Kjelsås skole

Kjelsås skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 750 elever og nærmere 140 ansatte inkludert AKS.

Ledelsen består av rektor, assisterende rektor og fire avdelingsledere. Skolens rektor har ansvar for Maridalen skole hvor det er en assisterende rektor. Denne personen er knyttet til ledergruppen på Kjelsås.

Å utvikle skolens praksis og elevens læring er et kontinuerlig arbeid. På Kjelsås skole jobber vi systematisk for å sikre den best mulige undervisningen og vurderingen i undervisningslokalene. Vi samarbeider om innholdet i undervisningen og jobber for å bevisstgjøre elevene på progresjon og mestring i eget læringsarbeid.

Vi jobber sammen med engasjerte foreldre om alle elevenes trivsel og læring. Gjennom tett samarbeid mellom lærerne og klasser på hvert trinn, skal alle elevene ha mange trygge voksne og barn de kan støtte seg på i skolehverdagen.

Gjennom helhetlig trening i sosial kompetanse skal vi ruste elevene til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.

Kjelsås skole er universitetsskole og vi har et tett samarbeid med OsloMet.

Vi bruker marka og nærområdet aktivt som læringsarenaer for å styrke nysgjerrighet og lærelyst.

Visjon: «Vi spår ikke om elevenes framtid – vi jobber for den!»

Skolens satsingsområder skoleåret 2021-2022 og 2022-2023: 

  • Pedagogisk bruk av IKT – herunder utvikle den ansattes kompetanse innenfor området
  • Elevers sosiale læringsmiljø. Kjelsås skoles standard. TimenLivet.
  • Leseopplæringen – etablere og iverksette leseplan for skolen
  • Implementering av intern nærværsplan

Skolen har jobbet over flere år med implementering av LK20.

Vi har de tre siste årene hatt fire store temaperioder hvor lærerne har jobbet tverrfaglig. Perioden har ligget fast på alle trinn.

Samarbeid på trinnet har gjennomsyret skolens praksis.

Skolen har utarbeidet maler for ukeinfo og lekser, slik at formen på informasjon skal være gjenkjennelig for skolens elever og foresatte.

Det siste året har vi hatt fokus på lekser. Dette har vært et påbegynnende tema over flere år, men aldri blitt diskutert eller satt på en felles agenda.

Dette skoleåret har flere fellestider blitt benyttet til faglige diskusjoner om lekser.

Vi må begynne å tenke nytt om lekser!

Vi har:

  • Diskutert på trinn og på tvers av trinn
  • Samlet inn og vurdert lekser som har vært gitt dette skoleåret
  • Snakket med elever.
  • Sett på lekser i forhold il LK20
  • Lest forskningsrapporter og artikler om verdien av lekser
  • Hatt Questback med spørsmål om lekser-leksefri- til lærere

Hva har vi bestemt oss for?

Vi starter med et forsøk med leksebevisst skole i begynnelsen av mai 2022 og gjennomfører det skoleåret 2022-2023.

Hva tror vi at vi oppnår?

  • Økt motivasjon og glede
  • Mestring
  • Bedre tilpasset lekser etter nivå og ferdigheter som elevene kan mestre på egenhånd
  • Elever klarer lekser uten hjelp fra foresatte/søsken
  • Flere elever gjør leksene
  • Unngår at elever gjør vranglære/feil uten at det oppdages
  • Varierte lekser
  • Kvalitet over kvantitet
  • Sikre god oppfølging av leksene med god sammenheng mellom lekser og undervisning
  • Mer helhetlig plan for lekser i form og innhold på Kjelsås
  • Fokus på lesing
  • Elevene får mer fritid

Aktuelt tema for masteroppgave

Kjelsås skole ønsker å være en skole i utvikling ved å se på praksis med et kritisk blikk. Lekser er omdiskutert. Nyere forskning viser også at lekser kan ha negativ effekt på elevers læringsutbytte og motivasjon.

Skolen har et ønske om at noen skal komme inn å forske på oss i forbindelse med overgang til en mer leksebevisst skole.

  • Hvordan samsvarer en leksebevisst skole med LK20?
  • Hva skjer med elevene? Motivasjon, lærelyst, faglig utvikling
  • Læreren? Andre rutiner? Bevissthet?

Vi tenker at dette området er avgrenset og er realistisk å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

Mulige og nødvendige kilder/data:

  • LK- 20
  • Udir
  • Forskningsrapporter på lekser
  • Elev – og trivselsundersøkelsen
  • Intervju med lærere
  • Quest back resultater fra intern spørreundersøkelse
  • Intervju med foresatte
  • Intervju med skolens ledelse
  • Innhenting av data etter kartleggingsprøver

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjelsås skole? 

2–3 studentoppgaver

Søknad og frist 

Fristen er 29. september 2022

Kontaktperson 

Henriette Randsborg: henriette.randsborg@oslsoskolen.no 

Forskningsgruppen Digitale læringsarenaer 

Forskergruppen fokuserer på forskning om digital kompetanse og digitalisering i utdanningspolitikk, pedagogikk, didaktikk og skole, på alle nivåer og i alle fag. 

Digitale læringsarenaer anlegger et bredt perspektiv på bruk og forståelse av digitalisering i utdanning. Det omfatter bruk av digitale verktøy i undervisning og læring, strategier for digitalisering og digitale utfordringer internasjonalt. Konkretisert omfatter dette alt fra bruk av datamaskiner i klasserommet til digitale verktøy i fritid og hverdagsliv.

I forskningsgruppen Digitale Læringsarenaer er vi mange deltakere med ulik spennende bakgrunn innenfor forskningsfeltet. Se nettsiden vår for en presentasjon av oss: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer 

Forslag til tema/problemstillinger 

Her er forslag til noen temaer som kan være aktuelle for masteroppgaver: 

  • Profesjonsfaglig digital kompetanse   
    • PfDK i lærerutdanninga
    • Lærerstudentenes bruk av digitale verktøy i praksisperioder 
    • Lærerutdanneres PfDK 
    • Praksislæreres PfDK 
    • Rektorers forventninger om PfDK hos nyutdanna lærere 
  • Programmering i skolen og fagfornyelsen 
    • Hvordan integreres programmering i fag i skolen?
    • Læreres forståelse av hvorfor og hvordan programmering kommer inn i skolen med fagfornyelsen. 
    • Hvordan samfunnsfaglærere opplever deres fag nå når de får hovedansvaret for digitale ferdigheter 
    • Hvordan skoler jobber med fagfornyelsen, med spesielt fokus på det digitale 
    • Blokkbasert programmering vs skjermbasert programmering i skolen
    • Læreres opplevelse av å bruke programmering i undervisningen
    • Elevperspektiv: Hvordan oppleves det å delta på undervisningsopplegg med bruk av programmering og skaperverksted?
  • DeKomp (desentralisert kompetanseutvikling av lærere)  
    • Skoleutvikling/pedagogisk utviklingsarbeid ved innføring/bruk av digitale verktøy 
    • implementering av digitale verktøy i skole og barnehage 
  • Noen andre aktuelle temaer
    • Digitalisering i høyere utdanning 
    • Samarbeidslæring 
    • Nettbasert læring  
    • Digitale læringsressurser  
    • Mobile teknologier i læring  
    • Augmented reality   
    • Sosiale medier  
    • IKT i barnehagen  
    • ICT for development  
    • Kjønn og teknologi i skolen  
    • Nettmobbing 
    • Plattformisering – hvilken påvirkning har digitale plattformer og digitale læremiddelpakker på skolen? 
    • Bruk av Minecraft i undervisningen 
    • Programmering i skolen 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet 

Etter nærmere avtale

Søknadsfrist 

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Digitale Læringsarenaer skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Renate Andersen (renatea@oslomet.no).

Nettsiden til forskningsgruppen “Digitale Læringsarenaer”:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/digitale-laringsarenaer  

Folkehelse og livsmestring i skolen – Trygg av natur

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Trygg av natur er et faglig og ideelt foretak som har utviklet en metodikk som møter den overordnede delen av læreplanen godt. Metodikken er utviklet gjennom forskning, prøving og feiling over mer enn 20 år, og siden 2016 har metodikken vært utgangspunkt for Naturskolen her på Østlandet. Naturskolen har gitt flere ulike tilbud, men særlig tilbudet over 12 uker for ungdomsskoleelever som ønsker endring i hverdagen er godt dokumentert med gode resultater. Gjennomgående viser resultatene at deltakerne blir mer selvstendige og i stand til å se muligheter der de før deltakelse mest så hindringer. 

Siden 2019 har Trygg av natur tilbudt utdanning i Trygg av naturveiledning for ansatte i oppvekstsektoren. Veilederutdanningen retter seg primært mot de som deler Trygg av natur sitt menneske- og læringssyn uttrykt i visjonen om at flest mulig barn og unge skal ha en mest mulig lystbetont og selvstyrt oppvekst i natur og kultur. Metodikken støtter seg blant annet på CATS – kognitiv aktiveringsteori om stress – der opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet er viktige determinanter for et bærekraftig liv. Skoler kan velge å bruke Trygg av natur sin mestringsmetodikk som veiviser for å oppfylle overordnet mål om folkehelse og livsmestring satt i LK20.

Trygg av natur har utdannet lærere og oppvekstpersonell i mange deler av landet og har en nylig startet en avdeling i Rogaland.

For å sikre at Trygg av natur er på riktig vei i møte med den nye delen av læreplanen er det vesentlig at de som deltar på aktiviteter og utdanning i regi av Trygg av natur kommer med konstruktive innspill om sine opplevelser. Det være seg som deltager på et av tilbudene i Naturskolen eller som deltager på utdannelsen. Det er også viktig å få sett nærmere på hvordan det fungerer med nye avdelinger andre steder i landet. Vi ønsker derfor velkommen forskning både på master og phd-nivå.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvilken opplevelse har deltagerne på Naturskolen av tilbudet. Her kan studentene komme med mer konkrete forslag, som f.eks opplevelse av medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Hypotese: «de som deltar på Naturskolen opplever en finere hverdag etter å ha deltatt på Naturskolen»
  • Hvilken opplevelse har deltagerne på veilederutdanningen av tilbudet? Her kan studentene komme med enda mer konkrete forslag. Hypotese: «de som deltar på modul 1 har nok kunnskap om metodikken til å starte opp i egen virksomhet»

Foreliggende data

Det foreligger noe data som kan bruker som støtte til en masteroppgave. Særlig notatet til forsker i Folkehelsevitenskap, Victoria Telle Hjellset, Trygg av natur – virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?
Det er også 2 masteroppgaver som har studert ulike sider ved metodikk og tilbud fra Institutt for spesialpedagogikk ved Uio, og Miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Trygg av natur inngår i to ulike phd-prosjekter som ser på ulike sider av samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører. Øvrig data er det forventet at studenten innhenter selv.

Det foreligger et rikt og tverrfaglig kildegrunnlag for veiledningsmetodikken. Sentrale faglige ståsteder er teorien om sosial kompetanse, Konsekvenspedagogikk, friluftslivsdidaktikk (Learning by doing og veiledning som metode), Nevrolingvistisk programmering (NLP) og Kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS).

Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?

Det finnes noe data studentene kan bruke i en evt oppgave, men det meste av datainnsamling må studentene finne selv. Vi ser for oss at det er mest aktuelt med følgende former for datainnsamling:

  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på Naturskolen i regi av Trygg av natur.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer i skoler/institusjoner som bruker Trygg av naturveiledning som mestringsmetodikk.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på utdannelsen i Trygg av naturveiledning.
  • En eller annen form for forskning på oppstart i bruk av metoden i nye kommuner og regioner (feks i Rogaland eller Hordaland).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Trygg av natur?

Vi har anledning til å ha studenter knyttet til hvert område vi ønsker skal belyses.

Aktuelle fag

Oppgaven kan kobles til alle fag i skolen da livsmestring skal gå igjen i alle fagene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Trygg av natur skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og metode. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Jørgen Moland

Ansvarlig utdanning, forskning og utvikling.

91785793/ jmo@tryggavnatur.no

www.tryggavnatur.no

Vigernes skole

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens satsingsområder har over tid vært: 

  • Læringsmiljø 
  • Lese- og skriveopplæringen 
  • Vurdering for læring 
  • Pedagogisk bruk av IKT 

Implementeringen av LK20 er svært aktuell om dagen, og vi har i forbindelse med at vi er universitetsskole jobbet med de tverrfaglige temaene. Vi har skrevet intensjonsavtaler med OsloMet angående prosjekter i algoritmisk tenkning og kroppslig læring i praktisk-estetiske fag. 

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Dette er temaer vi ønsker samarbeid om, og ser det som viktig at vi sammen avgrenser de enkelte temaene slik at de blir realistiske å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

1. Bruk av læringsbrett i tidlig lese- og skriveopplæring 

  • Vi har nylig begynt å benytte iPad med elevene på 1. trinn. I den forbindelse ønsker vi å finne ut hvordan vi best kan kombinere iPad, blyant og fysisk bok for å implementere best undervisningspraksis når det gjelder tidlig lese- og skriveopplæring. 

2. Implementering av LK20 

  • I forbindelse med implementeringen av LK20 har vi jobbet med overordnet del. Vi har hatt sterkt fokus på verdigrunnlaget. Vi ønsker å se hvordan dette gjenspeiles i skolens undervisningspraksis. 

3. Bruk av data i analysearbeid 

  • I arbeidet med læringsmiljø og faglige resultater jobber vi med å se på måter å benytte tilgjengelig datamateriale for å forbedre undervisningen på skolen. Vi ønsker å se hvordan skolens oppfølging av elevundersøkelsen og nasjonale prøver blir påvirker praksis på individnivå, klassenivå og skolenivå. 

4. Vurdering for læring 

  • Vi ønsker å se på skolens vurderingspraksis med tanke på at underveisvurderingen i henhold til LK20 skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags tilbakemelding gis til elevene?

Metodikk 

Det kan være aktuelt å se på gjennomføring av felles utviklingsarbeid, det profesjonelle læringsfellesskapet på team og undervisningspraksis på ulike trinn. Det betyr at det vil foreligge noe materiale, men det vil også være mulig å samle noe materiale i noen av prosjektene.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Vigernes skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.  

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

Hallagerbakken skole

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.