Maleri – Relevans og verdsettelse

– Relevans og verdsettelse av maleri i utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur i den videregående skole

Rebecca Nyberg

---

---

Om prosjektet

Mitt praktisk-estetiske arbeid fungerer som en kommentar til den skriftlige avhandlingen. I den følgende presentasjonen kommer jeg til å forklare intensjonen bak arbeidene som er gjort i maleri og fremgangsmåten i prosjektet. Deretter presenteres skisser og utprøvinger av selvportretter, og til slutt maleriene på lerret, med nærbilder og detaljer.

«Når er et maleri et maleri, og når er det ikke lenger et maleri?»

Et liknende spørsmål ble stilt av en av undersøkelsens intervjuede lærere, og jeg har valgt å ta det med meg inn i det praktisk-estetiske arbeidet. Når blir skissen til et malingstrøk, malingstrøket til et motiv og motivet til et maleri? Med utgangspunkt i lærernes uttalelser om maleri, illustreres det hvordan et maleri skapes og prosessen som ligger bak. Intensjonen er å vise disse overgangene i ett og samme bilde, med tilførsel av farge. Med andre ord er det farge og fravær av farge som er med på å bygge opp selvportrettene. Hensikten er å vise relevansen av maleri, og noen muligheter farge kan gi i arbeid med maleri. Bildene tar utgangspunkt i selvportrett.

Som en del av den skriftlige avhandlingens drøfting har jeg stil spørsmål ved om maleri kan få økt relevans og verdi om det ansees som et verktøy for å tilegne seg ferdigheter og kunnskap. Som en del av det praktisk-estetiske arbeidet reflekterer jeg over hvilke erfaringer vi gjør oss når vi arbeider med maleri og spesielt farge.

Utprøvinger på papir

De første utprøvingene er malt med akryl på pair i A3 størrelse. Blyantskissene er synlige og kun noen få detaljer er malt. De ulike bildene viser en gradvis økning i tilførsel av maling og farger.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

«Fra skisse til maleri»

Bildene nedenfor er malt på lerret med ensfarget bakgrunn. Hva kan rene fargeflater gjøre med bildet? I disse arbeidene er alle blyantstreker malt over med maling, for å tydeliggjøre alle streker. Noen områder er detaljert malt, andre kun streker som viser figurenes form. De ulike figurene overlapper hverandre og deler av bakgrunnen er fortsatt synlig i portrettene. Sammen med den kalde fargen på bakgrunnen og de hvite områdene på klærne, gir dette bildene et noe flatt uttrykk.

«Kald- og varmkontrast»

I bildet nedenfor har jeg utforsket kald- og varmkontrast i fargebruken i portrettene. Hvordan kan farge være med på å skape rom og dybde i et bilde? Den fremste figuren til høyre kommer tydeligere fram, da den også har varmere og sterkere fargebruk i seg. Figuren til venstre i bakgrunnen har en noe mer kjølig fargebruk og duse malingstrøk. Her er ikke alle detaljene malt, og noen blyantstreker er fortsatt synlige. Sammen med de transparente, vertikale malingstrøkene oppleves figuren til venstre som mer diffus og legger seg til bakgrunnen.

«Utprøvning med farger»

I det siste bildet har jeg prøvd å eksperimentere mer med fargebruken og gi de seks figurene ulike farger. Hvilke muligheter oppstår når fargebruken endres? Den varierende fargebruken er med på å gjøre at de ulike figurene (selvportrettene) kjemper om plassen i bildet og det kan skape ubalanse.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

---

Sammendrag av den skriftlige avhandlingen

Denne masteravhandlingen ser på i hvilken grad det undervises i maleri, og eventuelt hvordan og hvorfor det gjøres, i det studieforbedrende utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur (KDA) i den videregående skole. Med kritisk realisme som vitenskapsteoretisk ståsted og semistrukturert intervju som metode forsøker denne avhandlingen å besvare følgende problemstilling:

Med utgangspunkt i et utvalg lærere i det studieforberedende utdanningsprogrammet Kunst, design og arkitektur: Hvordan verdsettes undervisning i maleri, og hvilke årsaksforklaringer kan ligge til grunn for lærernes utsagn?

Overordnet fagdidaktisk perspektiv går ut på å undersøke hva maleriet er i dagens undervisning, og å drøfte hvorfor det kan eller bør være en del av undervisningen i utdanningsprogrammet KDA. Avhandlingens teorigrunnlag gir et kort tilbakeblikk på tidligere læreplaner, hvor jeg prøver å se i hvilken grad maleriet er blitt vektlagt i læreplanene for det som utgjør KDA i dag. Samt hvilken vektlegging maleriet vil kunne få i læreplanen som trer i kraft høsten 2020. Gjennom intervju med et utvalg lærere undersøkes det i hvilken grad maleriet vektlegges i dagens undervisning. Ved å benytte to drøftingsperspektiv: Strukturperspektivet – ytre påvirkning og rammefaktorer og Aktørperspektivet – lærernes holdninger og fagdidaktiske vurderinger, drøftes informantenes (læreres) uttalelser, mulige årsaksforklaringer og hvorvidt maleriet har en verdi og relevans for dagens undervisning. Undersøkelsen som ble gjennomført viser at lærerne underviser noe i maleri. Maleriets overføringsverdi blir også tatt opp i drøftingen, med utgangspunkt i informantenes uttalelser. Praktisk arbeid med maleri kan danne grunnlag for progresjon, dybdelæring og mestringsfølelse blant elevene. Maleri defineres på forhånd som kunst, på grunn av dens lange tradisjon med å være nettopp det. Ved å ikke alene anse maleriet som kunst, kan det sees på som et verktøy for å tilegne seg ferdigheter og kunnskap. Det kan føre til at arbeid med maleri får økt relevans og det kan være lettere å argumentere for at maleri bør ha en plass i undervisningen. Det praktisk-estetiske arbeidet fungerer som en kommentar til den teoretiske delen av masteravhandlingen. Med utgangspunkt i informantenes uttalelser om maleri, illustreres det hvordan et maleri skapes, fra skisse til maleri, med tilførsel av farge. Med andre ord er farge og fravær av farge en ytterligere avgrensning av det praktisk-estetiske arbeidet. Hensikten er å vise relevansen av maleri, og noen muligheter farge kan gi i arbeid med maleri.