En studie i hvordan ressurser kan utnyttes – med mål om å fremme tilknytning til ting og skape bevissthet rundt forbruk
Deepa Veronica Andersen
Denne masteroppgaven er skrevet med den hensikt å belyse at det kan være problematisk å se redesign som en rask og enkel måte å skaffe noe nytt. Den praktiske undersøkelsen har derfor fokus på å finne muligheter for å lage solide og varige produkter av brukt olastoff, med mål om å beholde dem lenge. Arbeidet springer ut fra følgende problemstilling:
Hvordan kan jeg som forbruker utnytte brukt jeansmateriale som en ressurs i arbeid med redesign? Målet med arbeidet er å fremme tilknytning til ting og skape bevissthet rundt forbruk.
Det praktiske arbeidet viste at det kan være problematisk å vurdere ressursutnyttelsen ved å se på det fysiske resultatet isolert og jeg konkluderer med at redesign handler om mye mer enn materiale og teknikk. Møtet med håndverksprosessen har gitt meg økt forståelse for hvordan ting henger sammen, noe som gjør at jeg verdsetter materialer og ting i større grad. Ved å bruke god tid og være engasjert i arbeidet har dette ført til en nær relasjon mellom meg og mine produkter. Med dette ser jeg redesign som et verktøy for holdningsarbeid på lik linje som jeg ser det som en praktisk aktivitet knyttet til et produkt.
Forundersøkelsen
Arbeidet med forundersøkelsen har som formål å bli kjent med materialet og undersøke egnet bruksområde og teknikk. Jeg benyttet mønsterkonstruksjon i arbeid med å lage et forkle. Utforming av en turbukse ble gjort ved å justere størrelsen og bruke elementer fra en jeans om igjen. Her ble tekstilet satt inn med bivoks i et forsøk på å utvide materialets egenskaper, slik at buksen skulle egne seg bedre på tur. Furoshiki og kaffefilter lagde jeg med mål om å finne løsninger for å erstatte engangsprodukter. Gjennom arbeidet med et bærenett fant jeg en metode for å klippe jeans i remser og lage snor som deretter kan brukes i arbeid med knyteteknikk. Denne metoden la grunnlag for det videre arbeidet.
Undersøkelsen
I undersøkelsen var målet å finne muligheter for å benytte jeanssnor i ulike produkter. Ved å lage et planteoppheng ble det sett på jeanssnorens egnethet i mønsterbasert makramé. Snorens tålegrense når det kommer til vekt ble deretter testet i arbeidet med å lage en hengestol. Knyteteknikkens formende egenskaper kombinert med andre håndverksmetoder ble undersøkt videre i arbeid med en kjole.
Planteoppheng
I arbeid med planteopphenget ble det fokusert på å undersøke jeanssnorens egnethet i arbeid med mønsterbasert makramé. Jeg ønsket å kombinere det praktiske med det estetiske ved å lage et dekorativt element, samtidig som det har en funksjon. Her tok jeg utgangspunkt i en oppskrift fra boken Makrame: dekorative og kreative knuter av Fanny Zedenius. Dette for å få forståelse for hvordan ulike teknikker fungerer sammen. Med ønske om å sette mitt eget preg på arbeidet valgte jeg å gjøre noen justeringer i oppskriften. Å ta utgangspunkt i en oppskrift gjorde at jeg i større grad kunne fokusere på det taktile i prosessen, samtidig som jeg lærte mye som ble viktig for mitt videre arbeid.
Hengestol
Arbeidet med hengestolen hadde fokus på å undersøke jeanssnorens tåleevne når den blir utsatt for vekt. Her var målet å lage en stol som kan benyttes både inne og ute, og som enkelt kan flyttes rundt etter behov. Jeg ønsket at det estetiske uttrykket skulle være minimalistisk og enkelt, noe som preget valg av knuter og måten stolen er montert med kun fire bærende tau. I utgangspunktet skulle stolen bli en del større, men den fungerer likevel fint til både meg og venner selv om den endte med å bli litt mindre enn først tenkt.
Kjole
I arbeid med kjolen hadde jeg fokus på å undersøke hvordan ulike knuter kan skape form og tilpasse et plagg til kropp, samt se på muligheter for å benytte jeansmaterialet i produkter ment for en mer sofistikert setting. Her ble det benyttet ulike knyteteknikker for å formgi venstre forstykke og stroppen bak på høyre side. Høyre forstykke er sydd sammen av to mønsterdeler som deretter er rynket med vekselvise rynkesting inn mot midten. Skjørtet er deretter laget av paneler, sydd sammen med fransk søm, hvor det er tredd jeanssnor i sømmene for å gi det en litt stivere utsvinget fasong.
Prosessbok
Underveis har jeg dokumentert det praktiske arbeidet i en prosessbok. Her er det lett å gå tilbake dersom jeg skal lage et produkt på nytt eller dersom jeg skulle trenge å sjekke ut hvordan jeg utførte et steg i prosessen.
Klikk for å se hele prosessboken (Inspirasjonsbilder er sladdet grunnet regler om opphavsrett).
#tilknytningtilting
I etterkant av den skriftlige innleveringen har jeg arbeidet med et prosjekt på Instagram hvor jeg har tatt i bruk #tilknytningtilting. Her har jeg oppfordret forbrukere til å dele sine historier rundt hva som gir dem tilknytning til tingene de omgir seg med. Bidragene er samlet under høydepunkter i stories. Min vei underveis i prosessen er også delt via min Instragramfeed. Dette er gjort med et ønske om å gjøre refleksjoner knyttet til min masteroppgave tilgjengelig for flere.
Klikk for å bli sendt videre til min Instragramprofil Strykdesign.
