MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialer, men vil også oppfordres til å delta i innsamling og bearbeiding av data. Selv om det foreligger data, vil vi oppfordre studentene til å delta på alle deler av en forskningsprosess. Aktuelle metoder for datainnsamling er videoopptak i klasserom, intervjuer og videre bearbeiding av videomateriale og transkribering. 

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.22.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

ILUKS – Innovative lærerstudenter: Undervisningsdesign for kunnskapsbasert studentaktivitet

ILUKS – er et forsknings- og utviklingsprosjekt om teknologistøttet studentaktiv læring i lærerutdanningen. Prosjektet er finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir) – Program for studentaktiv læring. ILUKS skal bidra til en bedre praksisopplæring for lærerstudenter ved å utvikle koblinger mellom teori og praksis gjennom studentaktive arbeidsmåter. Lærerstudentene skal, både i praksisperiodene og som ferdig utdannede lærere, praktisere yrket i en skole der LK20 forventer elevaktiv læring. Det er derfor viktig at lærerutdanningen forbereder lærerstudenter på å kunne legge til rette for elevaktivitet i klasserommet.

I prosjektet skal det utvikles og prøves ut en digital kunnskapsbase og en digital kommunikasjonsplattform som skal støtte lærerstudenters profesjonsutvikling og arbeid i praksis. Prosjektet er tverrfaglig og sentralt i prosjektet står teknologistøttet student aktiv læring og lærerstudenters profesjonsutvikling.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Profesjonsutvikling og læring i arbeidslivet – Hvordan bruker lærere i skolen digital teknologi i veiledning?
  • Elevaktiv læring i skolen – Hvordan legge til rette for elevaktivitet i klasserommet?
  • Teknologistøttet studentaktiv læring – Hvordan integreres digitale verktøy i studentaktive undervisningsdesign?

Foreliggende data

I ILUKS planlegges innsamling av data høst 2022 og høst 2023. Vi gjennomfører intervju, observasjoner, dokumentinnsamling og planlegger videoopptak av utvalgte aktiviteter.  I tillegg har vi gjennomført systematiske litteratursøk hvor aktuell litteratur om elevaktiv læring er identifisert.  Etter avtale kan deler av datamaterialet gjøres tilgjengelig for masterstudenter.

Masterstudenter kan også samle inn data selv i form av f.eks. digitale intervju.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til 1–2 oppgaver og studentene kan skrive alene, eller sammen i gruppe på to eller tre. ILUKS kan veilede 1–2 studentoppgaver.

Aktuelle fag

Prosjektet et tverrfaglig og kan kobles til flere fagområder.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder for mer informasjon:

Kristin Børte, Seniorforsker, SLATE – Centre for the Science of Learning and Technology, Universitetet i Bergen og Førsteamanuensis II, OsloMet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

e-post:  kristin.borte@uib.no

Mer informasjon om ILUKS-prosjektet finnes på egen nettside:

https://slate.uib.no/projects/iluks

Prosjektarbeid på Kjenn skole

Hvordan går lærere fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert?

Kjenn skole i Lørenskog har vært gjennom store endringer de siste tre årene. Skolen begynte med iPad og Teams allerede i 2017. Året etter la skolen om tidsplanen for å legge til rette for tverrfaglige prosjekter. Siden den gangen har elevene hatt tre prosjekter i året. Hvert prosjekt varer i tolv uker, og elevene har fem timer i uka på skolen til å jobbe med dette.

Kjenn har ikke innført en oppskrift på prosjektarbeid utenfra. I stedet har lærerne prøvd å utvikle en egen metode. Her har lærerne latt seg inspirere av ulike tverrfaglige metoder, som problembasert læring, storyline og klassisk prosjektarbeid. Skolen er opptatt av at elevene skal beherske flest mulig uttrykksformer, og at de skal være aktive og bidra til innholdet i prosjektene. I tillegg er det søkelys på å lage tverrfaglige koblinger utenfor prosjektene.

Kjenn er en stor ungdomsskole med omlag 480 elever. Lærerne er organisert i smålag på tre lærere, som er kontaktlærere for to klasser. Smålaga møtes i trinn, som har trinnledere som igjen møter ledelsen i «Pedagogisk Utvalg». PU er kjernen i utviklingsarbeidet og samtalen om elevprosjektene.

Overgangen fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert har vært tidkrevende og utfordrende. Ikke alle lærere ønsker å jobbe med prosjekt. Samtidig har innføringene av de nye læreplanene vært en viktig begrunnelse for utviklingen på Kjenn. Lærerne ønsker å finne en modell for prosjekt, og arbeider med en pedagogisk plattform. Prosjektmetoden er fortsatt i støpeskjea.

Forslag til tema/problemstillinger

Omleggingen på Kjenn favner om flere ulike problemstillinger innen profesjonspedagogikk, fagdidaktikk og generell didaktikk. Masterstudenter kan studere Kjenn fra flere vinkler:

  • Læreplanteori og translasjonsteori: hvordan er sentrale styringssignaler og forskrifter tolket og forstått og tatt i bruk på Kjenn? Hvilke aktører har tolket disse, og hvordan er de videreformidlet?
  • Hvordan inngår ulike fag i de tverrfaglige prosjektene? Hvordan tolkes fag- og timefordelingen i de tverrfaglige sammensetningene, og hva skal til for at elevene får faglig utbytte i prosjektene?
  • Hvilke trender innen skoleutvikling og politikk har inspirert utviklingsarbeidet på Kjenn? Hva er sammenhengen mellom progressivisme, dybdelæring og digitalisering?
  • Hvordan utvikles lærernes praksisteori? Hvordan endrer profesjonsfellesskapets begrunnelse for bruk av prosjektarbeidsmetoder enkeltlæreres didaktiske begrunnelser i klasserommet?
  • Hvilke didaktiske tradisjoner kommer til uttrykk i utviklingsarbeidet på Kjenn? Hvordan påvirkes tradisjonene av en kompetansebasert læreplan og prosjektarbeid?
  • Hvilken rolle har digitaliseringen spilt i omleggingen fra en tradisjonell skole til en prosjektskole?

Foreliggende data

Siden 2017 har trinnmøter og PU- møter blitt dokumentert i referater i OneNote. Vi har også gjennomført undersøkelser om prosjektmetoden blant elever og lærere i Forms, i tillegg til 5- faktor og elevundersøkelsen. Masterstudenter vil få tilgang til dette materialet. Skriftlig data kan suppleres ved å observere praksis, samt intervjue lærere, elever og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjenn skole?

Etter avtale. Studenter kan skrive oppgaver i grupper eller individuelt.

Aktuelle fag

Alle fag og fagdidaktiske problemstillinger er aktuelle, spesielt fag som er mye representert i de tverrfaglige prosjektene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Kjenn skole, sender en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Øystein Imsen, inspektør

oysims@lorenskog.kommune.no