Et fotografisk blikk på økologisk landbruk og klimaformidling
Julie Brauteset Henning
I masteroppgaven som har tittelen Å formidle klimakrisen, undersøker Julie Henning hvordan tre caser kan vise til kuratorstrategier og fotografiske virkemidler innen klimaproblematikk. Avhandlingen ser på hvordan klimaproblematikk fremstilles og formidles i visuell kultur og i kunstfeltet, og tar for seg hvordan vi gjennom fotografiet kan formidle klimaendringene vi står ovenfor. Oppgavens problemstilling ble undersøkt gjennom kvalitative intervjuer, hvor arbeidsprosesser og valg underveis i utformingen av kunstprosjekter og utstillinger ble diskutert. Informantene er hentet fra ulike formidlingsinstitusjoner: Nobels Fredssenter, Norsk Teknisk Museum, Henie Onstad Kunstsenter og Bærum Kunsthall. I avhandlingen vises det til fotografiets historie, utfordringer og muligheter, samt at det gis et innblikk i hvordan samtiden uttrykker seg visuelt og tekstlig angående klimaproblematikk. Oppgaven belyser hvordan og hvorfor fotografi, kunstnere og kuratorer kan være viktige bidragsytere for å generere handlekraft i relasjon til klimaendringene vi står ovenfor. Masteravhandlingen inneholder et praktisk-estetisk verk, som vises i denne digitale utstillingen. Resultatet av det praktisk-estetiske verket svarer på problemstillingen på hvilken måte kan (egen) bruk av foto bidra i fremstillingen av klimaproblematikk?
Det praktisk-estetiske arbeidet viser en tolkning av hvordan man kan formidle klimaendringer gjennom mediet fotografi. Henning har valgt å tilnærme seg klimaproblematikken med en subtil vinkling, uten å være moralsk dømmende, med ønske om å inspirere og engasjere andre. Resultatene av dette er en håndlaget fotobok, eller en artist book som framstiller bærekraftig landbruk med fokus på urkorn. Det praktisk-estetiske verket relateres til masteroppgaven gjennom å vise til at egen bruk av foto kan sette blikk på klimaproblematikken. Fotoboken har som hensikt å vise til en alternativ matproduksjonsmodell, som bedre tar vare på jordas ressurser i et kretsløpsjordbruk.
«I klimasammenheng er fotografiet faktisk det som bokstavelig kan vise oss at forandringer har skjedd. Du ser det sterkere og mer direkte visuelt».
(Bratland, kurator hos Norsk Teknisk Museum, 2019)
I Julie Hennings artist book setter hun fokus på de gamle tradisjonene og kunnskapen rundt økologisk jordbruk, og spesielt på urkorn. Hun har besøkt Losæter i Oslo og Aschim Vestre gård i Hadeland, som begge driver økologisk og produserer mat uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstige tilsetningsstoffer. Verdens matproduksjon står ovenfor store utfordringer som insektsdød, forurensing, avskoging og utarming av jordsmonnet. Det tar opptil tusen år å danne noen få centimeter matjord, som er grunnlaget for omtrent all plantedyrking og matproduksjon. Kun tre prosent av landarealet i Norge er dyrket mark, og kun en tredel av dette er egnet for dyrking av matkorn. Hvis vi reduserer matsvinn og spiser mer plantebasert kan jordas befolkning leve av et økologisk landbruk. Dette gir grunnlag for økt biologisk mangfold og et landbruk som er mer robust ovenfor klimaendringene. Når vi velger økologisk støtter vi en bærekraftig matproduksjon for fremtida og planeten vår. Bønder som driver økologisk landbruk, har et langsiktig perspektiv og benytter metoder som trygger jordas sunnhet og tar vare på ressursgrunnlaget. Plantenæringsstoffer går i kretsløp på gården i stedet for å ende opp som forurensing i vann og vassdrag. På økologiske gårdsbruk benyttes vekstskifte, motstandskraftige plantesorter, artsmangfold og mekanisk ugraskontroll som plantevern i stedet for kjemiske sprøytemiddel. Dette bidrar til å bevare jordsmonnet for fremtidige generasjoner.
Neper fra Losæter 
Johan Swärds urkornåker 
En besøkende hjelper til å vanne Pinot Noir-rankene på Losæter
“Vi har hatt et par fotoutstillinger som handlet om klima, men det ble så distansert”, sier Erik Kaspartu, kurator på Nobels Fredssenter. Han fortsetter; du går inn i utstillingen, ser og tolker et bilde, deretter legger du til et par aktiviteter, og det er det. For min del var det fryktelig viktig i Klimalab å vise at det handler om skogen, havet, planter, dyr, tid, mat, de elementene som vi forholder oss til i relasjon til klima. Som betrakter på en fotoutstilling står man alltid utenfor bildet og ser inn og delvis prøver å forstå det.
(Kaspartu, 2019)
Soli Statera betyr jordbalanse og prosjektet har sprunget ut av Hennings eget engasjement for å bedre ta vare på de ressursene vi har. Dokumentaren Dirt (2009) var en vekker for henne, og gjorde henne bevisst på hvordan det industrialiserte landbruket forvalter jordsmonnet på en ikke-fornybar måte. Fotoboken reiser spørsmål om hva vi alle kan gjøre for å skape en forskjell i klimakampen, enten det er å dyrke mat til eget forbruk eller å bruke sin forbrukermakt til å velge bærekraftige alternativer. Fotografiene viser til hva som muliggjøres gjennom samhandling på Losæter, hvor alle som vil kan bidra med å dyrke økologisk mat. Losæter beskrives som en kulturinstitusjon, en demonstrasjonsseter og et kompetansesenter for urbant og økologisk landbruk. Seteren er en allmenning for økologisk matproduksjon koblet sammen med arkitektur, utdanning, kunst og kultur. Området har en egen åker med urkorn, levende matjord, pallekarmer, grønnsaksbed, kompostering og et skulpturelt bakehus. Soli Statera viser også bilder fra Aschim Vestre gård, som drives av Johan og Kristin Swärd. De forvalter urkorn og grønnsaker på 300 dekar på den økologiske gården i Hadeland. Deres mål er å avle og spre sine kornsorter og å opprettholde biologisk mangfold i det nordlige jordbruket, samt å etablere en norsk genbank. Arbeidet deres har bidratt til å gi informasjon om urkorn til interessenter og til samfunnet.
Fra hagen på Losæter 
Plante fra drivhuset på Losæter 
Treskeverket på Aschim Vestre
Urkorn er det første kornet menneskene dyrket, helt tilbake til for 10 000 år siden. Urkornet blir for Henning et symbol på ønsket om en mer holistisk tankegang mot en biodynamisk og bærekraftig matproduksjon, som har til hensikt å gi livskraft og pleie til jordsmonnet. Fotografiene i boken viser til eksempler som fokuserer på et kretsløp mellom mennesker, bakterier, insekter og vekster som bruker jorda på et optimalt vis. De viser til tidligere lærdom som nå ser ut til å ha forsvunnet vår kollektive bevissthet. Det å bruke naturens ressurser på en bærekraftig måte, vil på lang sikt være det mest lønnsomme middelet vi har i kampen mot klimaproblematikken. Gjennom å se på det helhetlige verdensbildet og jobbe tverrfaglig, kan man aktivere den økologiske intelligensen vår. Vi er nødt til å se muligheter for å minske vårt forbruk og forvalte de ressursene vi har på en fornuftig måte. Med fotoboken ønsker Henning å vise til en alternativ matproduksjonsmodell som bedre tar vare på jordas ressurser i et kretsløpsjordbruk.
Soli Statera består av kunstneriske teknikker som fotografi og silketrykk. Materialer som er brukt er bomullspapir, håndlaget gjenbrukspapir, vokset lintråd, lim, bomullstape, kartong, speltkorn og speltspirer. Artist booken er fotografert, håndsydd og montert av Henning. Hennes dokumentariske fotografier har som intensjon å vise til samhandling mellom mennesker, insekter og planter. De fargesterke bildene og urkornet som er inkorporert i omslaget skal symbolisere håp og harmoni.
“Dersom man gjennom bilder klarer å lage en følelsesmessig reaksjon, er det bedre enn å komme med pekefingeren. Hvis man har en følelse av at det uansett vil gå galt, kommer man ingen vei. Man må skape håp og positiv energi.”
(Schildt, 2019)