Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum på Tøyen er landets største museum viet naturfagene, og en av Oslos mest besøkte publikumsdestinasjoner med mer enn 750 000 besøkende til Botanisk hage og innendørs utstillinger årlig. Skoleklasser og barnehagegrupper er en stor andel av våre besøkende, og våre museumspedagoger tilbyr tilpassede læringstilbud til alle alderstrinn. I 2023 vil rundt 800 skoleklasser og barnehagegrupper gjennomføre et læringstilbud med våre museumspedagoger, noe som tilsvarer omtrent 20 000 barn og unge.  

Naturhistorisk museum ble kåret til Årets museum i 2023 av Norges museumsforbund. Museet er en del av Universitetet i Oslo og består av Botanisk hage og museumsbygninger på Tøyen, i tillegg til samlingsmagasiner på Økern. Vi holder på med både forskning, forvaltning av samlinger og formidling av naturvitenskap, og har utstillinger innen botanikk, zoologi, geologi og klima. De geologiske utstillingene åpnet i 2022 med nesten 3 tusen kvadratmeter helt nye utstillinger. Vi forvalter mer en 6 millioner samlingsobjekter og har 170 ansatte, hvorav 9 er museumspedagoger med ansvar for læringstilbud til skoler og barnehager.

Å skape og utvikle pedagogiske læringstilbud for museet er et kontinuerlige arbeid. Både nye utstillinger, nye problemstillinger i samfunnet og nye læreplaner betyr at vi også må fornye oss. Samtidig er et museum en historisk institusjon, hvor vi ønsker at elever skal komme i kontakt med dyp ekspertise og oppleve den fysiske bakgrunnen for det som ofte er tørre og abstrakte opplysninger i tekster og oppgaver. Gjennom vår formidling ønsker vi å gi undring, forståelse og kunnskap om evolusjon og naturmangfold. Klimaendringer og utfordringer knyttet til biodiversitetskrisa aktualiserer dette ytterligere.

Vi arbeider med mange pedagogiske metoder, fra klassiske omvisninger til utforskende metoder, hands-on og dialogbasert undervisning. Målet vårt er at elevenes møte med museet skal være både lærerikt, relevant for dem selv og at møtet med naturvitenskapen skal være engasjerende og en hyggelig opplevelse.

Visjon: «Forstå naturens mangfold!»

Få en oversikt over våre ulike læringstilbud på denne nettsiden: Læringstilbud for skoler og barnehager – Naturhistorisk museum (uio.no)

Våre pedagogiske målsetninger

  • Gi elevene unike og minneverdige opplevelser i utstillingene våre
  • Ha en tilpasset og inkluderende undervisning som gir elevene mestringsfølelse
  • Skape en følelsesmessig tilknytning som gjør faget relevant for elevene
  • Ha aktive og utforskende undervisningsopplegg for å engasjere elevene og øke læringsutbytte

Aktuelle temaer for masteroppgaver

1. Læringseffekt av undervisningsopplegg om artstap, 1.–4.trinn

Aldri har presset mot miljøet vært større enn nå. Samtidig har vi aldri hatt så mye kunnskap om vår avhengighet av naturen. Hensikten med dette masterprosjektet, er å se på ett av våre skoleopplegg som omhandler tap av artsmangfold, på småskolebarn; i hvilken grad skaper tematikken mismodighet, og i hvilken grad handlekraft? Hva i opplegget fungerer godt/mindre godt og hvorfor?

2. Utvikle undervisningsopplegg om norske dyr

Utstillingen «Norske dyr» består av over 50 montre som viser gjenskapte typiske naturmiljøer fra Norge og eksempler på dyr som lever der – også kalt naturhistoriske dioramaer. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å utvikle et utforskende undervisningsopplegg om norske dyr for 1.-4.trinn, der våre eldre og verneverdige zoologiske utstillinger møter samtidens barn og progressiv pedagogikk.  

3. Evaluere effekten av en personlig tilnærming til menneskets utvikling

Historien om menneskets utvikling handler i siste instans om hvem vi er, hvorfor vi fungerer som vi gjør og vår egen opplevelse av oss selv. Samtidig er dette et stort felt med mange og uoversiktlige elementer, der tidsdyp, evolusjon, forskjellige arter, anatomiske detaljer og geografi spiller inn. Oppgaven i dette masterprosjektet går ut på å evaluere effekten av å trekke inn vår subjektive opplevelse av oss selv i møte elever på ungdoms og/eller videregående trinn. Gir seksualitet som tema elevene flere kroker å henge detaljene i dette feltet på?

4. Utvikle undervisningsopplegg knyttet til veksthusene i Botanisk hage

I Botanisk hage har vi to små veksthus fra 1800-tallet; Palmehuset og Victoriahuset, der vi tar imot skoleklasser i vinterhalvåret. I Palmehuset er det tre rom med hhv. Middelhavsplanter, ørkenplanter og et rom med fokus på plantenes evolusjon. Victoriahuset inneholder tropiske planter, bl.a. nytteplanter som bomull og kanel, og kjøttetende planter.

Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et undervisningsopplegg knyttet til veksthusene vinterstid (oktober – april). Læringsopplegget skal være på 90 minutter, passe for mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, og inneholde undersøkende elementer. Studenten kan ta utgangspunkt i et eksisterende opplegg, eller velge noe helt nytt.  

5. Utvikle et selvgående opplegg for småtrinnet ute i Botanisk hage

Botanisk hage er en levende samling av mer enn 4500 planteslag fra hele verden. Den ligger sentralt i byen og er godt besøkt av skoleklasser. Oppgaven i dette masterprosjektet er å utvikle et selvgående opplegg ute i Botanisk hage for aktivitetsskolen og sommerskolen (1.–4. trinn). Opplegget skal fungere i månedene mai – august. Det skal gi barna en god og lærerik opplevelse, og må inneholde aktiviteter, gi mulighet for undring og være engasjerende. Det må også være håndterbart for en aktivitetsleder, og samtidig beskytte sårbare planter.

6. Undersøke skriftlig materiale på Klimahuset, ungdomsskole

Klimahuset har undervisning om klima, miljø og bærekraft for ungdomsskoler og videregående skoler. Hovedutstillingen på Klimahuset er rettet mot ungdommer og handler om både klimaendringer, konsekvenser og løsninger. Vi har flere undervisningsprosjekter med omfattende for- og etterarbeid knyttet til undervisningen på museet. Oppgaven i dette masterprosjektet vil være å vurdere det skriftlige materialet i lærerveiledninger og undervisningsmateriell som lærerne kan bruke på skolene. Her er de ulike undervisningstilbudene på Klimahuset: Skoletilbud på Klimahuset – Naturhistorisk museum (uio.no)

Når studenter utvikler undervisningsopplegg i sitt prosjekt:

Museet ønsker rettigheten til fritt å kunne benytte det utarbeidede opplegget i sin helhet, elementer av det, eller ikke å bruke det.

Foreliggende data

Det forventes at studenten selv innhenter data og velger relevante metoder.

Aktuelle fag

Naturfag, samfunnsfag, pedagogikk.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Naturhistorisk museum?

3–4 studentoppgaver.

Søknad og frist

Uke 35 2023.

Kontaktperson

Marianne Guriby (marianneguriby@nhm.uio.no)

Norsk leirskoleforening

Bakgrunn og hensikt med prosjektet

Norsk leirskoleforening har 50 av landets leirskoler som medlemmer. Om lag 55 000 elever besøker våre leirskoler i løpet av et år.

Elever i grunnskolen har reist på leirskole siden 60-tallet. Fra skoleåret 2019/2020 er leirskoleoppholdet sikret i opplæringsloven

§ 13-7 b Plikt for kommunen til å tilby leirskoleopphald eller annan skoletur. Kommunen skal som ein del av grunnskoleopplæringa tilby elevane leirskoleopphald eller annan skoletur med minst tre overnattingar i samanheng.

Undervisningen på leirskolene følger gjeldende læreplan men foregår på et annet sted, i en annen kontekst og er praktisk tilrettelagt. Elevene samhandler døgnet rundt i en hel skoleuke.

Leirskoleundervisning er kanskje den delen av grunnskoleopplæringen det er forsket minst på.

Vi ønsker derfor masterstudenter som har sitt forskningsprosjekt (masteroppgaven) knyttet opp mot problemstillinger og temaer innenfor leirskoleopplæringen.

Forslag til tema

  • Klasseledelse
  • Uteområdet som læringsarena
  • Praktisk tilrettelagt undervisning
  • Tverrfaglighet

Konkrete problemstillinger formuleres av student og veileder sammen.

Vi formidler kontakt mellom studenter og aktuelle leirskoler.

Foreliggende data

På leirskolene ligger det godt til rette for bruk av både kvalitative og kvantitative metoder i forskningsarbeidet. Studentene må innhente data selv.

Hvor mange studentoppgaver er det å knytte til prosjektet

Vi vil forsøke å gi alle studenter som ønsker å skrive sin masteroppgave om temaer og problemstillinger knyttet til leirskoleundervisningen mulighet til dette.

Aktuelle fag

Alle

Søknadsfrist

Uke 35, 2023.

Kontaktpersoner

Elise Gjestvang, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: elise.gjestvang@sel.kommune.no

Martin Berg, styremedlem Norsk leirskoleforening, epost: martin.berg@harstad.kommune.no

Utforsk Skolens Hjerteslag: Profesjonelle Læringsfellesskap og Kollegaveiledning

Dykk ned i en fascinerende verden av samarbeid og innovasjon som former fremtidens skole! Bli en del av et spennende forskningsprosjekt knyttet til masteroppgaven din og oppdag nøkkelen til en god skole gjennom profesjonelle læringsfellesskap og kollegaveiledning.

Vi befinner oss i en kritisk tid der det norske skolesystemet ser behovet for å utvikle og styrke sine profesjonelle læringsfellesskap. Her får du sjansen til å være med på å forme og utvide vår forståelse av hvordan slike fellesskap kan blomstre i norsk skolekultur.

To spennende delprosjekter venter på deg:

1. Hverandreundervisning som et profesjonelt læringsfellesskap:

Utforsk den banebrytende tilnærmingen til kollektiv læring hvor grupper underviser hverandre, og opplev hvordan denne arbeidsformen kan revolusjonere både lærerutdanning og elevundervisning. Samarbeid tett med lærerutdannere og bruk høstet data fra 2023 for å skrive den optimale masteroppgaven. I iPAR-prosjektet forsker vi på hverandreundervisning i pedagogikkundervisningen på 9.semester (1-7) og i kroppsøvingsundervisningen. Bli en del av et inspirerende forskningsnettverk som diskuterer og utveksler ideer.

2. Kollegaveiledning i skolen:

Dykk inn i veiledningspedagogikkens kjernesfære og utforsk profesjonelle læringsfellesskap i praksis. Få unik tilgang til praksisveiledere og eksperimenter med ulike undervisnings- og veiledningsmetoder. Utforsk samundervisning og opplev vekst og utvikling gjennom samarbeid med andre studenter.

Dette prosjektet vil utvide dine horisonter og skjerpe dine ferdigheter innen veiledning, observasjon og kommunikasjon. Lær hvordan du kan forske på egen praksis og anvende denne kunnskapen i både undervisning og samarbeid med andre aktører i skolen.

La deg inspirere av relevant litteratur om profesjonelle læringsfellesskap, veiledningspedagogikk og hverandreundervisning. Oppdag hvordan skoler kan utnytte sin kollektive intelligens og bidra til å skape en mer effektiv og engasjerende læringsarena.

Hvis du er klar for å bli en del av dette spennende prosjektet og utforske skolens hjerteslag, ta kontakt med prosjektleder Rolf K. Baltzersen. Vi ser frem til å diskutere dine ideer og ambisjoner.

Grip sjansen nå og bli en del av skolens fremtid – la oss starte samtalen før sommeren!

Aktuelle fag

Alle (særlig profesjonsrettet pedagogikk, kroppsøving og digital kompetanse)

Kontaktpersoner

Prosjektleder Rolf Baltzersen (robalt@oslomet.no)

Litteraturstudie innen begynneropplæring

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Ønsker du å gå i gang med et masterprosjekt hvor du ikke samler inn dine egne empiriske data, men vil oppsummere allerede tilgjengelig forskning rundt et spesifikt tema innen begynneropplæring? Da er litteraturstudie en riktig metodisk tilnærming for deg.

Forslag til tema/problemstillinger

Tematisk har du mange muligheter. Hva er det du brenner for og vil få en systematisk oversikt over? Her er kun noen av mulighetene innen begynneropplæring overordnet sett:

  • Lekende tilnærminger til begynnende lese- / skriveopplæring
  • Digital læring i begynneropplæring
  • Uteskole
  • Inkludering og mangfoldige klasserom i begynneropplæring

Foreliggende data

Velger du litteraturstudie som metode, betyr det at «dataene dine» foreligger allerede i form av andres forskning. Med utgangspunkt i problemstillingen din, vil du måtte søke systematisk etter relevante studier i forskningsdatabaser, og eventuelt også gjennomføre så-kalte håndsøk, blant annet, i bestemte, tematisk relevante tidsskrifter eller andre, allerede gjennomførte og tematisk relaterte litteraturgjennomganger og meta-studier.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Det er en fordel å være minst 2.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Jarmila Bubikova-Moan (jarbumo@oslomet.no) – som har god erfaring med gjennomføring av systematiske kunnskapsoppsummeringer, så-kalte «systematic reviews», og andre litteraturstudier med en systematisk tilnærming.

Bærekraftig utvikling – dramaforløp på 3. trinn

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

  • Dramaforløpet har som overordnet mål å skape en fiksjonskontekst der elevene med utgangspunkt i konkrete oppgaver og utfordringer får utforske hva begrepene “bærekraftige løsninger” og “bærekraftig utvikling” kan bety. Gjennom forløpet blir elevene utfordret til å tenke sammen og foreslå egne til løsninger for nåtida og for framtida. Oppgavene er tilpasset aldersgruppa.

Forløpet skal gjennomføres som aksjonsforskning av to lærerutdannere ved OsloMet, Konstantinos Amoiropoulos, førsteamanuensis i drama ved barnehagelærerutdanninga, og Toril Hægeland, universitetslektor i norsk ved grunnskolelærerutdanninga. Aksjonsforskninga skal i første omgang gjennomføres på 3. trinn, men planene er å lage tilpassede, lignende opplegg for mellomtrinn og ungdomstrinn. Gjennomføringa skal skje i samarbeid med lærere på trinnet på de enkelte skoler vi samarbeider med. Mål for aksjonsforskninga er todelt:

1) å prøve ut og modellere dramaforløp som arbeidsform på ulike skoler for om mulig å kunne inspirere lærere til å ta i bruk drama som læringsform

2) å høste erfaringer med elever på ulike trinn og undersøke på hvilke måter dramaforløp som arbeidsform kan bidra til dybdelæring

Konkrete mål for elever på 3. og 4. trinn

  • Å legge til rette for kreativ lek og kritisk tenkning gjennom drama og fantasi
  • Å skape bevissthet omkring hva mennesker trenger for å leve gode liv: Hvilke ting og andre forhold og ressurser er nødvendige for å ha det bra?
  • Å utforske hva hjelpere kan gjøre

Forslag til tema/problemstillinger

  • Dramaforløp som utforskende, multimodal arbeidsmåte
  • Hvordan stimulerer dramaforløp språklig og kroppslig samhandling og aktørskap?
  • Hvordan stimulerer dramaforløpet literacyferdigheter – muntlig, skriftlig og kroppslig?

Foreliggende data

  • Det foreligger ingen data, men vi har gjennomført et forprosjekt høst 2022 – dramaforløp i én 3. klasse, og vi planlegger å gjennomføre to dramaforløp med samme fiksjonsramme ila våren eller tidlig høst 2023.
  • Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?
  • Vi vil søke om videofilming av to planlagte dramaforløp. Eventuelt kan vi søke om at én eller to masterstudenter er med som observatører under gjennomføringa.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

  • To studenter. De to kan gjerne skrive sammen i par.

Aktuelle fag

  • Begynneropplæring, norsk, samfunnsfag

Søknadsfrist

  • Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Uteskole på småskoletrinnet

Uteskole er i følge Jordet (2010, s. 34) en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfror klasserommet.»  Flere av våre universitetsskoler har uteskole på 1. og 2. trinn og har muligheter for masterprosjekter for studenter fra OsloMet.

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

For å bedre forberede deg på din profesjonelle praksisutøvelse i skolen, kan du arbeide med uteskole. Flere av våre universitetsskoler driver med fast, ukentlig uteskole med elevene i begynneropplæringen. Det er et tett og nært samarbeid mellom OsloMet og hver universitetsskole, og vi vet at studenter er velkomne til å gjøre egne aksjoner i praksisfeltet som de kan skrive master om.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvordan planlegge og gjennomføre et uteskoleopplegg (som gjentas) hvor naturfag inngår. Undervisningsopplegget kan eksempelvis tilrettelegge for utforskning, lek og bevegelse eller utvikling av begrepsforståelse.

Foreliggende data

  • Det forventes at studentene selv gjennomfører og observerer hverandre og resultater av opplegget.
  • Innsamling av data: Plandokumenter, observasjonsdata (deltakende observasjon).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i grupper på to.

Aktuelle fag

Pedagogikk, naturfag.

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Kontakt Annbjørg Håøy, epost: annh@oslomet.no.

Skriving gjennom rammelek i begynneropplæringen

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Hensikten med prosjektet er å prøve ut rammelek som metode i den første skriveopplæringa, her forstått som de fire første skoleårene.

Rammeleker er eksempler på språkstimulerende lekesituasjoner hvor det legges til rette for at barna kan utforske og bruke skriftspråket som en del av leken. Eksempler på rammelek kan være restaurant, dyresykehus eller flyplass. En av lærerens viktigste oppgaver er å skape behov for skriving og tilrettelegge for at skriving skjer. Dette ønsker vi at studentene skal få erfare gjennom å selv planlegge, gjennomføre og reflektere over hvilke muligheter rammelek gir i skriveopplæringen. Dette skjer i samarbeid med oss som veiledere.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvordan stimulere til tekstskaping i rammeleken?
  • Hva slags tekster skriver elevene?
  • Multimodal skriving og tegning som ressurs i rammeleken
  • Hvordan bruker elevene hverandre som støtte i skrivingen?
  • Hvordan organisere førskrivingfasen i rammeleken?
  • Hvordan bruke modelltekster og skriverammer som støtte?
  • Hvordan bruke skjønnlitteratur som modelltekster?

Datainnsamling og metoder

  • Prosjektet innebærer at studentene selv planlegger og gjennomfører rammelek tre ganger i en klasse på 1. – 4. trinn. Det pedagogiske opplegget diskuteres og justeres mellom hver gjennomføring.
  • Metode: Design based research/pedagogisk designforskning.
  • Aktuelle data: Elevtekster, elevtegninger, observasjon av elever og medstudent

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

  • 3-4 oppgaver (6-8 studenter)
  • I dette prosjektet skriver studentene sammen i par. Studentene søker også på prosjektet to og to.

Aktuelle fag

  • Norsk og begynneropplæring

Søknad og frist

  • Vi ønsker at interesserte studenter sender en kort søknad (ca. 300 ord) til Kristin og Ingvill med noen tanker om hvorfor dere er motivert for dette og hva dere har lyst til å gjøre.
  • Fristen er i uke 35.

Kontaktperson(er)

  • Kristin Torjesen Marti: krito@oslomet.no
  • Ingvill Krogstad Svanes: inksva@oslomet.no

Jobber du med barn og ungdom ved siden av masteren? Skriv master fra jobben din!

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Vi er en gjeng matematikkdidaktikere som ønsker at masteroppgavene skal hjelpe dere med å bli bedre lærere. Det tror vi skjer aller best hvis dere får forske på deres egen praksis i jobber der dere møter barn og ungdom. Mange av dere jobber ved siden av studiene, som ringevikar, som fast vikar, på AKS, i barnehage, på leksehjelp, i ungdomsklubb. Vi ønsker at du skal prøve å skrive master fra jobben.

Vi ønsker også å forske på om en master fra jobben føles mer relevant, og hva du tenker du lærer som du kan bruke i læreryrket. Det kan altså hende at du blir spurt om å bli intervjuet i slutten av masteren, men du kan selvsagt avslå å bli intervjuet. 🙂

Forslag til tema/problemstillinger

Bare kreativiteten setter grenser. Vi gir noen eksempler her. Du kommer sikkert opp med enda bedre eksempler selv!

Skap relasjonell forståelse for volum på 6. trinn: Jeg underviser en klasse på 6. trinn og de skal ha om volum for første gang i mars. Jeg ønsker å lese litteratur om hvordan man bør undervise volum og lage et opplegg for de tre ukene jeg skal ha om volum. Jeg vet ennå ikke hva slags data jeg skal samle inn eller hva forskningsspørsmålene er, men jeg ønsker å teste ut et bra opplegg om volum.

Jeg skal undervise om et tema på våren i mastergraden. Kan jeg forske på det? Jaaa! Se eksempelet over. Samme hva du skal undervise om kan du gjøre noe tilsvarende det over. Dette kommer til å minne om «Oppdragene» dere har gjort tidligere i studiet. Dette er et glimrende utgangspunkt til en god master!

Skape entusiasme rundt hoderegningsspillet MULTI på AKS: Mange elever mangler mengdetrening i multiplikasjon. Jeg ønsker å lære elever på AKS multiplikasjonsspillet MULTI (https://www.joyfulmathematics.com/multi) og prøve å piske opp stemning for dette spillet. Jeg vil prøve forskjellige måter å motivere elevene, for eksempel å lage en turnering. Dataene jeg samler inn er observasjoner jeg gjør underveis, mine skriftlige logger, i tillegg til intervju med noen elever. Forskningsspørsmålene dreier seg om hvilke elever som deltar, om spillet hjelper med å se sammenhenger i gangetabellen eller å automatisere gangetabellen, og hva som er motiverende.

Gutta på ungdomsklubben og deres forhold til matematikk: Jeg jobber på ungdomsklubb og det er helt slående hvordan mange er sjokkerte når de hører at jeg skal bli matematikklærer. De sier matematikk er dritt. Når jeg snakker med dem viser det seg at det ikke alltid har vært sånn. Jeg ønsker å intervjue «gutta» om deres forhold til matematikk gjennom oppveksten, på skolen og hjemme, og hvordan de ser for seg sitt forhold til matematikk fremover.

Foreliggende data

Vi har ikke data. Du samler inn fra jobben!

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi vil ha så mange som mulig. 🙂

Aktuelle fag

I hvert fall matematikk, men i alle andre fagområder er det også fint å skrive master fra jobben. Vi tror rektorer kommer til å digge at du har skrevet en superrelevant master.

Søknadsfrist

Ingen

Kontaktperson

Roar Bakken Stovner, robast@oslomet.no, https://www.oslomet.no/om/ansatt/robast/

Innovasjonsprosjekter i begynneropplæring

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Hvis du og en medstudent har lyst å prøve ut et undervisningsopplegg og videreutvikle egen praksis i begynneropplæringen så kan vi veilede på ulike former for innovasjoner. Det kan være Pedagogisk design forskning, Aksjonsforskning, Aksjonslæring.

Forslag til tema/problemstillinger

Utforskende problemstillinger som peker mot en utvikling og forbedring av praksis i begynneropplæringen. Det kan for eksempel handle om: Hvordan kan man bruke lekende tilnærminger for å stimulere til lesing, skriving og regning i begynneropplæringen. Eller hvordan kan man jobbe med utforsking av språk for å styrke språklig bevissthet.

Foreliggende data

Det foreligger ingen data, men vi oppfordrer studentene til å kontakte skoler der de kan gå inn og overta undervisningen slik at de kan teste ut sitt opplegg eller hvis studentene er i arbeid i skolen ved siden av studiene til å bruke egen arbeidsplass.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre. Slik at de for eksempel kan observere hverandre i undervisning.

Aktuelle fag

Begynneropplæring

Format

Akademisk eller Entreprenøriell  

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Emilia Andersson-Bakken  emanb@oslomet.no

Tuva Bjørkvold tuvabj@oslomet.no

Læremiddelanalyse

Bakgrunn og hensikten med masteroppgaveidéen

Det klages ofte på at undervisningen blir dårlig hvis man «følger læreboka». Men er det bruken av lærebøker som sådan som gjør læring vanskelig, eller handler det om hvordan lærebøkene brukes? Hvilken rolle spiller innholdet og hvordan dette er strukturert i lærebøkene? For denne masteroppgaveidéen er hensikten å undersøke hva som kan gjøre lesing av og læring fra lærebøker og andre læremidler vanskelig. I dette prosjektet er tanken å undersøke dette ved tekstanalyse av læremidler.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hva er det som kan gjøre lesing av og læring fra lærebøker vanskelig for elevene?
  • Hva er det som kan gjøre lesing av og læring fra digitale læremidler vanskelig for elevene?
  • Forholdet mellom læreboktekst og oppgaver
  • Sammenliknende analyser av eldre og nyere læreverk, gjerne knyttet til eldre og nyere læreplan.

Foreliggende data

Studenten må selv finne læremidler som skal analyseres. Læremiddelanalyse bør omfatte både elevversjon og lærerveiledning av én eller flere enheter, avhengig av hva slags analyse som skal gjøres.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til masteroppgaveidéen

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre, men det er også mulig å skrive alene. Det er plass til maksimum tre studentoppgaver (en fra matematikk, to fra begynneropplæring med fokus på matematikk).

Aktuelle fag

Matematikk

Søknadsfrist

Uke 35.

Kontaktperson(er)

Eyvind Martol Briseid, førsteamanuensis i matematikk, embri@oslomet.no