Ságat: Leder: Manntall og verdier

Sagat.no, 25.08.2017: http://www.sagat.no/leder/manntall-og-verdier/19.9081

De av oss som kan ett eller flere av de samiske språkene, vet hvor utsatt og skjørt samiske språk er. Samiskspråklige viser ofte en sterk glede når noen viser vilje til å lære seg samisk. På samme måte reagerer man sterkt negativt om man føler språket angrepet eller svekket. For en del mennesker er de samiske språkene selve identitets­merket. Uten samisk språk, ingen samer. Uten samisk språk, ingen stemmerett ved sametingsvalg.

Ved den andre ytterkant står samer bosatt utenfor de områdene samisk språk brukes daglig. I dag kan disse samene stemme ved sametingsvalg så fremt minst én oldeforelder hadde ett av de samiske språk som hjemme­språk. Man trenger altså ikke å snakke språket selv, og for veldig manges del har man heller aldri hørt samisk bli snakket i familiesammenheng.

For disse samene er det andre identitetsmarkører enn språk som er viktige. Samer uten samisk språk merker en voldsom fortvilelse når de opplever at andre samer diskriminerer dem. Begreper som nysame og konstruert same er ord som både smerter og treffer under beltested­et.

Sara, Terese Olli: Kommentar til intervju av John Henrik Eira, Ságat 17.08.17

Sagat.no, 21.08.2017: http://www.sagat.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8991

Riktignok har den norske stat formelt avsluttet sin fornorskning av samer og kvener, men det jeg leste viste meg, dessverre, at den fortsatt eksisterer i beste velgående. Drakten er bare skiftet, og er nå på sitt mest kyniske. Den kommer innenfra. Av våre egne, nettopp som følge av årelang fornorskning. Man kan si at følgene ikke lenger kun er synlig ved tap av språk, kultur og identitet, men har også skapt et skarpt skille innad i ett folk der den ene parten ekskluderer den andre.

Dersom Eira sine politiske meninger får fotfeste er jeg redd staten stolt kan vise til en særdeles effektiv assimileringspolitikk uten sidestykke. (…)

Kåven, Toril Bakken: Jeg, en norskspråklig presidentkandidat

Altaposten.no, 19.08.2017: https://www.altaposten.no/meninger/2017/08/19/Jeg-en-norskspr%C3%A5klig-presidentkandidat-15179271.ece

Den samiske kulturen kommer til å leve i beste velgående med sånne som oss med på laget, uavhengig av språkkompetanse. For, målet vårt er å styrke vår samiske identitet, språket og kulturen vår, og styrke våre samiske næringsformer. Og ja, jeg tror det er nok for å være en god sametingspresident.

 

iFinnmark: Listetopp mener seg feiltolket

ifinnmark.no, 18.08.2017: https://www.ifinnmark.no/sametinget/nyheter/finnmark/listetopp-mener-seg-feiltolket/s/5-81-565959

– Jeg verken sa til Ságat eller mener at to av tre skal miste stemmeretten til sametingsvalget. Tittelen og ingressen er ikke noe som jeg står inne for, sier Eira til iFinnmark.

– Det jeg mener, er at man må stramme inn kriteriene for å bli innskrevet i samemanntallet. I dag er det slik at hvis oldeforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, så kan man melde seg inn i samemanntallet. Jeg mener at grensen må gå ved at besteforeldre har hatt samisk som hjemmespråk, sier listetoppen til iFinnmark.

– Mitt hovedpoeng er at samisk språk er veldig viktig, og at for eksempel samepolitikere bruker samisk språk så ofte som mulig, og i alle sammenhenger. Jeg støtter også det som kom fram i en undersøkelse nylig, blant annet at over 60 prosent av ungdommene mener at sametingspresidenten må kunne samisk, sier John Henrik Eira.

vs.

Nyhetsredaktør Lars Birger Persen i Ságat kommenterer saken slik:

– Vi har sjekket i forhold til intervjuet som vi gjorde før saken ble publisert torsdag. Vi har tolket ham (Eira) i saken, og vi mener at vi har tolket ham riktig. Vi mener også at det i saken er dekning for vinklingen på saken som vi hadde, sier Persen til iFinnmark.

iFinnmark: Sametingsvalget: – Det handler om å ta tilbake sin identitet og historie

ifinnmark.no, 06.08.2018: https://www.ifinnmark.no/sametinget/valg/nyheter/sametingsvalget-det-handler-om-a-ta-tilbake-sin-identitet-og-historie/s/5-81-556947

For transparency: Jo Saglie is part of the SÁMPOLRÁJ project group

Manntallet til sametingsvalget har vært dominert av velgere over 40, men Gaski håper at årets trend, der de yngste og eldste kommer inn, viser at noe har løsnet.

– Det er mange av de eldste i min familie som ikke står i manntallet, og dette er folk som har samisk som morsmål. De har nok opplevd en del diskriminering, og at det var lite positivt i å være samisk, sier Gaski.

Han får støtte av lederen for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Solbakk.

– Mange av de eldre samene har opplevd den hardeste fornorskningen. Mine besteforeldre har gått på internatskole, og det er et stort steg for dem å melde seg inn i manntallet og det samiske samfunnet, sier Solbakk til NTB.

NRK: Mia (17): – Endelig får jeg være same!

Nrk.no, 18.07.2017: https://www.nrk.no/troms/mia-_17__-_-endelig-far-jeg-vaere-same_-1.13605467

– Jeg vil selv definere meg som same. Noen sier at jeg er «kvartlapp», andre sier det er stilig at jeg bruker luhkka.

– Hvis en person ønsker å være same, og har rett til det etter loven, da skal folk akseptere det og ha respekt for at vi lærer om kulturen og språket. De får heller hjelpe oss på vei, slik at det blir riktig, sier 17-åringen bestemt.

 

Ságat: Leder: Valgmanntall med problematikk

Sagat.no, 14.07.2017: http://www.sagat.no/leder/valgmanntall-med-problematikk/19.8551

Tross økningen, er det forholdsmessig få sametingsvelgere i same­fylket Finnmark. Slik vi ser det er de fleste stortingsvelgere her også kvalifisert til å stemme ved sametingsvalget. Dermed er potensialet langt fra nådd. De store samiske valgkretsene sakker akter­ut, mens sentrale steder utenfor Finn­mark vinner fram.

Dette vil uten tvil føre til at tradisjonelle samiske bygder og distrikter ikke vil bli representert på en god nok måte i det samiske parlamentet. I stedet ser vi allerede at bysamer får økt innflytelse og makt i sametingssystemet. Det vil også bli en kamp om bevilgninger og andre knapphetsgoder. Eksempelvis tror vi dessverre ikke at en bysame fra Bergen har tilstrekkelig innsikt i samisk dagligliv i Bergeby.

NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Fjellheim, Ester: Dette bildet viser hvorfor min mor ikke snakket samisk til oss barna

Nordnorskdebatt.no, 15.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/forsonings-sannhetskommisjon-om

Da Samerettsutvalgets innstilling om Samiske Rettigheter sør for Finnmark ble sendt ut på høring, mottok Justisdepartementet en uttalelse datert 08.02.2009 fra Rørosbygdene Skogeierlag. Jeg siterer fra denne uttalelsen: «SRU(samerettsutvalget) refererer stadig til ILO-konvensjonen . Da må også SRU frambringe bevisene for hvem dette er. Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere her, kan umulig tilhøre denne kategori medmennesker. Som et eksempel vil vi her nevne Fjellheim-familien. Dette er mennesker med en meget høy intelligens, en IQ som går langt over andre familier i bygda, en stor del av dem med Universitetsutdannelse bak seg. Gen- tester bør framskaffes»