Ságat: Leder: Manntall og verdier

Sagat.no, 25.08.2017: http://www.sagat.no/leder/manntall-og-verdier/19.9081

De av oss som kan ett eller flere av de samiske språkene, vet hvor utsatt og skjørt samiske språk er. Samiskspråklige viser ofte en sterk glede når noen viser vilje til å lære seg samisk. På samme måte reagerer man sterkt negativt om man føler språket angrepet eller svekket. For en del mennesker er de samiske språkene selve identitets­merket. Uten samisk språk, ingen samer. Uten samisk språk, ingen stemmerett ved sametingsvalg.

Ved den andre ytterkant står samer bosatt utenfor de områdene samisk språk brukes daglig. I dag kan disse samene stemme ved sametingsvalg så fremt minst én oldeforelder hadde ett av de samiske språk som hjemme­språk. Man trenger altså ikke å snakke språket selv, og for veldig manges del har man heller aldri hørt samisk bli snakket i familiesammenheng.

For disse samene er det andre identitetsmarkører enn språk som er viktige. Samer uten samisk språk merker en voldsom fortvilelse når de opplever at andre samer diskriminerer dem. Begreper som nysame og konstruert same er ord som både smerter og treffer under beltested­et.

Ságat: Leder: Valgmanntall med problematikk

Sagat.no, 14.07.2017: http://www.sagat.no/leder/valgmanntall-med-problematikk/19.8551

Tross økningen, er det forholdsmessig få sametingsvelgere i same­fylket Finnmark. Slik vi ser det er de fleste stortingsvelgere her også kvalifisert til å stemme ved sametingsvalget. Dermed er potensialet langt fra nådd. De store samiske valgkretsene sakker akter­ut, mens sentrale steder utenfor Finn­mark vinner fram.

Dette vil uten tvil føre til at tradisjonelle samiske bygder og distrikter ikke vil bli representert på en god nok måte i det samiske parlamentet. I stedet ser vi allerede at bysamer får økt innflytelse og makt i sametingssystemet. Det vil også bli en kamp om bevilgninger og andre knapphetsgoder. Eksempelvis tror vi dessverre ikke at en bysame fra Bergen har tilstrekkelig innsikt i samisk dagligliv i Bergeby.

NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.

NRK Sápmi: Levde uvitende i 30 år om sin samiske identitet

Nrk.no, 01.04.2017: https://www.nrk.no/sapmi/levde-uvitende-i-30-ar-om-sin-samiske-identitet-1.13452498

– En ting er sikkert, jeg har alltid hatt tiltrekning mot det samiske, og spesielt mot naturen, men jeg har hatt vanskeligheter med å forklarer hvorfor jeg følte slik

Da vi begynte i lag så fikk jeg være med til reingjerdet, jeg følte det var noe ekstra som ble vekket i meg. Dette følte jeg meg veldig vel med

 

NRK Sápmi: – Det har blitt stas å være same

Nrk.no, 07.03.2017: https://www.nrk.no/troms/_-det-har-blitt-stas-a-vaere-same-1.13412901

– Å være same er ikke lenger et stigma. Det er ikke noe folk prøver å komme vekk ifra. Tvert imot er det samiske blitt en ressurs i mange sammenhenger, både en kulturell og en politisk ressurs. Den utviklingen er det mange som vil ta del i, og derfor melder de seg inn i valgmanntallet, sier Bjørklund.

 

– Vi har hatt ei oppblomstring, og samene har fått vist seg fram i riksdekkende medier, koftene har vistes, joiken og språket har blitt hørt, og man er blitt mere stolt over å være same. Det er ikke lenger noe man trenger å gjemme, men det er noe man viser verden og er stolt av. Og det er også svært gledelig at det gir utslag i Sametingets valgmanntall, sier sametingspresidenten.

Sameradion & SVT Sápmi: Höga beviskrav för att få någon utesluten från röstlängden

Sverigesradio.se, 16.02.2017: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6632160

– Det som också har skilt sig från tidigare år är att det är fler som har överklagat andras upptagande i röstlängden, säger Karin Hansson, chefsjurist på rättsenheten på Norrbottens länsstyrelse.

 

Sameradion & SVT Sápmi: Alla utom en får vara med i röstlängden

Sverigesradio.se, 15.02.2017: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6630793

när Länsstyrelsen nu gått igenom alla överklagningar avslogs alla åtta där någon som skulle tas med i röstlängden överklagats av andra. Bland annat godkändes de personer som vi tidigare berättat om, som båda stått med i röstlängden i 20 respektive 16 år.

Också 15 av de 16 personer som överklagat att de själva inte kommit med i röstlängden godkändes av Länsstyrelsen, till skillnad från valnämnden som bara godkände 14.

Länsstyrelsen menar att den som valnämnden valde att inte ta med, visst gjort sannolikt att mor- eller farföräldrar har eller har haft samiska som språk i hemmet.

Det gör att den ende som efter genomgången av överklagningarna inte får stå med är en person som inte varit folkbokförd i Sverige i tre år i följd före valdagen