Studio Ett: Vem får kalla sig same?

Sverigesradio.se, 27.12.2016: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1637&artikel=6596974

Inför valet till Sametinget i vår har röstlängden överklagats i sin helhet för första gången. Samelandspartiet som vill att Sametingets valnämnd ska ompröva hela röstlängden. Anledningen är att partiet anser att många av de som ska rösta inte är samer.

Hör Per-Olof Nutti, partiledare för Samelandspartiet, Josefina Skerk, vice ordförande för partiet Jakt- och fiskesamerna och Thomas Sarri, nyhetschef på Sameradion & SVT Sápmi.

Sameradion & SVT Sápmi: Max Mackhé: Jag känner mig inte som svensk

Sverigesradio.se, 25.12.2017: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6846098

Max Mackhé är född svensk men flyttar till Jokkmokk och blir förälskad i en del av den samiska kulturen. Han betraktas nu av en del samer som en same, men är han det? Eller kan han bli det? Och kan han som svensk lyckas komma in i Sametingets röstlängd.

Skogvang, Susann Funderud: Kven er eigentleg same?

Morgenbladet.no, 11.12.2017: https://morgenbladet.no/aktuelt-portal/2017/12/kven-er-eigentleg-same

Den samiske kulturen og dei samiske tradisjonane er grundig dokumenterte, og dei er kjente blant mange. Men kva vil det seie å vere samisk sett frå ein juridisk ståstad? Kva fortel jusen oss om kven som er same i dag?

 

Spør vi samar frå heile landet om kven som kan kalle seg same, kva som skal til for at nokon kan kalle seg samisk, og korleis ein vil beskrive eigen samisk identitet, får vi truleg ulike svar – slik det også finst forskjellige oppfatningar av kva det vil seie å vere norsk, eller kven som er norsk nok.

 

Kva det samiske er, og kven som kjenner seg som samisk, handlar i stor grad om tilknyting, kultur, røter og identitet – markørar som igjen er vanskelege å definere eller å måle.

Sameradion & SVT Sápmi Sametingsvalet Norge Inger Eline Eriksen Fjellgren – Árja

Sverigesradio.se, 08.09.2017: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6773262

Manin lea deaŧalaš ahte gávdno sámemeroštallan?

Makkár gáibádusaid ferte du mielas deavdit vai galgá leat sápmelažžan?

– Dat lea min sápmelaččaid iežamet duohken mearridit gii leat sápmelaš ja ii, seamma láhkai go eará eamiálbmogiin lea dát vuoigatvuohta. Dat lea dehálaš ahte lea čielga sámemeroštallan dan ektui gii beassá jienastit Sámedikkis. Sámediggi lea sápmelaččaide. Muđui oaivvildan ahte mii fertet leat várrogasat ráhkadeamis dakkár obbalaš sámedefinišuvnna go mii fertet garvit ahte šaddá sáhka varraproseanttas. Sámevuohta ii leat varraproseanta muhto iešvuohta čearddalašvuođas ja kultuvrras.

Ságat: Leder: Manntall og verdier

Sagat.no, 25.08.2017: http://www.sagat.no/leder/manntall-og-verdier/19.9081

De av oss som kan ett eller flere av de samiske språkene, vet hvor utsatt og skjørt samiske språk er. Samiskspråklige viser ofte en sterk glede når noen viser vilje til å lære seg samisk. På samme måte reagerer man sterkt negativt om man føler språket angrepet eller svekket. For en del mennesker er de samiske språkene selve identitets­merket. Uten samisk språk, ingen samer. Uten samisk språk, ingen stemmerett ved sametingsvalg.

Ved den andre ytterkant står samer bosatt utenfor de områdene samisk språk brukes daglig. I dag kan disse samene stemme ved sametingsvalg så fremt minst én oldeforelder hadde ett av de samiske språk som hjemme­språk. Man trenger altså ikke å snakke språket selv, og for veldig manges del har man heller aldri hørt samisk bli snakket i familiesammenheng.

For disse samene er det andre identitetsmarkører enn språk som er viktige. Samer uten samisk språk merker en voldsom fortvilelse når de opplever at andre samer diskriminerer dem. Begreper som nysame og konstruert same er ord som både smerter og treffer under beltested­et.

Kåven, Toril Bakken: Jeg, en norskspråklig presidentkandidat

Altaposten.no, 19.08.2017: https://www.altaposten.no/meninger/2017/08/19/Jeg-en-norskspr%C3%A5klig-presidentkandidat-15179271.ece

Den samiske kulturen kommer til å leve i beste velgående med sånne som oss med på laget, uavhengig av språkkompetanse. For, målet vårt er å styrke vår samiske identitet, språket og kulturen vår, og styrke våre samiske næringsformer. Og ja, jeg tror det er nok for å være en god sametingspresident.

 

NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.