En kvalitativ og kvantitativ undersøkelse.
Loubna Jarrari
Temaet i denne masteravhandlingen er hukommelsestegning, det er en undersøkelse som går ut på å tegne bilder fra hukommelsen. Dette var en undersøkelse som var utført på ca. 20 studenter i ulik alder, og med ulike ferdigheter innen tegning. I min masteravhandling blir det også tatt opp ulike problematikk som oppstår under prosessen/ tegneundersøkelsen, hvorfor det er slik og hvorfor kan denne teknikken være viktig i et skoleperspektiv.
Hva er hukommelsestegning? Begrepet ble definert av Paul Gauguin som at «det handler om å vende deres blikk innover, fokusere på deres opplevelse og hvordan de har forstått virkeligheten «(…) Jeg tegner ikke det jeg ser, men det jeg så». Her tolker jeg at hukommelsestegning handler om å forsøke å få kunnskap fra indre opplevelser (Munch, 2018).
Min problemstillign var formulert slik: I hvilken grad er det en kobling mellom selvopplevd tegneferdighet og visuell hukommelse?
Problematikken som jeg tar opp i avhandlingen er de jeg mener er med på å belyse problemstillingen min:
- Hvorfor misliker øynene våres detaljerte omgivelser?
- Hva var lettest å huske i denne tegneundersøkelsen?
- Hva kjennetegner det å glemme raskest?
- Hjelper det å gjenta ting?
- Hvordan lagre informasjon i hukommelsen?
- Hvordan kan vi hente opp informasjonen fra hukommelsen?
- Hjelper lek å forbedre hukommelsen?
Hukommelsestegninger prosess
Det praktiske arbeidet som jeg presenterer er den samme undersøkelse som mine tidligere deltakere utførte. Teknikker som utnyttes her er tegning (papir og blyant). Det som er hensikten med denne undersøkelsen er å se hva visuell hukommelse har å tilby oss, og hvilke muligheter og relevans det har for skolen. Undersøkelsen er bygd opp slik at jeg observerer bildene fra en PowerPoint som jeg har satt opp. Bildene var sortert fra 2D til 3D, altså fra tegnede bilder opp mot realistiske bilder gjennom en skjerm.
Tegneprosessen viser startfase, slutten av fasen og hvordan hukommelsen har modnet underveis. Her var tidsrammen på 1 min på observasjon og 5 min på å formidle dette ned.
Geometriske former 2D – før og etter
Første utprøvingen var kaotisk, elementene var rotete. Øynene var ikke vant med slike trekk og det forvirret hjernen i å formidle disse geometriske formene. Selv om det er former vi kjenner til, men med små detaljer kan det påvirke helheten.
Den siste utprøvingen faller elementene på plass. Etter en ukes praktisering begynner sporene å sette seg i hjernen. Det er fortsatt noen små ting som forstyrrer hjernen, men i helhet så er tegningen nesten identisk til originalbildet.
Geometriske former 3D – før og etter
I denne utprøvingen ser vi en stor forbedring. På bilde til venstre så slet jeg med volum, perspektiv og skyggelegging.
Her var jeg heller opphengt i detaljer og omgivelsene rundt. Etter flere dagers trening begynte ting å gi mening, ved å assosiere det med sommeren. Hver gang jeg prøvde å utfordre meg selv, visualiserte jeg det i hode først også tegnet jeg det ned.
Natur 2D – før og etter
Natur 3D – før og etter
Øverst på bildet var uklare karakterer eller udefinerte former som kom svakt frem. Men fokuset på første bildet var plasseringen og hvordan ting stod i forhold med hverandre. Til venstre ser vi omgivelsen mer detaljert med mange lag av linjer for å skape volum og former.
I utprøvinger nederst var jeg mest opptatt av å få til formen, her er det kun omrisset. Bildet til venstre ble veldig tynn, fikk frem volum med enkle linjer. På bildet til høyre ble det i en viss grad forbedring i tegningen. Det ble mer fokus på detaljene rundt grenene, og mindre fokus på formene og omrisset som på første bildet.
Logoer – før og etter
Kjente figurer – før og etter
Denne prosessen var mest frustrerende av dem alle. Figurene er fabulert og enkle å huske, men var en utfordrende i å formidle. Noe var fått til bra på Mickey, men kunne ikke huske hvordan nesen og øynene var plassert. Bildet til venstre var det beste jeg kunne få til. Jeg oppfatter forenklende former veldig utfordrende. Sporene er vanskelig å få det til, men er ikke umulig å mestre. Her ser vi også at jeg tegnet svake hjelpelinjer og deretter grove linjer over på grunn av usikkerheten.
Ord og symboler – før og etter
På første bildet så ser vi at her får jeg frem 8 ord og 9 symboler av 13 totalt. Undersøkelsen var lett å klare etter mange forsøk. Bilde høyre viser forbedringene – 11 elementer og 7 ord. Uansett hvor mange ganger jeg skriver ordene ned, klarer ikke å memorisere dem. Det kan være fordi ordene mangler det visuelle utrykket. Når symbolene ble observert kunne jeg visualisere dem i hodet. Det som jeg legger merke til er omplasseringen jeg gjør i tegningene, men de første elementene forblir høyt oppe.
Grunnen til at symbolene ikke var så utfordrende i motsetning til ordene Kan tyde på at symbolene inneholder: stramme, logiske og geometriske former som vi velger å knytte med våre tidligere kjennskap til dem.
Stilleben – før og etter
Å observere fra det offentlige rom har sine utfordringer. En fordel med stilleben er at det er opp til deg selv å velge hva man ønsker å studere. Stilleben er mer i livet i motsetning til et flatt, stramt bilde. For meg står man fritt til å endre synsvinkelen når som helst, men ulempen med det kan det ødelegge bilde i hode når man er i bevegelse. Jeg opplever denne studien som en fordel fordi, objektenes form er lettere å se. Det er noen former som jeg ser at det gjentar seg flere ganger som: ovale, rektangulær, sylinder, kjegleformede eller kombinasjoner av disse elementene. Dette er noe vi alle er kjent med gjennom ulike livserfaringer.
Her var jeg mer opptatt av objekter og perspektiv, ikke så opphengt av detaljer. Jeg oppdaget noen ting underveis og det var på grunn av hvit bakgrunn. Bakgrunnen fikk meg til å rette min oppmerksomhet mot objektene
Hvilken betydning har dette i et skoleperspektiv?
Hvorfor visuell hukommelsestegning? Visuell hukommelsestegning er et verktøy i seg selv og spiller for det meste en viktig rolle for vår kognitive utvikling. Det kan hjelpe oss å lære å skrive og tenke kreativt, utvikle koordinering av hånd-øye, finpusse analytiske ferdigheter og konseptualisere ideer.
Prosessbok
Her er prosessbok som viser alle fasene fra dag 1 til dag 7. Denne prosessboken gjør lett å kunne se tilbake til starten hvordan jeg formidlet strekene mine ned på arket, sammenlignet med slutten av undersøkelsen. Noe er sensurert på grunn av opphavsrett.
Kilder: Munch, E. (2018). Med lukkede øynene – Gauguin & Munch. Hentet 17. Februar 2018 fra: https://munchmuseet.no/utstillinger/med-lukkede-%C3%B8yne-gauguin-og-munch