Undervisningsplanlegging i Kunst og håndverk

– blant lærere med ulik grad av formell kompetanse

Cecilie Hagland


Forside av masteroppgave med lenke til sammendrag.

Om lag halvparten av lærerne som underviser i Kunst og håndverk i grunnskolen mangler fordypning i faget. Gjennom intervjuer av et utvalg lærere med ulik grad av formell fagkompetanse, har masterprosjektets hensikt vært å finne ut mer om hvordan lærerne planlegger sin undervisning samt deres holdninger rundt fagkompetanse i Kunst og håndverk. Den praktisk-estetiske komponenten utgjør en kommentar til det skriftlige arbeidet. Oppgavens sammendrag/abstract finner du ved å trykke på bildet av forsiden til venstre. Oppgaven i sin helhet vil bli publisert på https://oda.hioa.no/nb/.

Oversiktsbilde av det praktisk-estetiske arbeidet. Motiv med bokstaver utført i pointillisme og broderiteknikker som samlet blir Kunst & håndverk.

Det praktisk-estetiske arbeidets tilknytning til undersøkelsen

Blant momentene som fremkommer av undersøkelsen er informantenes uttalelser rundt et manglende faglig samarbeid mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet i Kunst og håndverk. En av informantene forteller at lærerne på småskoletrinnet stort sett blir «overlatt til seg selv», og faglærerne gir uttrykk for at elevene i overgangen til mellomtrinnet mangler grunnleggende ferdigheter de skulle ha oppnådd gjennom småskoletrinnet.

Informantenes syn på betydningen av formell kompetanse i grunnskolen ser ut til å korrelere med deres egen grad av formelle kompetanse. Jo høyere grad av formell kompetanse, jo større krav til formell kompetanse mener informanten det burde være for å undervise i faget. Flere av informantene betoner viktigheten av fagkompetanse på «høyere trinn» for å sikre elevenes progresjon i faget. Et helhetlig syn på fagets oppbygning og progresjon gjennom hele skoleløpet synes å være best ivaretatt blant informantene med høyest grad av formell kompetanse.

Disse perspektivene fra undersøkelsen samt dagens praksissituasjon hvor om lag halvparten av lærerne mangler formell kompetanse danner utgangspunktet for det praktisk-estetiske arbeidet. Visualisering av ‘Kunst og håndverk’ hvor kun øverste halvdel av bokstavene er tydelig konstruert, illustrerer skillet mellom småskoletrinnet og mellomtrinnet samt hvor tyngdepunktet for den formelle kompetansen blant lærerne i grunnskolen er plassert.

Utprøvinger av broderiteknikker. Bildet er lenket til mer informasjon om idéutvikling og arbeidsprosess.

Mer informasjon om idéutvikling og arbeidsprosess finner du ved å trykke på bildet til venstre.

Montering av det praktisk-estetiske arbeidet på snorer festet med klesklyper.
Montering av verket slik det ville fremstått ved en fysisk utstilling.

Pointillisme

Flere årsaker ligger til grunn for valget om å benytte pointillisme som teknikk. For å illustrere ordet ‘Kunst’ ønsket jeg en teknikk som refererer til begrepet, og valget falt ned på en maleteknikk som representant for billedkunsttradisjonen. Pointillismen med sine mange små punkter som til sammen utgjør et helhetlig motiv, gjenspeiler også hvordan læreplanen med sine bestanddeler i sum også utgjør det helhetlige fagperspektivet. Bokstavene er malt med baksiden av en pensel på akvarellpapir. Tegnet & er malt med Q-tips på olje/akrylpapir. Akrylmaling i primærfargene samt hvitt er benyttet for å oppnå de ulike fargevalørene.

Broderi

Broderi er valgt som representant for den faglige håndverkstradisjonen. Teknikken ble videreført mellom generasjoner i hjemmene i århundrer før håndarbeid ble innlemmet i skolen og har vært en del av den historiske fagtradisjonen vår frem til i dag. Med det omfangsrike repertoaret av sømteknikker, bunnstoffer og tråder, byr broderiet på et mangfold av skapende uttrykk, variasjon og vanskelighetsgrader. Broderi gir dermed også gode muligheter for dybdelæring, som eksemplifiseres gjennom bruken av forskjellige sømteknikker i det praktisk-estetiske arbeidet.