Begynneropplæring i naturfag

Begynneropplæring i naturfag er et lite forskningsprosjekt ved OsloMet som har til hensikt å utvikle læringsaktiviteter innen naturfag som fremmer læring hos de yngste elevene gjennom elevaktivitet. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i små barns nysgjerrighet, sanseerfaringer og utforsking av naturfaglige fenomener inne og ute.

Vi retter blikket mot naturfag i uteskolen, estetiske læringsprosesser og de naturfaglige samtalene.

Forskningsmetode og datainnsamling

Prosjektet innebærer at studentene selv planlegger og gjennomfører datainnsamling i en eller noen få klasser på 1.–4. trinn.

Gjennom arbeidet med masteroppgaven kan du lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen begynneropplæring i naturfag. Det kan også være aktuelt å følge lærere og observere hvordan de gjennomfører begynneropplæring i naturfag. Arbeidet kan eventuelt gjøres i samarbeid med en universitetsskole.

Metode: Du kan studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser. Dataene kan bestå av video-/audiodata fra observasjon av undervisningssituasjoner både ute og inne, elevprodukter (eksempelvis tegninger og oppgavesvar), intervjuer av elever med mer.

Prosjektet vil stå for melding til Sikt for innsamling og oppbevaring av personidentifiserbare data, samt utarbeide informasjonsskriv og samtykkeskjemaer.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for masteroppgaver i begynneropplæring:

  • Analyse av elevtegninger eller sammensatte tekster før og etter arbeid med et naturfaglig fenomen eller begrep
  • Elevenes naturfaglige samtaler rundt egne tegninger/figurer e.l.
  • Bruk av estetiske læringsprosesser (tegninger, sang, musikk, dramatisering, bevegelsesaktiviteter m.m.) i naturfagundervisning inne og ute
  • Hvordan stimulere elevenes naturfaglige samtaler i spesifikke undervisningsopplegg?
  • Hvordan tilrettelegge for naturfaglige samtaler i ulike utforskende arbeid?
  • Utvikling av uteundervisning i naturfag – aksjonsforskning

Det er mulig å skrive alene eller i par. Vi har mulighet til å veilede inntil seks studenter. Det kan være en fordel i datainnsamlingen at to studenter samarbeider (uavhengig av om man skriver sammen eller ikke).

Aktuelle fag

Naturfag, Begynneropplæring

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en oppgave tilknyttet dette prosjektet oppfordres til å skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til hensikt for studien du tenker å gjøre. Frist for innsendelse av søknad er uke 35, men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta kontakt med Inger Kristine Jensen (ingerkri@oslomet.no), Aase Marit Ramton (aamsra@oslomet.no ) eller Charlotte Aksland (chaks@oslomet.no) for mer informasjon.                                                                                                                           

Uteskole på småskoletrinnet

Uteskole er i følge Jordet (2010, s. 34) en måte å arbeide med skolens innhold på hvor elever og lærere bruker nærmiljø og lokalsamfunn som ressurs i opplæringen – for å supplere og utfylle klasseromsundervisningen. Uteskole innebærer regelmessig og målrettet aktivitet utenfror klasserommet.»  Flere av våre universitetsskoler har uteskole på 1. og 2. trinn og har muligheter for masterprosjekter for studenter fra OsloMet.

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

For å bedre forberede deg på din profesjonelle praksisutøvelse i skolen, kan du arbeide med uteskole. Flere av våre universitetsskoler driver med fast, ukentlig uteskole med elevene i begynneropplæringen. Det er et tett og nært samarbeid mellom OsloMet og hver universitetsskole, og vi vet at studenter er velkomne til å gjøre egne aksjoner i praksisfeltet som de kan skrive master om.

Forslag til tema/problemstillinger

Hvordan planlegge og gjennomføre et uteskoleopplegg (som gjentas) hvor naturfag inngår. Undervisningsopplegget kan eksempelvis tilrettelegge for utforskning, lek og bevegelse eller utvikling av begrepsforståelse.

Foreliggende data

  • Det forventes at studentene selv gjennomfører og observerer hverandre og resultater av opplegget.
  • Innsamling av data: Plandokumenter, observasjonsdata (deltakende observasjon).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i grupper på to.

Aktuelle fag

Pedagogikk, naturfag.

Søknadsfrist

Fristen er uke 35.

Kontaktperson(er)

Kontakt Annbjørg Håøy, epost: annh@oslomet.no.

MASCOT – Mathematics, Science and Computational Thinking

Bakgrunn og hensikten med prosjektet

Algoritmisk tenkning (AT) regnes som en viktig generisk kompetanse for det 21. århundre som sikter på å utvikle studenters analytiske og kritiske tenkning, kreativitet, problemløsing og innsikt i vitenskapelige praksiser. Disse ferdighetene er avgjørende for læring og demokratisk deltakelse i samfunnet. Internasjonalt har AT har nylig fått en mer fremtredende plass gjennom inkludering i skolene. Den er blitt introdusert på ulike måter i nordiske læreplaner, og i Norge fra 2020.

MASCOT (Mathematics, Science and Computational Thinking) som prosjekt tar sikte på å samle kunnskap om lærings- og vurderingsprosessene i algoritmisk tenkning i lærerutdanning og skole, primært innen matematikk og naturfag. Prosjektets forskning skal videre danne grunnlag for å utvikle nye undervisnings- og vurderingspraksiser i nært samarbeid med skoler.

Forslag til tema/problemstillinger

I en del av MASCOT følger vi gjennomføring av undervisning med fokus på algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag i grunnskolen. Planleggingen av intervensjonene vil involvere samarbeid mellom praksisfeltet (skoler) og prosjektets deltagere (lærere og forskere).  Måle er å støtte lærere og elever i å modellere, analysere og utvikle løsninger på reelle problemstillinger. Studien er ment å gi et grunnlag for å forstå bedre hvordan lærere integrerer algoritmisk tenkning i matematikk og naturfag, samt hvordan elever engasjeres i algoritmisk tenkning i disse fagene. Problemstillinger for masteroppgaver kan knyttes til:

  • Elevers arbeid med programmering i ulike prosjekter og problemløsing
  • Elevers læring og bruk av grunnleggende konsepter innen programmering i naturfag eller matematikk
  • Hvordan påvirker algoritmisk tenkning og programmering elevers læring innen naturfag eller matematikk
  • Vurdering av ulike aspekter av algoritmisk tenkning og programmering innen naturfag og matematikk
  • Studenter på naturfag har også mulighet til å skrive en entreprenøriell master

Foreliggende data

I MASCOT følger vi lærere ved fire skoler i Østlandsregionen. Disse lærerne har i samarbeid med forskerne i MASCOT utviklet undervisning og gjennomfører den på sine skoler. Vi har samler data gjennom intervjuer av lærere, videoobservasjoner, elevarbeid samt fokusgruppeintervjuer med elever.

Studenter vil kunne få tilgang til deler av datamaterialet. Datamaterialet består av videoopptak, skjermopptak og intervju. Studenter vil også ha mulighet til å samle egne data.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til prosjektet

MASCOT kan veilede opp til ca. 10 oppgaver.

Vi legger opp til at studentene kan skrive individuelle oppgaver eller sammen i gruppe på to eller tre.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet MASCOT skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er ila uke 35, 2024.

Aktuelle fag

Prosjektet fokuserer på fagene naturfag, matematikk, digi-ped, samt tverrfaglige kombinasjoner av disse.

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Louise Mifsud (lomi@oslomet.no), Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no)

Mer informasjon om MASCOT: https://uni.oslomet.no/mascot/  

Prosjekt TRELIS: masteroppgaver innen utforskende arbeid eller programmering/modellering i naturfag                                 

Bildet viser logen til forskningsprosjektet TRELIS

Forskningsprosjektet TRELIS har som mål å utdanne naturfaglærere som kan bruke forskningsresultater til å utvikle egen undervisning og skape gode læringsmiljøer i naturfag for elevene. Prosjektet er delt i ulike temaområder eller «arbeidspakker». To av arbeidspakkene handler om områder som er viktige i den nye læreplanen for naturfag i skolen, nemlig utforskende arbeidsmåter og modellering og programmering. Med utgangspunkt i egen og andres forskning i naturfagdidaktikk skal TRELIS utvikle og prøve ut læringsaktiviteter innen disse to områdene. TRELIS er et samarbeid mellom naturfaglærerutdanningsmiljøene ved OsloMet og Høgskulen på Vestlandet og blant andre Lillestrøm kommune (gjennom Lillestrøm realfagssenter) og VilVite vitensenter i Bergen.

Forskningsmetode og datainnsamling

Masteroppgaver knyttet til TRELIS kan lage, prøve ut eller videreutvikle læringsaktiviteter innen utforskende arbeid eller programmering/modellering til bruk med elever i skolen. Resultater fra utprøving med elever vil i sin tur brukes i grunn- og etterutdanning av naturfaglærere i regi av TRELIS. Det er også aktuelt å følge lærere som deltar i lærende nettverk i Lillestrøm kommune og observere hvordan lærere gjennomfører utforskende aktiviteter eller programmering i klasserommet.

Det er aktuelt å samle data i noen få klasser og studere læreres undervisning og/eller elevenes læringsprosesser, motivasjon, utfordringer og tidsbruk. Dataene kan bestå av observasjon, elevprodukter som for eksempel oppgavesvar eller dataprogrammer, intervjuer med mer. Det er også mulig å knytte mer teoretiske masteroppgaver til TRELIS, f.eks. analyser som ser på hvordan lærebøker og andre læringsressurser i naturfag som er gitt ut etter fagfornyelsen presenterer programmering/modellering eller utforskende arbeid.

Foreslåtte tema for masteroppgaver

Eksempler på temaer for TRELIS-masteroppgaver (det kan defineres mange flere; temaet tilpasses masterstudentens interesser):

  • Blokkbasert programmering i naturfag på mellomtrinnet: Elevers læring og motivasjon.
  • Programmering i naturfag på ungdomstrinnet: Elevers motivasjon, læring og utfordringer.
  • Regning som grunnleggende ferdighet i naturfag: Elevers arbeid med en matematisk modelleringsaktivitet i naturfag på ungdomstrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på mellomtrinnet: Hva karakteriserer elevenes dialog når de diskuterer under utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag på ungdomstrinnet: Hva kjennetegner klasseromssamtaler knyttet til utforskende arbeid?
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag utenfor klasserommet på småskole/mellomtrinnet.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag. En analyse av elevtegninger/sammensatte tekster før og etter utforskingen av en naturfaglig prosess.
  • Utforskende arbeidsmåter i naturfag: Hva kjennetegner elevenes argumentasjon i spesifikke undervisningsopplegg designet i TRELIS-prosjektet (Bruk av flytskjemaer i geofag, «FOF og massebevaring», «Hva er det i bøtta?») 
  • Hvordan presenteres naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter i lærebøker i naturfag for mellomtrinnet? En analyse med spesiell vekt på modellering og programmering i naturfag.
  • Utforskende aktiviteter i naturfag på småskoletrinnet. En analyse av aktiviteter og forsøk som presenteres i naturfaglærebøker.

Hvilke fag er aktuelle

Oppgavene skrives i naturfag, og det er mulig å skrive alene, i par eller tre sammen. TRELIS kan veilede ca. 5 oppgaver.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet TRELIS skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er innen utgangen av uke 35 (2023), men meld gjerne interesse før sommeren.  

Kontaktpersoner

Ta gjerne kontakt med Kirsti Marie Jegstad (kimaje@oslomet.no) eller Katarina Pajchel (kapaj@oslomet.no) for mer informasjon.

Mer informasjon om TRELIS: https://uni.oslomet.no/trelis/om-trelis/