En kvalitativ undersøkelse av tre læreres undervisningspraksis i Kunst, design og arkitektur
Elisabeth Haugland Lindberg
Utgangspunktet for denne avhandlingen er en påstand fra førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge Åsta Rimstad, om at det dominerer en håndverkstradisjon i de praktisk-estetiske fagene og at samtidskunsten fortsatt er fraværende fra dagens undervisning (UiT Norges arktiske universitet, 2015). Dette ble grunnlaget for undersøkelse av undervisningspraksis knyttet til samtidskunst på utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur (KDA) i den videregående skolen. Vektlegging av samtidskunst i den videregående skolen, samt mulige årsaksforklaringer til hvorfor det eventuelt undervises lite i samtidskunst, blir også undersøkt. Dette blir utforsket for å kunne finne muligheter for aktualisering, gjennom kartlegging av mangler og utfordringer som dukker opp i møtet med samtidskunstundervisning.
Med dette som utgangspunkt har jeg undersøkt følgende problemstilling:
Hva kan undervisning i samtidskunst være og hvordan kan samtidskunstens egenskaper tilgjengeliggjøres for undervisning?
I tillegg til en temporal avgrensning kan samtidskunsten defineres ut fra en rekke egenskaper (tendenser), som kan ses i både det visuelle kunstfeltet og i scenekunst (Aure & Bergaust, 2015, s. 11-17; Danbolt, 2014, kap. 4, 7-8). Egenskapene jeg har benyttet i min avhandling og mitt praktisk-estetiske arbeid er: post-medium-tilstanden, det kontekstsensitive, appropriering, dokumentar og arkiv, deltakelse, relasjonell estetikk og det sosiale, globalisering og geopolitikk, sanselighetens område, kroppen og samtidig eller samfunnsaktuell tematikk.
Mitt praktisk-estetiske arbeid knyttes til den andre delen av problemstillingen: hvordan kan samtidskunstens egenskaper tilgjengeliggjøres for undervisning?
I den praktisk-estetiske delen av undersøkelsen blir to metoder benyttet og kombinert. Disse to metodene er research through art (Frayling, 1993) og reflection-on-action (Schön, 1987). Metodene blir brukt for å kunne beskrive på best mulig måte den praktisk-estetiske prosessen i eget skapende arbeid med samtidskunstens egenskaper, og kommer til uttrykk i prosessmappen som ligger nederst på bloggsiden.
Mitt praktisk-estetiske arbeid er i grenseland mellom det å være en kommentar til den skriftlige avhandlingen og mulige løsningsforslag til hvordan det kan arbeides med samtidskunstens egenskaper i undervisning.
Utstillingen blir vist i kronologisk rekkefølge og følger samme oppsettet som blir benyttet i både masteravhandlingen og prosessmappen.
Først vil de ni utvalgte egenskapene i samtidskunsten presenteres, med kort oppsummering om hva hver egenskap innebærer, i tillegg til det praktisk-estetiske arbeidet. Videre vil sluttproduktet presenteres, med en kort tekst om maleriet og hvilke egenskaper som har blitt kombinert. Utdypende beskrivelser og refleksjoner finnes i prosessmappen.
Post-medium-tilstanden
Post-medium-tilstanden innebærer at mediet fortsatt har betydning, men at det ikke lenger er enerådende premiss for kunst, eller en entydig meningsbærende i seg selv (Krauss, 1999; Aure & Bergaust, 2015, s. 11). Altså kan ikke valg av medium i seg selv være tilstrekkelig som begrunnelse eller utgangspunkt for kunst. Karakteristikk på dagens kunst er å benytte en kombinasjon av medier, noe som ble utgangspunktet for mitt praktisk-estetiske arbeid (Danbolt, 2014, s. 16; Rimstad, 2014, s. 6).
Det kontekstsensitive
Det kontekstsensitive som egenskap i samtidskunsten går ut på hvordan kontekst ikke kun er med på å skape kunsten, men også hvordan sammenhengen et verk står i har betydning for hvordan verket oppfattes (Aure & Bergaust, 2014, s. 12-13). Her trekkes Marcel Duchamps kunstverk Fountain (1917) frem som eksempel, noe som ble utgangspunktet for mitt praktisk-estetiske arbeid.
Appropriering
Appropriering vil si å ta i bruk materiale som allerede finnes, både i og utenfor kunstfeltet, for så å la dette inngå i nye verk (Aure & Bergaust, 2015, s. 13).
De amerikanske kunsthistorikerne Jean Robertson og Craig McDaniel (2010, s. 18) omtaler dagens appropriasjonskunst på denne måten, «Appropriation artists comb both art history and vernacular culture for found objects, styles, images, subjects and compositions and recombine details here and there into eclectic visual pastiches».
Til denne egenskapen var mitt fokus å vise tydelig appropriering, uten å fokusere for mye på innholdet i maleriet. Samtidig var intensjonen å ta utgangspunkt i et kjent kunstverk, slik at betrakteren enkelt kunne gjenkjenne appropriering som egenskap i mitt praktisk-estetiske arbeid.
Dokumentar og arkiv
Dokumentar og arkiv i samtidskunsten er egenskaper som kan favne flere ulike aspekter. Dokumentar i kunsten kan være alt fra fotografier som nærmer seg det journalistiske, til mockumentary som vil si videoer som gir inntrykk av å være dokumentarer, selv om innholdet er fiktivt. Arkiv i samtidskunsten kan gjerne inneholde en kombinasjon av reelle og fiktive opplysninger, dokumenter og lignende, som presenteres i et arkiv-format (Aure & Bergaust, 2015, s. 14-15). Den fiktive kortfilmen Whateverest (2012) ble utgangspunktet for mitt maleri.
Deltakelse, relasjonell estetikk og det sosiale
Deltakelse, relasjonell estetikk og det sosiale i samtidskunsten omhandler blant annet det Nicholas Bourriaud beskriver om relasjonell estetikk, det sosiale og deltakende i kunsten (Bourriaud 2007; Aure & Bergaust, 2015, s. 15). Kunstverk sees nå mer ut fra de mellommenneskelige relasjonene de forestiller, produserer og fremkaller (Bourriaud, 2007, s. 18). Innenfor denne egenskapen er det altså et fokus på mellommenneskelige relasjoner og møtene som kunsten kan tilrettelegge for (Danbolt, 2014, s. 53).
Intensjonen i dette maleriet var å la publikum tegne på bildet på utstillingen, for å fremkalle det deltakende aspektet i samtidskunsten.
Globalisering og geopolitikk
Globalisering og geopolitikk som egenskap i samtidskunsten omhandler globalisering og utvikling av kunstfeltet gjennom blant annet kunstbiennaler. Kunstnere, verk og institusjoner som presenteres representerer ofte ulike kulturelle kontekster, og har ofte sin bakgrunn i andre tradisjoner enn det vestlige kunstbegrepet. Samtidig er det debatt rundt om kunstbiennalene faktisk representerer et reelt mangfold, eller om det fortsatt opereres med en vestlig modell for kunst (Aure & Bergaust, 2015, s. 16). Fremstillingen av denne egenskapen ble i stor grad konseptuell, og intensjonen var å vise ulike kulturer og vår tolkning av kunstverk med grunnlag i vår egen kulturelle bakgrunn.
Sanselighetens område
Sanselighetens område i samtidskunsten er beskrevet ut fra estetisk teori, nærmere bestemt Gernot Böhmes utvidede estetikkbegrep (Aure & Bergaust, 2015, s. 16-17; Böhme, 2008, s. 526-530).
Ifølge Böhme har kunsten en estetikk som ikke er dekkende for dagens kunstretninger, da estetikken ble utviklet overfor den klassiske kunsten. Dermed er estetikken knyttet til samtidskunsten mangelfull (Böhme, 2008, s. 530). Han mener også at mennesket trenger en estetikk relatert til menneskets forhold til naturen, ikke bare gjennom naturvitenskapen, men gjennom kroppslig, sanselig erfaring (Aure & Bergaust, 2015, s. 17; Böhme, 2008, s. 530). Naturen ble utgangspunktet for dette maleriet, som er malt med modelleringspasta. Intensjonen var at publikum på utstillingen kunne føle maleriet uten å se det, gjennom å dekke til maleriet med en boks som man kunne stikke hånda inn i.
Kroppen
Menneskekroppen har lenge vært portrettert i kunsten, men kroppen i en samtidskunstkontekst innebærer andre rammer enn det vi kan se i den klassiske kunsten. Kroppen har lenge vært forbundet med religion, nasjon og politiske oppfatninger, som uttrykk for identitet. I dagens samfunn er ikke dette lenger definerende for menneskets identitet, og kroppen som sjeldent er god nok i seg selv er det eneste som står igjen (Danbolt, 2014, s. 60). Kroppen i samtidskunsten knyttes ofte til ulik tematikk som sykdom, seksualitet og annen samfunnsaktuell tematikk. Likevel trenger det ikke nødvendigvis å være en tilstedeværelse av selve menneskekroppen i samtidskunstverk, som ble utgangspunktet for mitt maleri.
Samtidig eller samfunnsaktuell tematikk
Samtidig eller samfunnsaktuell tematikk er en egenskap som kan ses i samtidskunsten, ofte gjennom samfunnskritisk kunst. Den samfunnskritiske kunsten er i dag mer subtil enn det den var på 1960- og 1970-tallet, ikke fordi kunstnerne i dag er mindre engasjerte, men fordi de vil gi betrakteren mulighet til å reflektere over kunstverket (Danbolt, 2014, s. 114-118). Danbolt (2014, s. 124) mener at kunstverk som har et for tydelig budskap vil bli like fort glemt som en løst gåte, men at kunstverk som er mindre tydelige gir betrakteren mulighet til å arbeide seg frem til en løsning. Denne løsningen vil kontinuerlig være åpen for revurderinger og omtolkninger, og vil dermed huskes bedre av betrakteren.
Danbolt (2014, s. 137-138) trekker frem at massemedia spiller en avgjørende rolle i dagens samfunn, og kan få stor makt og påvirkninger over våre vurderinger, avgjørelser og politikken vi velger å støtte.
Det samtidige og samfunnsaktuelle temaet koronapandemien ble utgangspunkt for mitt maleri.
Sluttprodukt
I denne delen av den praktisk-estetiske utforskningen hadde jeg som mål å kombinere flere av samtidskunstens egenskaper i ett maleri. Jeg valgte å ta utgangspunkt i egenskapen samtidig eller samfunnsaktuell tematikk, da det er hensiktsmessig å arbeide ut fra et samtidig og samfunnsaktuelt tema. Ved å ta utgangspunkt i et konkret tema, var det lettere å skulle inkorporere andre egenskaper underveis i utforskningen.
I sluttproduktet har jeg anvendt tre av samtidskunstens egenskaper: samtidig eller samfunnsaktuell tematikk, appropriering og post-medium-tilstanden.
Maleriet tar for seg det samfunnsaktuelle temaet «social distancing», hvor approprieringselementer er inspirert av kunstneren Damien Hirsts installasjonsverk.
Maleriet er 50x70cm. Akrylmaling og plast på lerret.
Samtidskunstens egenskaper kan tilgjengeliggjøres for undervisning ved å anvende dem i praktisk-estetisk arbeid. Ved å arbeide konkret med hver enkelt egenskap, eller en kombinasjon av egenskapene, i eget praktisk-estetisk arbeid, kan elevene få en dypere forståelse for den teoretiske forankringen som ligger til grunn for egenskapene.
Prosessmappe
Prosessmappen inneholder utdypende informasjon om prosessen, samt refleksjoner knyttet til maleriene og arbeid med samtidskunstens egenskaper på KDA.
Kilder referert til i denne utstillingsteksten:
Aure, V. & Bergaust, K. (2015). Estetisk praksis og samfunn: tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk. I Aure, V. & Bergaust, K. (Red.), Estetikk og samfunn: Tekster mellom samtidskunst og kunstdidaktikk (s. 7-33). Bergen: Fagbokforlaget.
Borgli, K. (Produsent & Regissør). (2012). Whateverest [Kortfilm]. Norge: Storyline Studios.
Bourriaud, N. (2007). Relasjonell estetikk. (B. Christensen-Scheel, Trans.). Oslo: Pax.
Böhme, G. (2008). “Innføring” fra Aisthetik. Vorlesungen über Ästhetik als allgemeine Wahrnehmungslehre. I K. Bale & A. Bø-Rygg (Red.), Estetisk teori. En antologi (s. 519-532). Oslo: Universitetsforlaget.
Danbolt, G. (2014). Frå modernisme til det kontemporære: tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Oslo: Samlaget.
Duchamp, M. (1917). Fountain [Porselen]. Hentet fra: https://www.tate.org.uk/art/artworks/duchamp-fountain-t07573
Frayling, C. J. (1993). Research in Art and Design. Royal College of Art Research Papers, 1(1), s. 1-5.
Krauss, R. (1999). «A Voyage on the North Sea»: art in the age of the post-medium condition. London: Thames & Hudson. Hentet 18. november 2019 fra:
https://artecontemporaneaeahc.files.wordpress.com/2016/10/krauss_voyage-on-the-north-sea.pdf
Rimstad, Å. (2014). Teikn- og meiningsskaping i studentars arbeid med installasjonar (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Tromsø). Hentet 31. oktober 2018 fra: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/7658/thesis.pdf?sequence=2&isAllowed=y
Robertson, J. & McDaniel, C. (2010). Themes of Contemporary Art: Visual Art After 1980 (2. utg.). New York: Oxford University Press.
Schön, D. (1987). Educating the reflective practitioner. California: Jossey-Bass Inc.
UiT Norges arktiske universitet (2015, 04. mai). Fortsatt strikking, tresleiver og keramikkopper. Hentet fra: https://forskning.no/uit-norges-arktiske-universitet-kunst-og-litteratur- skole-og-utdanning/fortsatt-strikking-tresleiver-og-keramikkopper/496935