En undersøkelse av nærværseffekter i et kunstnerisk utviklingsarbeid
Hanne Kjærland Olsen
I mitt masterarbeid har jeg laget en forestilling for elever på andre og tredje trinn på småskolen. Gjennom hodetelefoner fikk elevene høre Ranveigs personlige historie. Hun forteller om en barndom i bygda Kåfjord i Finnmark under andre verdenskrig. Fra 1943–44 lå Tirpitz i Kåfjord. Det var ett av de to største slagskipene i nazistenes flåte. Den lille bygda med rundt 200 innbyggere ble dermed også hjem for 15.000–20.000 tyske soldater.
I arbeidet med forestilling utforsket jeg nærværseffekter – den følelsen du får av at noen er tilstede selv om du vet at de ikke er det – det er den følelsen vi forsøker å skape når vi jobber med nærværseffekter. For å forstå nærværseffekter har jeg tatt utgangspunkt i arbeid av Josette Féral, professor i drama, men også teori fra narrativ podkast og radiotradisjon.
Høsten 2018 var jeg på et seminar om podkast arrangert av Dramatikkens hus. Der holdt journalist Sindre Leganger foredraget Å berøre gjennnom øret, som dette masterarbeidet henter sin tittel fra. Leganger beskrev virkemidler han bruker for å trigge lytterens fantasi. Slik oppsummerte han godt hva man prøver å få til i en narrativ podkasttradisjon. Jeg mener vi langt på vei kan si at det er nettopp nærværseffekter man forsøker å skape.
Som forskningsprosjekt har dette vært et kunstnerisk utviklingsarbeid. I hjerte av et kunstnerisk utviklingsarbeid står den kunstneriske praksisen. Forskningen skjer i og gjennom praksisen. Dette får konsekvenser for hvordan formidlingen av forskningen kan og bør foregå. Podkasten du får høre her er en del av utforskingen av det kunstneriske arbeidet. Det er ikke meningen å gjøre rede for prosessen eller fortolke funnene. Den står sammen med den kunstneriske praksisen og det skriftlige arbeidet, men også for seg selv.
I denne podkasten hører du:
- Ranveig.
- Eirik Audunson Skaar. Kunstner som i sine arbeider har undersøkt krigsminner, deriblant Tirpitz-platene.
- Musikk laget av Ole Gustav Klevberg.