– En kritisk analyse fra debatten om deling av Kunst og håndverk, 2016-2017
Malin Tønder
I 2016 presenterte Kunnskapsdepartementet et ønske om en utredning om hvorvidt faget Kunst og håndverk ville styrkes av å bli delt i to på ungdomsskolen, med egen læreplan i kunstfag og egen læreplan for håndverksfag. Dette skapte debatt, og fagmiljøet sa seg i stor grad uenige med forslaget. Gjennom innlegg i aviser på nett og trykk fremsto fagmiljøet dog splittet i hva som var viktigste grunn for at faget ikke burde bli delt. «Institusjonsstemmen» hadde fokus på fagets egenart og fremtiden, og «lærerstemmen» hadde et klasseromsnært perspektiv på faget, med eleven i fokus. Sistnevnte ytret også bekymring for en kjønnssegregering som et mulig resultat av en deling. I avhandlingen analyseres fem innlegg fra den offentlige debatten, for å belyse denne faglige motsetningen mellom fokus på kjønn og fagets egenart. Undersøkelsen har utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan argumenterte institusjonsnivå og praksisfelt om kjønn og fagets egenart i den offentlige debatten om deling av Kunst og håndverk i 2016/2017?
Bakgrunn for avhandlingen
Tematikken i denne avhandlingen er inspirert av Tove Janssons Det usynlige barnet, en novelle som problematiserer et aspekt ved livet som ofte blir tatt for gitt: å være synlig for de rundt seg. Ut fra et ønske om å løfte frem og sette fokus på elever i klasserommet som så ofte er usynlige, ble jeg i min bacheloroppgave motivert til å rette oppmerksomheten mot de skeive elevene i Kunst og håndverk. Denne motivasjonen tok jeg med meg videre inn i masterstudiet, hvor jeg i andre semester gjennomførte et praktisk prosjekt med fokus på hvilken rolle Kunst og håndverk har hatt i de skeive elevenes identitetsutvikling, hva rollen er nå, og hva den kan være. Les mer om prosjektet her.
Resultatet av dette prosjektet er en rekke digitale portretter som utforsker identitet.
Praktisk-estetiske arbeider fra masterstudiets emne MEST4320 (Prosjekt i praksis).
Avhandlingens praktisk-estetiske arbeid
Denne avhandlingens praktisk-estetiske komponent plukker opp tråden igjen fra arbeidet i Prosjekt i praksis, og er inspirert av kunstnere som tidligere har arbeidet med, eller enda arbeider med, visuell aktivisme. Arbeidet har fokus på hvordan vi ser og hvordan vi blir sett på, med utgangspunkt i Nicholas Mirzoeffs utsagn «we do not actually ‘see’ with our eyes but with out brains». Han hevder at å se er noe vi hele tiden gjør, og vi lærer kontinuerlig hvordan vi skal gjøre det.
En del av det praktisk-estetiske arbeidets intensjon er derfor å belyse hvordan Kunst og håndverkslærere i møte med elever gjennomfører en visuell analyse av dem, og gir dem egenskaper basert på analysen.
Ideen til det praktiske arbeidet har blitt utviklet parallelt med undersøkelsen, gjennom arbeid med hvordan avhandlingens problemstilling kan belyses visuelt. Dette ved å portrettere elever. Portrettene er produsert i Adobe Photoshop 2020, gjennom digital bildemanipulasjon i kombinasjon med digital tegning. Bildene som er benyttet i arbeidet med manipulasjonene er hentet fra nettsider hvor fotografer laster opp bilder til fri kreativ bruk. Alle ressursene benyttet i portrettene er listet i en PDF nederst på denne siden.
Det praktisk-estetiske arbeidet er todelt, hvor første del er inkludert i avhandlingens skriftlige del, og andre del er utviklet frem til utstilling.
DEL 1: Det praktisk-estetiske arbeidets del 1 tar for seg status quo i faget Kunst og håndverk; argumenter som kommer til syne i delingsdebatten. Denne delen har derfor som hensikt å svare på avhandlingens problemstilling visuelt.
– Vi vil se at valgene i stor grad vil avgjøres av venner, og man vil få en kjønnsdeling hvor gutta velger sløyd og jentene velger kunst og estetikk.
– Å dele faget vil underbygge kjønnsstereotyper, frarøve de unge viktig kompetanse og ta vekk det som er fagets styrke.
Det praktisk-estetiske arbeidets del 1 belyser skyggesiden av at faget har sin styrke som samlet: at etterdønninger av fagtradisjoner, hånd i hånd med samfunnets forventninger, fungerer som årsakskrefter for generering av kjønnsforskjeller i klasserommet. Disse kjønnsforskjellene er observerbare, og de ble tatt med inn i delingsdebatten som argument for at faget ikke burde deles. To utvalgte argumenter er her presentert, ett fra praksisfelt og ett fra institusjonsnivå.
DEL 2: I det praktisk-estetiske arbeidets del 2 skal de forventningene elevene møter på i faget utfordres. Arbeidet henter her inspirasjon i det nye læreplanmålet “undersøke hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk før og nå, og lage visuelle uttrykk som utfordrer stereotypier”.
Dette læreplanmålet referer jeg i avhandlingen til som «kjønnsrenessansen» i Kunst og håndverk, og ser håndteringen av kjønnsproblematikk i faget i sammenheng med det nye tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I dette temaet inngår utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet – hvor blant annet seksualitet og kjønn er aktuelt. Etter to læreplaner som ikke omtaler kjønn i faget, skal tematikken altså i 2020 inn i faget på nytt. Jeg har derfor sett det som hensiktsmessig å utforske dette læreplanmålet selv.
I det en elev kommer inn i Kunst og håndverksklasserommet gis hen egenskaper basert på den nevnte visuelle analysen læreren foretar. Har eleven kort hår og blå genser antas det at vedkommende er mer glad i å sage enn i å strikke, og har eleven langt hår og rosa genser antas det motsatte. Det er denne analysen, før eleven tillegges materialpreferanser, som har vært fokus i denne delen av det praktisk-estetiske arbeidet.
Portrettet illustrerer hvordan vi ser på eleven, gjennom at våre forventninger til vedkommende, stereotypiene, reflekteres tilbake mot oss i de knuste speilbitene. «Bak» speilet utfordres stereotypiene.
Utforskningen av det nye læreplanmålet har vært et videre arbeid med en utfordring jeg støtte på under forberedelsesarbeidet til masteravhandlingen, i det tidligere nevnte Prosjekt i praksis. Utfordringen hadde bunn i en kognitiv dissonans jeg opplevde i prosjektet. Selv i arbeidet med å portrettere kjønnsidentitet gjennom å snu på stereotypiene for å utfordre dem, var jeg allikevel med på å reprodusere dem. Jeg så det derfor som relevant å reflektere over hvordan lærere i skolen kan og bør gå i dialog med elevene om denne tematikken med tanke på det nye læreplanmålet. Dialogen rundt hvordan man utfordrer stereotypiene må være en gjennomtenkt del av et slikt arbeid i skolen.
Å snu stereotypiene på hodet er et enkelt, men effektivt grep for å utfordre dem. Men, i et slikt valg ligger også ansvar. Hvorfor tenker jeg, og vi, at en gutt med sminke er «ustereotypisk», og at en jente med sminke er stereotypisk? Hvor kommer disse forventningene fra?
Det er her ansvaret til lærer ligger i det man skal gå i dialog med sine elever om dette. Både i undersøkelsen av hvordan kjønnsroller vises i kulturelle uttrykk, og i utfordring av stereotypier, ligger muligheter og utfordringer. Man må derfor tenke på hvordan man kan legge til rette for en god dialog med elevene og innad i elevgruppa om tematikken. Særlig for å bidra til en trygg identitetsutvikling for skeive elever, som så ofte identifiserer seg utenfor samfunnets tradisjonelle forventninger til kjønn.
Sammendrag av avhandlingen
Denne masteroppgaven har som intensjon å analysere en faglig motsetning i argumentasjonen mot deling av faget Kunst og håndverk på ungdomsskolen i 2016/2017. Med kritisk realisme som vitenskapelig ståsted, og kritisk diskursanalyse som metode, analyseres det i undersøkelsen fem innlegg fra debatten, med utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan argumenterte institusjonsnivå og praksisfelt om kjønn og fagets egenart i den offentlige debatten om deling av Kunst og håndverk i 2016/2017?
Innleggene analyseres med utgangspunkt i tre verktøy fra kritisk diskursanalyse for å avdekke hvordan innleggsforfatterne strukturerer sine identiteter gjennom sin argumentasjon. For å drøfte den faglige motsetningen i debatten benyttes teori om profesjon og kunnskap, forskning om kjønn i Kunst og håndverk, og det trekkes historiske linjer fra fagets tidligere kjønnsdeling, frem til i dag. Undersøkelsen viser at til tross for at fagfeltet var på samme side i debatten, fremsto det som splittet i hva som var de viktigste grunnene for at faget ikke burde deles. “Lærerstemmen” argumenterte klasseromsnært, og ytret blant annet bekymring for kjønnssegregering. “Institusjonsstemmen” argumenterte ideologisk og fremtidsrettet, om fagets egenart. Ved å belyse denne motsetningen har søkelyset blitt rettet mot skyggesiden av at faget har sin styrke som samlet. Skyggesiden er at etterdønninger av fagtradisjoner, hånd i hånd med samfunnets forventninger, fungerer som årsakskrefter for generering av kjønnsforskjeller i klasserommet. Undersøkelsen har dog avdekket at argumenter om kjønn i delingsdebatten fraskrev faget ansvar for egne kjønnsforskjeller. For at Kunst og håndverk skal kunne fornye seg på denne fronten, behøver faget å ta et oppgjør med egne fagtradisjoner, også gjennom videre forskning på kjønn. Avhandlingens praktisk-estetiske komponent består av to portretter laget gjennom digital bildemanipulasjon i kombinasjon med digital tegning, og har som hensikt å belyse problemstillingen visuelt, som kommentar til det skriftlige arbeidet.
Kilder referert til i denne utstillingsteksten
Bråten, I. (2017, 2. april). Knus og hærverk. Bergens Tidende, s. 16-17.
Kristiansen, L. (2017, 24. februar). For mye kunst i håndverket? Utdanning, s. 38.
Mirzoeff, N. (2015). How to See the World. London: Penguin Books.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02). Hentet fra https://www.udir.no/lk20/khv01-02.
Utdanningsdirektoratet. (2020). Folkehelse og livsmestring. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/