Carina Marwell Hansen
I masteroppgaven som har tittelen En undersøkelse rundt formidling av kunst i offentlige rom, undersøker jeg hvordan formidlingen av kunst i offentlige rom foregår i et utvalg kunstprosjekter, og hvordan ulike roller og perspektiver kan bidra til måter å tenke om kunstformidling i offentlige rom på. Oppgaven ser på utfordringene og mulighetene som diskuteres, og kobler både kunstnernes, produsentenes og mottakernes rolle inn i formidlingsdiskursen.
Med utviklingen av kunst i offentlige rom ser vi en kunstpraksis som skaper nye rolleforskyvninger. Kunsten i samfunnet skal ikke kun fungere som utsmykning. I stedet ønsker kunstnere å endre, utvikle, kommunisere og skape debatt, hvor formidlings- og kommunikasjonsstrategiene kan sies å inngå i det kunstneriske arbeidet og hvor publikum får viktige roller i kunstprosjektet, både som deltagere og medprodusenter. Det handler i større grad om å skape mening gjennom kunst i offentlige rom.
Undersøkelsen tar blant annet for seg kunstprosjektet European Attraction Limited i Frognerparken i Oslo i 2014, en gjenskaping av utstillingen «Kongolandsbyen» i forbindelse med grunnlovsjubileet i 1914, og den skulpturelle installasjonen Odelsgut og fantefølge i Kvam i Nord-Fron, som ble ferdigstilt i 2019. Begge prosjekter fikk stor medieoppmerksomhet og møtte kritikk lenge før de var ferdige. Både kunstverkene i seg selv, samt måten de ble kommunisert på, skapte kontrovers og engasjerte et mangfold av stemmer fra publikum, med ytringer som talte både for og imot verkene.
Et utvalg ytringer er gjengitt på plakater i installasjonen, som kan sees i sammenheng med en måte å uttrykke seg på i offentlige rom, for eksempel for å opplyse om noe, uttrykke holdninger, eller som redskap i en demonstrasjon. Dette blir en måte å hente inn det offentlige rom på, og referer til kunsten i offentlige rom som ønsker å ytre noe, konfrontere og skape endring i samfunnet. Plakatene overlapper hverandre i et sammensurium av meninger som viser til kampene som er viktige, hvor kunsten skaper samtidsaktuelle diskusjoner. Derfor har jeg videre valgt å hente inn digitalt bildemateriale som kobler det dagsaktuelle i sammenheng med de øvrige elementene.
I utstillingen som følger, presenterer jeg fotodokumentasjon av dette i kombinasjon med digitalt bildemateriale som omhandler kunstprosjektene. Materialet presenteres her som et visuelt essay, hvor jeg ønsker å tillate betrakteren å lage sin egen historie. Utstillingen er ikke en del av selve undersøkelsen, men er en praktisk-estetisk kommentar til denne. Her forsøker jeg å gjengi noe av det mangfoldet av ulike stemmer som inngår i diskursen, gjennom en fysisk installasjon.
Fotodokumentasjon av installasjonen er satt sammen med digitalt bildemateriale fra de to kunstprosjektene med en collage-tenkning som kan gi nye meninger når de ulike elementene settes sammen. Gjennom den fysiske installasjonen som det presenteres fotodokumentasjon fra her, ønsket jeg å forsøke å gi kroppen en opplevelse av det å ta inn det diskursanalytiske i mangfoldet av ytringer som ´kjemper om plassen´.
Sitatene er hentet fra avisartikler og debatt- og leserinnlegg og gjenspeiler en del av oppgavens innsamlede datamateriale. Her presenteres den som en visuell fremstilling, for å kommentere noen av hovedpoengene i oppgaven – at det eksisterer en maktdiskurs som består av et sett stemmer og ytringer som kjemper om å definere kunstbegrepet, noe som også utspiller seg i formidlingssammenheng, hvor denne derfor ikke må sees som en nøytral praksis. Videre er den en kommentar til diskusjonen omkring hvilken kunnskap det er som skal formidles.
Videre kommenteres det komplekse og ikke-kontrollerbare i den offentlige konteksten, samtidig som den gjennom stemmer og ståsteder både innenfor og utenfor kunstmiljøet, gjenspeiler det mulighetsrommet som ligger i situasjonene når det tillates uenighet og diskusjon, hvor kunsten kan bidra til å skape endring og utvikling. Dette viser videre utfordringen knyttet til hvordan formidling av kunst i offentlige rom kan løfte disse diskusjonene, slik at de dreier seg om noe mer enn motstridende perspektiver i en debatt.
I forbindelse med det omdiskuterte kunstverket i Kvam ser vi publikum utfordre makten til å definere kunstbegrepet. Gjennom «Kongolandsbyen» anno 2014 konfronteres folk med egne fordommer, men belyser også en kamp om undertrykkelse gjennom en historisk hendelse som sees i dagens lys. Historiene kan relatere seg til nyhetsbildet i dag som viser påvirkningspotensialet som ligger i denne typen engasjement, som i stor grad handler om maktkamper som også kan si noe om hvem vi er og vil være.
Bilde fra demonstrasjon.
Foto: Julie Henning
I prosjektene utfordrer og kjemper ulike aktører om å definere kunstbegrepet. Sitatene referer til ulike forståelser og ståsteder mellom ulike roller og aktører som alle blir viktige, ved å bidra med ulike perspektiver til de aktuelle debattene. I utstillingen vil jeg derfor gjøre det åpent hvilken aktør som skal kunne komme inn med sitt blikk og danne seg sin egen fortolkning.