Silje Stokka
Klikk på bilde for å lese hele sammendraget.
Sammendrag
Utforsking blir aktualisert gjennom Kunnskapsløftet 2020 som viser til at elevene i større grad skal utforske i undervisningen. Formålet med masteravhandlingen var å bli kjent med hvilke erfaringer lærere har med utforskende prosesser. Med dette som utgangspunktet er problemstillingen: Hvordan kan utforskende prosesser benyttes i praktisk trearbeid i grunnskolen og hvilke begrunnelser ligger til grunn?
Funnene avdekker ulike utfordringer og refleksjoner knyttet til det å utforske i trearbeid. Til tross for at utforskende prosesser i trearbeid ble oppfattet til dels krevende for elevene, ved at de må ha tilstrekkelig med kunnskap og ferdigheter, ser informantene mange viktige gevinster for at elevene skal utforske i trearbeid. Elevenes mestring og refleksjon blir spesielt fremhevet. Gjennom at de får funnet ut noe de selv lurer på kan faget bli mer spennende og motiverende for elevene. Det kommer også frem at elevene i utforskende prosesser i større grad må reflektere og oppøve seg evne til problemløsning.
Når masteravhandlingen blir publisert kan den søkes opp og leses her.
Mitt praktiske estetiske prosjekt fungerer som en kommentar til den skriftlige delen av masteravhandlingen hvor jeg tar fore meg min egen utforskende prosess i trearbeid.
Utforsking
Utforsking er noe jeg har hatt et forhold til lenge. Ikke nødvendigvis alltid bevisst men jeg har alltid vært av den nysgjerrige typen. Jeg liker å finne ut av ting og teste meg selv på hvor vidt det er mulig å gjennomføre nye påfunn. Min bakgrunn som naturfagslærer har nok også gjort meg oppmerksom på ulike modeller man kan nytte seg av i møte med utforskende prosesser. Dette har nok også vært med å prege mitt syn på hvordan utforsking kan se ut i trearbeid, og i Kunst og håndverk generelt. Med min bakgrunn fra naturfaget har det derfor vært spennende å lære og se, mer konkret, hvordan man kan utforske i skapende prosesser i trearbeid, hvor det tidligere ikke nødvendigvis har vært et særlig bevisst fokus på dette.
Om Prosjektet
I arbeidet med det praktiske har jeg hele tiden hatt i den skriftlige delen av masteravhandlingen i bakhodet. Jeg har dermed fått to parallelle innfallsvinkler til det å arbeide utforskende i trearbeid: (1) Lærernes refleksjoner og utfordringer i grunnskolen knyttet til utforskende prosesser i trearbeid og (2) min egen utforskende prosess med keisersmelleren i eik. Min egen utforskende prosess har vært viktig for å bedre forstå̊ informantenes refleksjoner. Jeg tror også at det er nødvendig å ha erfart problematikken selv for å forstå̊ den best mulig. For meg, i den praktiske delen av masteravhandlingen, handlet utforsking om å finne ut hvordan jeg kan lage Keisersmelleren i tre og gjøre den til et estetisk uttrykk. I dette ligger det også at jeg ønsker å fremheve Keisersmelleren som art.
Keisersmeller – Elater ferrugineus Linnaeus
Keisersmelleren er en type smellerbille som er kritisk truet som art i Norge. Den kan minne om Eikeblodsmeller men er mye større og har en kraftigere kroppsform. Keisersmelleren er matte og kan variere i fargen, fra helt rustrøde til sjeldne tilfeller av helt sorte biller. Det er også vanlig at arten forekommer med sort hode og rustrøde dekkvinger slik den blir fremstilt i denne utstillingen. Keisersmelleren blir mellom 16-25mm lang og er en preditor. Den lever av larver, biller og andre mindre insekter. Keisersmelleren lever i gamle uthulte trær, og kan ofte finnes i gamle eiketrær. Les mer om Keisersmelleren her.
Klikk på bilde for å se full størrelse på Flickr
Klikk her for å se flere bilder av Keisersmeller.
Fordi jeg ønsket å fremheve og hedre Keisersmelleren som art har det å velge materialer vært en viktig del av prosessen. Fordi Keisersmelleren blant annet lever i gamle eiketre og dekkvingende kan minne om strukturen man finner i eik, har det vært et naturlig valg å lage dekkvinger i eik. Jeg hadde likevel et ønske om å ikke måtte imortere eik fra utlandet. For meg ville det blitt dobbelmoral. Utrydningstruede arter er et tegn på et økosystem i ubalanse. Det handler dermed om bærekraft i økosystemet, og det vil derfor være rart å ikke tenke bærekraft i en større sammenheng også. I området hvor jeg bor på sørvest-landet har vi flere eikeskoger. Det ble derfor et mål å få tak i lokalt treverk. Naboen min er tredreiemester og eier et småbruk hvor det der i blant er skog med eik. Han har følgt meg gjennom hele masteravhandlingen og vært en viktig støttespiller. Gjennom han fikk jeg tak i et lokalt eikeemne til dekkvingene. Hodet, ben og følehorn er laget av gjenbruksmaterialer. Hodet ble laget av en gjenværende rest fra noe som hadde vært et gammelt bord i valnøtt. Ben og følehorn ble skjært ut fra en avkappet gammel eikelist som skulle kastes. Ved å gjenbruke og nytte lokalt treverk tar man hensyn til samfunnet og forvalter naturen på en god måte. Denne type holdninger tenker jeg også er i Keisersmellerens ånd og er ett skritt i riktig retning for å ivareta arter som står i fare for å dø ut.
Min prosessvideo
Keisersmeller i tre
Keisersmelleren i tre er rundt 26 centimenter lang og åtte centimeter bred, følehorn og ben kommer i tillegg til dette. Billen er laget på mål og er forstørret rundt hundre ganger. Den består av to store hoveddeler: hode og dekkvinger, hvor hodet er laget i valnøtt mens dekkvingene er i eik. Dette er for å gi hodet et mørkere uttrykk slik mange Keisersmellere har. Hoveddelene er forbundet med en stor tapp i eik.
Følehornene er laget i eik. De er skjært til med en liten baufil etter mål og deretter pusset godt. Følehornene er tappet inn i hodet med en vinkel på 55 grader.
Hodet er dreiet i ett treemne og deretter saget og pusset til. Det er tappet inn to følehorn og to ben, samt en tapp som gir forbindelse med dekkvingene. På det bredeste går hodet på utsiden av dekkvingene og gir en naturlig overgang til bakdel.
Hvert eikeben har to hengslende ledd. Leddene er tappet sammen og har to små tapper på én og en halv og to millimeter som går tvers gjennom. Bena varierer i lengde slik at hvert par med ben blir helt unike.
Dekkvingene et dreiet i ett treemne og deretter saget og pusset til. Treemnet er limt sammen av to deler og gir dermed et naturlig skille mellom de to dekkvingene. Det er brukt kjerneved som gir et flott mønster i strukturen på treverket.
Når jeg har utforsket har jeg hele tiden måtte reflektere, planlegge og justere meg, samt at jeg noen ganger trengte tid og måtte sove på ideer og avgjørelser. Når man lese gjennom prosessdagboken får man virkelig se hvor mange ganger jeg, i løpet av min utforskende prosess med Keisersmelleren, har ombestemt meg og endret planer. Det er ikke rent få ganger. Jeg har virkelig måttet reflektert over valgene mine og har ofte måttet justert meg etter utfordringer og erfaringer jeg har gjort underveis.
Prosessdagbok
Klikk på utvidelsesknappen i høyre hjørne for fullskjerm