Tartous, Syria
Tartous er en syrisk havneby langs Middelhavet. Byen har ikke vært utsatt for krig og det er om lag 367 000 internflyktninger bosatt i byen som hadde et innbyggertall på 1,5 millioner før krigen.
Arbeidet med lappene har foregått i en skole for barn som er internflyktninger, drevet av familien til en syrer bosatt i Oslo. Lærerne jobber som frivillige og pengene for produksjon av lapper er gitt til deltakerne i form av basisvarer for å dekke behov som mat og klær. 29 barn mellom 10 og 15 år har bidratt i arbeidet sammen med 10 voksne kvinner. Deltakerne kommer fra områdene rundt Aleppo, Hama, Idlib og Rakka i Syria. De har laget rundt 60 lapper hovedsaklig om temaene krig og håp. Mange av lappene er utformet i arabisk Kaligrafi.
«The war has destroyed their lives, their home, the war took everything from them, even their childhood. If you had been with us during these workshops when they were drawing and sowing, you would have noticed that they had tears in their eyes and some of them were saying that this project will take an action out of Syria. We can deliver our voices to outside. We are in a big prison.»
(Sitat koordinator Tartous)
Mersin, Tyrkia
Mersin er en kystby sørøst i Tyrkia, 3-4 timers kjøring fra den syriske grensen. Det er Tyrkias største havneby med omkring 1 million innbyggere herav ca. 100 000 flyktninger fra Syria.
10 kvinner og noen skoleelever har deltatt i arbeidet med Border Threads. De har laget tilsammen 100 lapper. Arbeidet og rekrutteringen av deltakere til Border Threads prosjektet er i samarbeid med den norske organisasjonen Solidaritetsnøster som har samarbeidet med kvinnene i Mersin om håndarbeidsprosjekter i flere år. Border Threads lappene er utført i ulike teknikker som maling, broderi, tegning og applikasjon på tekstile lapper av bomullslerret i ulike farger.
Motivene som er gjengitt på lappene er familier på flukt, flukten over havet, fredsduer, hender og føtter som er i lenker eller bak gitter. Det er mange lapper med bilde av flyktningtelt, det syriske flagget, barn som er såret, døde, eller folk i fengsel. Det mest brukte tema på lappene fra Mersin er flukten enten til lands eller vanns.
“In the middle of the ocean, the boat sank, and fell into the depths, for everyone to see that I am finished. My fall has stripped the spirit of this unarmed slim body, to go freely in the sky, to see the light and fly in the air.”
(Tekst, medprodusent Mersin)
Bekaadalen, Libanon
Feltarbeid juni 2019
Syriske og noen palestinske flyktninger i Libanon, har produsert totalt 200 lapper til Border Threads. En koordinator fordeler arbeidet som har foregått i workshops over fire måneder. 16 kvinner og barn har deltatt i prosjektet.
Deltakerne bor i en by med omtrent 70% syriske innbyggere 3-4 km fra den syriske grensen. Mange har bodd i Libanon i mange år. Usikkerhet og vanskelige livsvilkår preger hverdagen. Mange av kvinnene er flinke med håndarbeid innenfor tekstil, søm og hekling. Dette er også en nødvendighet i dagliglivet, da håndarbeidet både er en inntektskilde når man står utenfor ordinært arbeidsliv i vertslandet og en mulighet til å lage klær til seg selv og familien. De fleste syriske flyktninger i Libanon har ingen mulighet for å arbeid og nektes arbeidstillatelse i andre bransjer enn landbruk, renhold og bygg og anlegg av libanesiske myndigheter. En arbeidstillatelse koster mange penger. Syriske barn nektes å ta avgangseksamen i skolen. Mange av de syriske flyktningene har bodd i Libanon siden krigen brøt ut i 2011/2012. I 2019 vedtok libanesiske myndigheter en lov som forbyr etablering av faste bosteder av for eksempel mur i flyktningleirene. Politiet og militæret har vært inne i leirene ved flere anledninger og jevnet flyktningers bosted med jorden.
«Border Threads prosjektet hjelper meg til å åpne øynene forbi grenser og til å tenke på mange ting utenfor det jeg er i her og nå. Jeg har bodd fire år i en flyktningeleir som ble revet av libanesiske myndigheter under ramadan i år. Selv om jeg ikke hadde med meg familie fra Syria, så ble vi til en stor familie i leiren hvor alle støtter hverandre sosialt. Vi følte at vi endelig levde litt i trygghet og frihet sammen, men så kom myndighetenes angrep på flyktningleirene. Først i nabobyen, deretter fikk vi under første dag av eid, beskjed om at vi i løpet av 100 dager måtte være borte. Angrepet rammet ca 250 familier. De fleste reiste tilbake til Syria nå, de er redde både her og i Syria. Jeg bor nå i en leilighet, men reiser til leiren hver dag, for det er der mine folk er.»
(Sitat medprodusent Bekaa)
Skaramangas flyktingleir Athen, Hellas 5. og 6. juli 2019.
Skaramangas flyktningleir ligger en times reise utenfor Athen i et havneområde i Elefsinabukta. Her bor det i dag ca. 2200 mennesker. Beboerne bor i containere og har elektrisitet, vann og toalett. Syrere, kurdere og irakere er hovedandelen av leirenes beboere, og ca.40 % av alle beboere anslås å være under 18 år.
Vi holder to workshops a 3 timer over to dager. Arbeidet er organisert i samarbeid med den norske hjelpeorganisasjonen Dråpen i havet. Det deltar omkring 30 kvinner, de fleste unge mødre som bor i leiren med familiene sine. Noen er enslige.
Kvinnene syr eller maler for hånd. Mange gjør seg flid med nål og tråd og lager små forseggjorte kunstverk, andre arbeider hurtigere, kommer sent eller går tidlig og lager enklere arbeider. Mange må passe barn eller har andre gjøremål som gjør at de ikke kan bli lenge. Samtalen jeg har med hver enkelt utdyper og gir mening til mange av lappene.
«I was in Afghanistan and I couldn’t do anything, the dark is in Afghanistan. I travelled the mountains to come over here, it was war. I thought where I’m going, I thought there was flowers and no war. I came with a lot of hope and dreams like what I am drawing, the flower, and the trees. Its fine for us now, but I want more, I want my life to be free always. I want it to be like the flowers I draw, I like to be free.»
(Sitat medprodusent Skaramangas)
