Samspill mellom plantefarging og maskinstrikk

Utvikling av kunnskap i to tekstile håndverksteknikker

Kristin Bredesen

Hvorfor valgte jeg akkurat dette?

Det å skape noe gjennom et håndverk har ikke bare vært noe jeg har drevet med opp gjennom oppveksten for å kjenne på følelsen av mestring, men det har også gitt en meditativ følelse. I løpet av de to, tre siste årene har jeg blitt mer bevisst på at det å skape noe gjennom praktisk arbeid har gitt en form for ro. I hele mitt liv har det praktisk, skapende arbeidet vært en viktig del av meg. Da jeg var fire år satt jeg og lekte med knappenåler på mormors sybord. Før skolestart lærte jeg å strikke og sy, og det var ulike tekstiler jeg trivdes best å jobbe med. Når jeg tenker tilbake til da jeg var barn, er det som jeg kan kjenne lukten av alle stoffene vi hadde i et skap på arbeidsrommet. Ullbuksene som mormor strikket på sin strikkemaskin var gode å ha når man gikk i barnehagen, og farmors strikkegenser var det ekstra stas å ha på seg fordi den hadde mønster med hester. Selv om en strikkegenser klødde, ble nysgjerrigheten vekket, og jeg begynte tidlig å tenke på hvordan ulike plagg lages og forundret meg over at en sau kunne bli til en varm, blå vinterjakke. 

Forside til oppgaven samspill mellom plantefarging og maskinstrikk.
Last ned sammendrag av denne oppgaven

Forelskelsen i praktisk, skapende arbeid har også dominert mine utdanningsvalg og har blitt en del av min identitet opp gjennom årene. Gjennom utdanning som faglærer for design, kunst og håndverk har jeg oppdaget nye sider ved både materialene som brukes og produkter som skapes. Å se hvordan man kan benytte materialene man har utforsket til å skape noe, har vært viktig for meg. Det finnes ikke noe sluttpunkt innenfor kunnskap om tekstil. Spørsmålene jeg stilte da jeg tok fatt på denne masteroppgaven var: Hva nytt kunne jeg lære, hvordan kunne jeg utvide den kunnskapen jeg hadde og hvordan kunne min nyervervede kunnskap gi nytte for omverden?

Nysgjerrigheten med å lære noe nytt og utvide kunnskapen har vært en stor motivasjonsfaktor. Jeg ville skaffe meg kunnskap om prosessen ved plantefarging, og deretter ville jeg skape noe av produktene jeg hadde laget til å utforske et annet verktøy jeg hadde lite kunnskap om, nemlig maskinstrikking. 

Prosessbok som viser hvordan jeg utviklet kunnskap om de to tekstile håndverkteknikkene.
Trykk på bilde for å spille av video. Videoen viser hvordan vaiden forandrer farget, når garnet kommer i kontakt med oksygen.
Trykk på bilde for å spille av video. Videoen viser hvordan garnet som ikke er innfarget med farge hele veien danner et mønster maskinstrikkede.
Halsene har blitt maskkinstrikket med to ulike strikkefastheter, den til venstre med en strikkefasthet på fire. Halsen er plantefarget med krapp og kochenille. Halsen til høyre med strikkefasthet 10 og er plantefarget med krapp og er overfarget med reseda Kanten på halsen med strikkefasthet ti har en hullkant.
Sjal, som er maskinstrikket med ulike type fargeemner.
Sjalet er maskinstrikket med strikkefasthet 4 og er uten kant. Sjalet er plantefarget med indigo.
Sjalet plantefarget med indigo.
Kanten på sjalet er uten hullkant og er makinstrikket med strikkefasthet fire. Jo oftere man dyppet garnet i fargebadet med indigo, jo mørkere farge fikk man.
Garnet på sjalet er plantefarget med krapp.
  • På enden av sjalet er det brukt hullkant.
  • På enden av sjalet er det brukt hulkant.
Sjalet er plantefarget med krapp, og har en strikkefasthet på fire. På kanten av sjalet er det benyttet hullkant. Med ulik temperaturendring gjør at garnet får ulik oransje nyanser, hvor man tydelig ser dette på tuppen av sjalet. Den lyseste nyanse av oransje har hatt en temperatur på 65 grader.
Sjalet er plantefarget med kochenille og er overfarget med indigo.
  • Nærbilde av maskinstrikket sjal
  • Nærbilde av maskinstrikket sjal
  • Nærbilde av maskinstrikket sjal
  • Bilde av maskinstrikket sjal.
  • Nærbilde av maskinstrikket sjal
Sjalet er maskinstrikket med strikkefasthet ti. På kanten av sjalet er det brukt hullkant. På tuppene av sjalet er garnet plantefarget med indigo. Det ene garnet som er brukt er plantefarget med kochenille og overfarget med indigo.
Genser som er plantefarget med reseda og indigo.
  • I nedekant på genseren er brukt enkel tungekant.
  • I halsen på genseren er det brukt rullekant
I nedekant av genseren er det en enkel tungekant. Halslinningen har en rullekant. I nedekant på ermene av genseren er det brukt falsk vrangbord. Ermet på venstre side er plantefargetfarget med reseda og overfarget med indigo, mens ermet på høyre side er plantefarget med indigo og overfarget med reseda. Rekkefølgen med hvilket plantefargemne man bruker først har derfor hatt en innvirkning på hva slags farge garnet har fått. Genseren er sydd sammen med usynlige sting.
Kjole med splitt.
  • Halslinning med rullekant.
Kjolen har en splitt på venstre side. På nedekant av ermene er det benyttet falsk vrangbord. Ermet som er på venstre side er plantefarget med krapp, med en temperatur på fargebadet på 90 grader gjør at garnet får en mørk oransje farge. I nedekanten av kjolen er det dobbeltungekant. Kjolen er sydd sammen med usynnelige sting. Halslinningen på kjolen har en rullekant.
  • Forstykket på skjørtet er plantefarget med reseda og overfarget med kochenille.
  • Bakstykket på skjørtet er plantefarget med kochenille og overfarget med reseda.
    .
  • Skjørtet er sydd sammen med usynelige sting. Bakstykket plantefarget med kochenille og er overfarget med reseda, forstykket plantefarget med reseda og er overfarget med kochenille.
  • Skjørtet har i nedekant en dobbel tungekant.
Makinstrikket skjørt som er plantefarget med reseda og kochenille. Forstykket er plantefarget med reseda og overfarget med kochenille. Bakstykket er plantefarget med kochenille og er overfarget med reseda . Skjørtet er sydd sammen med usynlige sting. I linningen på skjørtet er det brukt falsk vrangbord På nedekanten av skjørtet er det brukt dobbel tungekant.
Etter å ha utviklet kunnskap om plantefarging og maskinstrikk, har dette dannet et sampill mellom disse to tekstile hånverksteknikkene.