Skapergledens muligheter

Kunst- og håndverklæreres forståelse og koblinger til folkehelse og livsmestring

Emma Kristina Blomberg


Foto av malt bilde. Detalje som viser øyene og tekstur i malingen

Mitt praktisk estetiske prosjekt fungerer som en kommentar til min masteroppgave og tar for seg min egne skaperglede i en maleprosess. Med utgangspunkt i tilfeldighet som katalysator til en kreativ prosess har mine bilder vokst frem og blitt til noe helt eget.

Min skaperglede

Jeg finner min skaperglede i mine egendefinerte rammebetingelser; når jeg har et problem å løse eller når jeg får være i en prosess. Jeg vurderer materialer, tid og rom i forhold til den kommende utfordringen. Jeg besitter en del teknisk kunnskap i forhold til akrylmaleri, men utfordrer denne kunnskapen med tilfeldighetene i trykkene. Dette egendefinerte formatet vekker min nysgjerrighet og stimulerer mitt engasjement og min utforskertrang. Prosessen har vært en progresjon der min forståelse og kunnskap har blitt utvidet. Motivasjonen har hele tiden vært vedlikeholdt gjennom problemstillinger som måtte løses underveis, for eksempel vurdering av fargepalett, penselføring eller komposisjon.

Bakgrunn for prosjektet

Tidligere har jeg undersøkt hvordan tilfeldigheter i maleøvelser kunne være en katalysator, og en inspirasjon til en skapende prosess. I den prosessen endte jeg med å bruke akryl til hva jeg har valgt å kalle Rorschach-trykk. Hermann Rorschach oppfant en terapimetode på begynnelsen av 1900-tallet. Gjennom å studere hvordan pasienten leste symmetriske bilder av tusjflekker (blekkflekk-testen) kunne en ifølge Rorschach avgjøre hvilken personlighetstype en hadde eller om en led av en psykose (Searls, 2017). Blekkflekkene sin visuelle referanse har siden den gang blitt gjenskapt både i kunsten og populærkulturen.

Foto fra egen utstilling. Stor hvit vegg med bilder. Viser prosess fra idémyldring, idéutvikling og sluttresultat. Sluttresultatet er symmetriske portrett.
Bilde fra utstilling av tidligere prosjekt som var utgangspunktet for denne utforskning 2019

Mine Rorschach-trykk blir laget av akryl, gjennom å tilfeldig legge malingsflekker på den ene siden av et lerret for å så brette duken sammen på midten. Etter mange utprøvinger i ulike størrelser og fargekombinasjoner så jeg plutselig et tydelig symmetrisk ansikt i et av trykkene. Idéen om å utforske symmetriske portrett ble født og det var der den undersøkelsen endte. Neste steg var å sammenføye det symmetriske portrettet med Rorschach-trykket. Det er her dette prosjektet startet.

Prosess

I prosessen og utforskningen er der jeg trives aller best. Øyeblikket hvor jeg løfter det brettede lerretet for å se hvordan trykket og mønsteret har blitt er pirrende spennende. Vurderingen og avveiningen hvor jeg eventuelt kan plassere ansikt. Avgjørelsen må komme raskt, akrylen tørker fort.

Jeg fjerner overflødig maling og prøver å jevne ut teksturen der jeg kan se for meg at et dobbelt ansikt kan plasseres. Digitalt lager jeg et symmetrisk bilde som jeg justerer for å passe inn på bildet. I bildekarusellen under viser jeg et utvalg av utprøvinger fra prosessen.

IMG_9185
Bildekarusell som viser prosess og noen utprøvinger. For hvert bilde som lages, lærer jeg meg noe nytt.

I min master har jeg drøftet hvordan skaperglede i kunst og håndverk kan spille en sentral rolle for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, med spesiell hensyn til psykisk uhelse. Sett i lyset av Rorschach sin psykoanalytiske metode med symmetriske former kan en tolke mine sluttprodukt med et annet blikk. Symmetriske portretter kan minne om refleksjon i en speil som også kan gi assosiasjoner til å studere seg selv på et dypere nivå. De tilfeldige formene som dannes mulighet for å legge sin egne mening i tolkningen.

«Refleksjon»

Maleri i akryl som viser et symmetrisk trykk og symmetrisk portrett.
«Refleksjon», akryl på lerret, 56×56 cm

Refleksjon er et av mine første store bilder. Det jeg syntes fungerte godt var luften og avstandene i motivet og at linjer gjentok seg. For eksempel øyebrynene og øyevippene danner linjer som repeterer andre linjer som har oppstått i trykket. Forgrunn og bakgrunn er mange steder på samme nivå slik at illusjonen av at portrettet og trykket hører sammen.

«Palindrom»

Maleri i akryl som viser et symmetrisk trykk og symmetrisk portrett.
«Palindrom», akryl på lerret, 50×50 cm

I Palindrom har jeg prøvd å gjenta tidligere elementer fra andre bilder som etter min mening har fungert. Fragmentering av portrettet har i dette bilde blitt utfordret litt lenger enn i Refleksjon.

«Selvbilde»

Maleri i akryl som viser et symmetrisk trykk og symmetrisk portrett.
«Selvbilde», akryl på lerret, 70×70 cm

I Selvbilde har jeg undersøkt hvor mye et portrett kan fragmenteres. Når blir det for vanskelig å lese et ansikt? Denne komposisjonen utfordrer beskueren til å fylle tomrommet.

Skissebok

For å vedlikeholde kontakten mellom hånd og hode prøver jeg å tegne og male mye når jeg er i en prosess. Skissene jeg lager er ikke nødvendigvis direkte koblet til mitt prosjekt. Jeg prøver også og gå på kroki når jeg har mulighet. Hele tiden øver jeg meg på komposisjon, penselføring og fargepalett. Her viser jeg fram min skissebok (uten inspirasjonsbilder pga av rettigheter til bildene) og et lite utvalg av krokitegninger.

IMG_9288
Bildekarusell som viser innhold i skissebok

Sammendrag masteroppgave

Forside på egen masteroppgave.

Begrepet skaperglede aktualiseres i anledning at opplæringsloven og LK20 skal knyttes tettere sammen. Formålet med masteroppgaven er å understreke betydningen av skapende arbeid for mennesket. Avhandlingen tar for seg to ulike temaer innen samme område, og har derfor to problemstillinger: 1) Hvordan forstår lærere skaperglede i kunst og håndverk? 2) Hvordan kan skaperglede i faget kunst og håndverk spille en sentral rolle for det tverrfaglige tema folkehelse og livsmestring?

Hovedkonklusjonene viser at informantene har ulike forståelser av begrepet og fenomenet skaperglede. For å gi rom til skapergleden må oppgavene i undervisningen være mer åpne slik at elevene er aktive i sin læring. Skapergleden bør ikke havne i en diskusjon om å være et av ytterpunktene «kos eller faglighet», skapergleden er mellomveien. Gleden ved å skape får eleven gjennom kunnskap, progresjon, engasjement og utforskning. Gjennom å tilrettelegge for flow, og at elevene kan være med og definere sine egne mål, kan kunst og håndverk spille en sentral rolle for folkehelse og livsmestring.

Hele sammendraget kan du lese hvis du klikker på bildet til venstre

Kilde:

Searls, Damion. (2017). Can We Trust the Rorschach test? The Guardian. Retrieved from https://www.theguardian.com/science/2017/feb/21/rorschach-test-inkblots-history