Skogvang, Susann Funderud: Kven er eigentleg same?

Morgenbladet.no, 11.12.2017: https://morgenbladet.no/aktuelt-portal/2017/12/kven-er-eigentleg-same

Den samiske kulturen og dei samiske tradisjonane er grundig dokumenterte, og dei er kjente blant mange. Men kva vil det seie å vere samisk sett frå ein juridisk ståstad? Kva fortel jusen oss om kven som er same i dag?

 

Spør vi samar frå heile landet om kven som kan kalle seg same, kva som skal til for at nokon kan kalle seg samisk, og korleis ein vil beskrive eigen samisk identitet, får vi truleg ulike svar – slik det også finst forskjellige oppfatningar av kva det vil seie å vere norsk, eller kven som er norsk nok.

 

Kva det samiske er, og kven som kjenner seg som samisk, handlar i stor grad om tilknyting, kultur, røter og identitet – markørar som igjen er vanskelege å definere eller å måle.

Hellesvik, Jarl: Hvem er samer?

iFinnmark.no, 27.11.2017: https://www.ifinnmark.no/debatt/finnmark/samisk/hvem-er-samer/o/5-81-636284

Ordet same har historiske sett, vært knyttet til det å ha samisk som sitt hovedspråk. Dette endres når sameloven blir vedtatt, med sine absurde betingelser om hvem som er å anse som samer og dermed kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall.

Hellesvik, Jarl: En same som forsvarsminister

Nordnorskdebatt.no, 20.10.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/en-same-forsvarsminister.

See also: ifinnmark.no, 21.10.2017: https://www.ifinnmark.no/debatt/finnmark/ost-finnmark/en-same-som-forsvarsminister/o/5-81-609836?_ga=2.32881854.1220285756.1525781125-850000143.1498050587 & Altaposten.no, 22.10.2017: https://www.altaposten.no/meninger/2017/10/22/Same-som-forsvarsminister-15486355.ece

Det er kanskje ikke kjent at Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Han er same. (Her benytter jeg begrepet same i den samme betydningen som sameloven har gjort.)

 

 

NRK: Mia (17): – Endelig får jeg være same!

Nrk.no, 18.07.2017: https://www.nrk.no/troms/mia-_17__-_-endelig-far-jeg-vaere-same_-1.13605467

– Jeg vil selv definere meg som same. Noen sier at jeg er «kvartlapp», andre sier det er stilig at jeg bruker luhkka.

– Hvis en person ønsker å være same, og har rett til det etter loven, da skal folk akseptere det og ha respekt for at vi lærer om kulturen og språket. De får heller hjelpe oss på vei, slik at det blir riktig, sier 17-åringen bestemt.

 

Fjellheim, Ester: Dette bildet viser hvorfor min mor ikke snakket samisk til oss barna

Nordnorskdebatt.no, 15.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/forsonings-sannhetskommisjon-om

Da Samerettsutvalgets innstilling om Samiske Rettigheter sør for Finnmark ble sendt ut på høring, mottok Justisdepartementet en uttalelse datert 08.02.2009 fra Rørosbygdene Skogeierlag. Jeg siterer fra denne uttalelsen: «SRU(samerettsutvalget) refererer stadig til ILO-konvensjonen . Da må også SRU frambringe bevisene for hvem dette er. Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere her, kan umulig tilhøre denne kategori medmennesker. Som et eksempel vil vi her nevne Fjellheim-familien. Dette er mennesker med en meget høy intelligens, en IQ som går langt over andre familier i bygda, en stor del av dem med Universitetsutdannelse bak seg. Gen- tester bør framskaffes»

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.

Østmoen, Per Inge

Nordnorskdebatt.no, 22.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samer-urfolk-felles-utfordringer

Når samer påviselig har bevart en etnisk identitet som er ulik majoritetsbefolkningens, og som har en rekke gjenkjennbare sosiale og kulturelle karakteristika som er forskjellige fra den ikke-samiske delen av befolkningen, er samene et urfolk uavhengig av utdannelsesnivå og materiell status.

 

Nrk Sápmi: For første gang i historien blir nyttårstalen ikke holdt på samisk

Nrk.no, 01.01.2017: https://www.nrk.no/sapmi/for-forste-gang-i-historien-blir-nyttarstalen-ikke-holdt-pa-samisk-1.13290446

 

– Som du kan høre: Jeg snakker norsk – og ikke samisk. I likhet med 2/3 av samene er jeg språkløs. Fornorskingen tok vårt språk, og jeg har ikke greid å ta det tilbake igjen. Jeg vet at dette skuffer en del mitt folk. For dem er det viktig at en sametingspresident snakker samisk. Og jeg forstår dem. Særlig gjennom mine barn blir jeg påminnet om gaven hjertespråket er. Det gir dem tilgang på visdommen og hemmelighetene som ligger gjemt i ordene. Språket er identitet, kultur og fellesskap. Samtidig er vår familie et typisk bilde på det samiske samfunn: Vi er av samme kjøtt og blod, men også forskjellige. Noen kan samisk, andre ikke. Likevel er vi én felles samisk familie som hører sammen.

 

– Den personlige forklaringen er enkel å forstå og godta; Årsaken til at mange samer i dag ikke kan samisk er på grunn av at fornorskningen har frarøvet over halvparten av det samiske folket sitt morsmål, svarer [språk- og kulturforsker Harald] Gaski. (…) Det vil være en skjør identitet som bare baserer seg på følelser. Av den grunn er det viktig at våre fremste folkevalgte kan uttrykke seg på samisk, for nettopp derigjennom å vise at samisk språk er vesentlig for vår oppfattelse av oss selv som samer. Språk er mye mer enn retorikk, sier Gaski.

 

Sameradioen & SVT Sápmi: Sametingsparti överklagar hela röstlängden

Sverigesradio.se, 16. desember 2016: http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6589732

For transparency: Ragnhild Nilsson is part of the SÁMPOLRÁJ project group

 

 – Det här är ett stort problem – det är Sametingets legitimet det är frågan om. Risken är att det inte längre är samiska folket som röstar där. Det kan svänga åt ett håll som vi inte längre har krafter att råda över, säger Per-Olof Nutti.

 

 

Statsvetaren Ragnhild Nilsson (…) är inte förvånad över att den här frågan kommer upp.

– När man knyter olika rättigheter till en definition om vem som är same så blir det naturligt att också definitionen diskuteras, så för mig som forskare var det ganska väntat att den diskussion som funnits i Finland också skulle sprida sig hit.