Nrk.no, 10.03.2017: https://www.nrk.no/finnmark/samepolitisk-drama-i-sju-akter-1.13417031
1. januar 2017: Vibeke Larsen holder sin nyttårstale – på norsk. Den blir et hett diskusjonstema. Bør ikke sametingspresidenten beherske samisk, spør mange. Vibeke Larsen forklarer selv i nyttårstalen at hennes språkløshet er et resultat av en fornorskningspolitikk gjennom mange generasjone
Nrk.no, 07.02.2017: https://www.nrk.no/sapmi/vibeke-sartnui-samegillii_-_-lei-hui-gelddola_-ovdagihtii-1.13363788
Bransfjell dadjá kritihkkii sámediggepresideanta vuosttá ahte ferte muitit goas Larsen lea bajásšaddan.
– Son lea šaddan bajás dáruiduhttimin, ja fertet muitit ahte son lea dušše olmmoš, nu mo mii earát, ja ahte son duostá geahčalit ja háliida geahčalit, lea hui buorre.
Nrk.no, 06.02.2017: https://www.nrk.no/nordland/rekordinnmelding-i-samemanntallet_-_-ogsa-norsktalende-samer-har-noe-a-si-1.13361459
– Det åpnet nok for at flere følte seg som fullverdige samer, og tok dermed det aktive valget å melde seg inn i Sametingets valgmanntall. Jeg tror talen viste til en videre definisjon for det å være same, sier hun.
Avvir.no, 06.02.2017: http://avvir.no/oddasat/2017/02/gal-dat-lei-issoras
Vibeke Larsen, gean olusat moite go ii doallan ođđajagisártni sámegillii, sártnui dál vuosttaš geardde sámegillii.
Nordnorskdebatt.no, 06.02.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/en-nordnorsk-same
For akkurat som norske nasjonsbyggere på Østlandet definerte det autentiske norske, har de samiske identitetsbyggerne definert det ekte samiske, eller selve kjernen i det samiske. Heller ikke i dette bildet har kysten hatt noen plass, for der gikk det samiske språket tapt for flere generasjoner siden.
I noen samiske miljøer deles det ikke ut medaljer til de som ikke sto imot fornorskningen på kysten. Det blir tvert imot sett på som et uttrykk for svakhet, ja nesten et svik.
Framtidinord.no, 04.02.2017: http://www.framtidinord.no/meninger/leder/2017/02/04/Samer%C3%A5det-m%C3%A5-snu-14167368.ece
Begrunnelsen er nokså lik den de som for en måned siden kritiserte sametingspresident Vibeke Larsens nyttårstale. Ikke for innholdet, men for framførelsen. Larsen holdt talen på norsk, noe som falt mange tungt for brystet.
(…)
Det samiske miljøet må vokte seg vel for den elitetenkingen som synes å råde i enkelte deler. Faren er stor for at man skaper større skiller i en tid der man heller må bygge samhold. Utspill som dette kan heller gjøre at personer med samisk bakgrunn lar være å engasjere seg i samisk kultur, eller samisk politikk fordi man føler seg uekte.
Nrk.no, 22.01.2017: https://www.nrk.no/sapmi/_-sprak-kritikken-var-sarende-1.13333126
– Det var dager jeg ikke hadde lyst å åpne Facebook, men jeg gjorde det. Jeg har lest mye av det som har blitt skrevet, ikke alt. Jeg skjønner til en viss grad kritikken, jeg skjønner at noen reagerer på det at sametingspresidenten ikke snakker samisk. Det er første gang det skjer i Norge. I Sverige har vi sametingspresident som ikke snakker samisk, men svensk, sier Larsen.
Nordnorskdebatt.no, 10.01.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/tillegge-andre-meninger-ikke-har%20%20%20%20%20%20%20
NSR har vært, og er, svært tydelige på språk ikke er et kvalifikasjonskrav for å være sametingspresident. 25. november var den gang sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) særdeles klar i sin tale om at også de språkløse samene har rett til å være representert på alle nivåer. Dette er NSR sin eneste linje i dette spørsmålet, og den har vært gjentatt mange ganger.
Altaposten.no, 09.01.2017: http://www.altaposten.no/meninger/2017/01/09/Kampen-for-hjertespr%C3%A5ket-14026066.ece
Debatt om samisk språk er viktig, men fokuset bør være på hvordan vi kan få flere til å snakke og bruke samiske slik at det kan være et levende språk i fremtiden, og ikke en stridighet mellom de som behersker samisk og de som ikke gjør det.
Ifinnmark.no, 09.01.2017: http://www.ifinnmark.no/debatt/samisk/sprak/en-nyttarstale-til-besvar-eller/o/5-81-407320
Hva gjør det med et barns identitet og stolthet når man blir fortalt av sine medelever at man ikke er nok samisk?
Uten å utdype det mere så kjenner jeg til elever der medelevene sier ting som: «Din pappa er daža, du er ikke same», fordi faren er norsktalende. Eleven som imidlertid har samisk som morsmål, og snakker flytende samisk, like bra som noen, blir selvsagt lei seg og samtidig provosert, for h*n vet jo at faren er same. Noe som det da også blir opplyst om til medelevene, at faren er same, sjøsame … mearrasápmelaš. Da blir svaret fra elevene, ja men det er jo ikke ordentlig same, du er ikke ekte same.