledelsen er nødvendig, noe også Norgesuniversitetet (2015) påpeker i sin siste Digital tilstand i høyere utdanning.Norgesuniversitetet anbefaler at utdanningsledelsen på alle nivåer arbeider mer systematisk for å utvikle digitale læringsformer. Det kjennes da betryggende at toppledelsen ved HiOA går for digitalisering, bl.a. slik det framkommer i Khrono-artikkelen Slik vil vi jobbe med digitalisering.
Digital stillstand eller digital framgang
I den pågående digitaliseringsprosessen er det viktig at man ikke glemmer det betydelige arbeidet med digitale verktøy og medier som er gjort – og som fortsatt utføres daglig lokalt rundt om på HiOAs fakulteter og institutter. Der både lærere og studenter, ofte ved å benytte lavterskelutstyr, legger ned en stor arbeidsinnsats for å ruste seg for morgendagens behov. Anerkjennes ikke dette, og tas inn i den pågående digitaliseringsprosessen, kan HiOAs digitale framtid like gjerne bli preget av digital stillstand som innovasjon og framgang.
grensesnitt egen blogg
Digital historiefortelling
Vi utdanner ikke profesjonelle filmskapere – i alle fall ikke på dette instituttet, pleier jeg å si til barnehagelærerstudenter med «høye skuldre» og snev av prestasjonsangst under arbeid med Digital historiefortelling (DH), en arbeidsmåte for dokumentasjon og refleksjon der selve fortellingen er det viktigste, dog «innpakket» i et digitalt, multimodalt språk. Det var Grete Jamissen, Medieseksjonen, som satte det hele igang ved HiOA allerede i 2006. Selv har jeg i årene etter fått anledning til å gjennomføre en stort antall DH-workshops på HiOAs mange institutter, etter BYOD (Bring Your Own Device)-prinsippet. Gjennom prosjektet WeVideo og digital historiefortelling på HiOA tar vi nå dette videre.
Flipped classroom
Jeg tror mine ord til studentene over, ment som et velmenende råd, også kan gjelde for oss ansatte. For lærere som har undervist på «gamlemåten» over flere 10-år vil sannsynligvis også ha ganske høy skuldre når nye undervisningsformater skal tas i bruk. Ikke bare erfarer jeg at undervisningstradisjonene våre er en utfordring, like utfordrende er det bildet mange av oss har om at når forelesningene våre «går til filmen», ja, da må de være proffe.
Flipped classroom er for tiden «hot». HiOA-skolen ved Seksjon for digital kompetanse, arrangerte nylig en kursrekke i omvendt klasserom med tilhørende relevante verktøy. Dyktige kurslederne som til daglig arbeider med digital kompetanse i lærerutdanningene, loset en fullsatt datalab. gjennom kurset. Verktøyene vi lærte om lastes inn på egen maskin og læreren arbeider i sitt lokalmiljø med videoproduksjonen, evt. med veiledning fra et kollega-team.
Mye mer
I dette blogg-innlegget kunne jeg også skrevet om andre digitale tilnærminger som det finnes mye erfaring og kompetanse på lokalt; bruk av blogg; medstudentrespons; «klikkere» (stemningsmålere); samtekst- og øvrige samhandlingsfunksjonaliteter i digitale læringsplattformer; læringssti; wiki, digitale tavler; digitale skrive-/responsgrupper; studenters utvikling av multiple choic, mv.
Lavterskelutstyr nødvendig for digital overrisling
Jeg har stor tro på lavterskelutstyr, f.eks. for videoopptak på egen datamaskin, uten nødvendigvis mange tekniske finesser. Det viktigste er tross alt fortellingen (f.eks. lærerens forlesning). Motsatsen er «Learning Labs» av ymse slag, med greenscreen- o.a. mer profesjonelle muligheter, etterarbeid av forelesningsvideoene, mv. Jeg tror likevel de færreste av oss vitenskapelig ansatte ønsker å gå denne veien for å skulle produsere egne videoforelesninger. Jeg tror at jo lengre unna den lokale settingen selve produksjonen ligger, jo høyere er terskelen for å gjøre det. Og hva med kapasitet og kostnader? Hvor mange sentrale produksjonsenheter skal institusjonen ha? Hva er akseptabel ventetid for læreren som vil benytte seg av slike (mer eller mindre) sentraliserte tjenester? Men for all del, slike læringsverksteder kan ha sin berettigelse, men da som et alternativ blant flere og som supplement til lokale initiativ.
Skal vi få til digital overrisling i hele høgskolen anbefaler jeg HiOAs toppledelse – og CAP Gemini, som jeg forstår nå er satt til å lede HiOAs digitaliseringsprosess – dette til tross for protester – se nærmere på det digitaliseringsarbeidet som gjøres og den kompetanse fakulteter og institutter allerede besitter.
Jeg ser fram til en demokratisk digitaliseringsprosess der alle stemmer blir lyttet til.
Dagens Barn og unge på tvers-konferanse viser et stort mangfold hva gjelder tverrfaglige tilnærminger til barn og unge. 20 minutters innlegg fra foredragsholderne ga innsyn i temaer spenner fra «Arkitektur og pedagogikk på tvers» ved Randi Evenstad og Birger Dahl til «Sårbar ungdom mellom velferdstjenester» ved Ida Hydle og Lars B. Kristoffersen.
Utsnitt fra programmet
Foredragsholdere
Barnevernets nestor, forsker emeritus Kari Killen, NOVA, holdt er glitrende foredrag med tittelen «Felles teoretisk grunnlag for profesjoner som møter barn og foreldre i sitt arbeid».
Kristin Danielsen Wolf fra Institutt for barnhagelærerutdanning, under presentasjon av «Små barns spontane forestillinger og lek i barnehagen.
Lærerikt og en viktig møteplass
Det er viktig at fagfolk møtes på tvers med tanke på samarbeid om hovedpersonene: barn og unge. Alt i alt var dette en svært lærerik dag som viser hvor viktig det er å samarbeide – på tvers!
HiOAs magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus, 16/17, lå i posthylla min i dag. Her får vi bl.a. et intervju med student Martine Lindgren Mulelid (24) som går sitt tredje år i bachelorutdanning, barnehagelærer, og som jobber i barnehage ved siden av studiene. Martine forteller hvordan folk undervurderer yrket som barnehagelærer og som tror at jobben i barnehagen dreier seg om kun å leke med, og passe på barna, og at hun jobber der mens hun venter på noe bedre.
Yrkesstolthet
Når hun skal oppsummere med ett ord forskjellen på å jobbe som assistent i barnehage og jobbe som barnehagelærer og pedagogisk leder, velger hun ordet yrkesstolthet og sier at hun gjennom utdanningen har forstått hvilket viktig samfunnsoppdrag barnehagelærere har.
Martine oppsummerer slik hvorfor arbeid i barnehagen er bra:
Faglært vs. ufaglært
Martines 6 grunner for å være utdannet barnehagelærer framfor å jobbe som ufaglært i barnehagen lyder slik:
(Alle 3 bilder er avfotografering av Magasin for studiesøkere til Høgskolen i Oslo og Akershus, 16/17/khh).
Læring i og av praksis har vært og er fortsatt en vesentlig del av menneskets læring. Erfaringer arbeidstakere gjør er viktig for yrkesutøvelsen der og da, og de bidrar til å utvikle faget. Men dette er prosesser som ikke går av seg selv, men krever bevissthet om bl.a. organisering og deling. Billett sier:
How those experiences are organized, made accessible, supported and engaged with shapes their effectiveness. To optimise that learning, the use of practice curriculum, practice pedagogies and individuals effortfully engaging what they know, can do and value are necessary.
Arbeidsplassen: en legitim læringsarena
Stephen Billett konkluderte med følgende
Arbeidsplassen er en legitim læringsarena
Læring på arbeidsplassen bør utnyttes bedre
Det er nødvendig å utvikle egne læreplaner og pedagogisk tilnærming
Arbeidstakeren/studenten må posisjoneres som en interdependent learners – not independent learners – uansett om de er engasjert med hverandre, teksten, teknologien eller andre redskaper
So what? Stephen Billett’s konklusjon (klikk for større bilde). Foto: khh
Systematisk tilnærming
Billett presenterte tabeller der han hadde systematisert ulike, sentrale elementer å ta i betraktning når man arbeider med læring i praksis:
Kommer bomull fra et dyr eller fra en plante? Billets plansje presentert i foredrag 27.11.15 på HiOA. Foto: khh
I en tid man kun kjente til materialet ull – og vi visste jo hvor ulla kom fra – kunne man ikke uten videre vite at bomull ikke kom fra dyr, men fra en plante. Kan dette være et bilde på ulike kunnskapsformer i høyere utdanning, at erfaringslæring og «skolsk» læring komme fra ulike kilder, men at de er like verdifulle i et høyere utdanningsløp/profesjonsutdanning?
Billett’s foredrag på HiOA kan også ses som et verdifullt bidrag inn i prosessen om HiOAs framtidige universitetsstatus, hvor flere, bl.a. professor og representant i HiOA-styret, Anton Havnes, er bekymret for en ensidig satsing på forskning.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
I dagens VG roper jeg et varsko om bruk av apper i barnehagen som innebærer at man kan dokumentere barnets aktiviteter gjennom dagen – og kontinuerlig feede de foresatte. Takk til gode diskusjoner i et studentkull på Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, utløst av medieoppslag om saken, f.eks. Foreldre følger barnehagedagen fra time til time. Studentene tydeliggjorde sin skepsis til dette fenomenet. Det inspirerte meg til denne meningsytringen. Hurra for våkne studenter som er med på å sette dagsorden for framtidens barnehage!
Verdens Gang 15.september 2015 [digital faksimile:khh]
Positiv til bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen
Jeg har over en 15-årsperiode skrevet, diskutert, presentert og forsøkt å påvirke studenter, barnehageansatte, kolleger i høyere utdanning, barnehageeiere og barnehagemyndigheten til å se betydningen av at også digitale medier og verktøy må inngå som en naturlig del av pedagogisk arbeid med små barn. Se f.eks. kronikken Data også i barnehagen publisert i Aftenposten i 2006. Siden den tid er mine digitale interesser spisset mot bruk av digital historiefortelling som et redskap for dokumentasjon, refleksjon og læring – både blant barn og voksne i barnehagen. Det har hele tiden vært viktig for meg å ha et edruelig blikk på i hvilke sammenhenger digitale verktøy og medier skal benyttes – og hvor de ikke egner seg.
Digital profesjonskompetanse
Digital profesjonskompetanse handler om at voksne ser mulighetene i digitale verktøy og også vurderer hvilken hensikt den profesjonelle barnehagelæreren har med å introdusere dem for ungene. Digital profesjonskompetanse handler med andre ord mye om mål og mening med det vi inviterer barnehagebarna inn i. Det innebærer også at den profesjonelle yrkesutøveren må vite når digitale verktøy ikke egner seg, – når skjermene skal skrus av!
Teknologiske nyvinninger
De siste par 10-år har det skjedd en rivende utvikling i enkle, billige, og dermed tilgjengelige digitale verktøy. Det kan være utfordrende for barnehagelæreren å navigere i dette landskapet i hyppig endring. Valg av og bruk av apper, som slike jeg beskriver i dagens meningsytring, mener jeg ikke hører hjemme verken i barnehage eller skole.
Høring i lærerutdanningene – vold og seksuelle overgrep mot barn
Framtidens barnehage har behov for ansatte med kompetanse til å oppdage vold mot barn. Kunnskapsdepartementet vil at alle kandidater fra lærerutdanningene skal ha kunnskaper og ferdigheter til å håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Det foreslås derfor endringer i § 2 i rammeplanene for lærerutdanningene, herunder barnehagelærerutdanningen (for grunnskolelærerutdanningen skal læringsutbyttebeskrivelser i tråd med det som foreslås for de øvrige lærerutdanningene innarbeides i høringsutkast til nye rammeplan for grunnskolelærerutdanningen).
Endringsforslagene som gjelder barnehagelærerutdanningen
Endringsforslagene i Rammeplan for barnehagelærerutdanning [skjermdump: khh, 11.9.15].
