Etter lang ventetid og utsettelser foreligger endelig høringsutkastet Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Det ble offentliggjort i formiddag. Høringsfristen på den reviderte rammeplanen er 20.januar 2017. De aktuelle dokumentene finnes på Kunnskapsdepartementet her. Se også pressemeldingen.
Digitale medier og verktøy i barnehagen – mer forpliktende formuleringer
Jeg merker meg at det foreliggende høringsutkastet har tatt inn mer forpliktende formuleringer knyttet til barnas og de ansattes bruk av digitale verktøy. Dette er en stor forbedring fra den foreliggende rammeplanen som sier at «Barn bør (min understrekning) få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap»
Barnehagens digitale praksis
Avsnittet Barnehagens digitale praksis er plassert under forskriftens kapittel 4, Barnehagens arbeidsmåter. Her kan vi lese:
HiOAs nye kompetansemiljø for digitale verktøy i profesjonsutdanningen
Denne uken inviterte studiedirektør Marianne Brattland til workshopen «LearningLab» ved HiOA. Pr. nå har tiltaket arbeidstittelen «Kompetansemiljø for digitale verktøy i profesjonsutdanningen». Målet med workshopen var å få innspill på tanker og ideer om organisering og innhold som foreligger så langt om et slikt miljø. Representanter fra alle 4 fakultet, samt studentrådsrepresentanter og prosjekteier v/prorektor for utdanning Nina Waaler, deltok. Se prorektors blogg: «Digitalisering av utdanning – hvor er vi nå?«.
Kompetansemiljøet under planlegging inngår i Digitaliseringsprogrammet, som består av 4 prosjekter:
LMS
Digital eksamen
Struktur (virksomhetsarkitettur)
Ansattes kompetanse
Siste kulepunkt var altså fokus for denne workshopen.
Mandatet
«Kompetansemiljøet skal støtte ambisjonene om kvalitet ved hjelp av innovativ metodikk og hjelpemidler i digitaliseringsprogrammet. Kompetansemiljøet skal:
etablere en inspirerende møteplass for utvikling- og deling av digital undervisningspraksis
fremme kunnskapsdeling på tvers av fag og fakulteter på fagområdet digitale verktøy i profesjonsutdanning
yte god støtte til å utvikle undervisningen ved hjelp av digitale verktøy»
NUVs høstkonferanse 2016 gikk av stabelen i Tromsø 28.-29.september. Det rikholdige programmet inneholdt foruten sesjoner for søknadskriving og rapportering, interessante bidrag og erfaringsdeling fra de som har mottatt prosjektmidler fra NUV.
Digital møteplass
Jeg opplevde konferansen som en nyttig og interessant møteplass for oss som er opptatt av pedagogisk digitalisering i høyere utdanning. Programmet besto av både plenum-innlegg og gruppevise sesjoner, med fokus på læring i de ulike prosjektene. Fra programmets parallellsesjoner nevner jeg: Digitalisering og pedagogisk utviklingsarbeid og Studentaktive læringsformer.
For dem som planlegger å søke på høstens utlysning, tenker jeg deltakelse på denne konferansen er et must.
Interaktivitet med deltakerne
Arrangøren benyttet systemet Sli.do for å få til interaktivitet med deltakerne. På nettsidene promoteres Sli.dos som «Audience Interaction Made Easy». Rent praktisk fungerte det slik at arrangøren hadde satt opp en unik nettside («event»), de informerte om en hash-tagget event-kode, og ba så konferansedeltakerne delta i event-en ved å stille skriftlige spørsmål til foredragsholderne. Et utvalg av spørsmålene ble kommentert/besvart mot slutten av arrangementet. En fiffig løsning for å skape interaktivitet i salen!
Se også NUVs video-oppsummeringer av konferansen her.
Rapporten WeVideo og digital historiefortelling for læring og formidling Rapport fra et pilotprosjekt ved HiOA 2015-2016 er nå ferdigstilt og publisert.
I dette pilotprosjektet som har pågått i perioden april 2015 – juli 2016, har WeVideo, et helhetlig nettbasert og plattformuavhengig videoredigeringsverktøy, som inkluderer funksjoner for administrasjon, lagring og publisering, blitt testet som et potensielt fellesverktøy.
Prosjektet ble ledet av Grete Jamissen, Medieseksjonen, Irene Lona, Seksjon for eksamen ogstudieadministrative systemer og undertegnede.
HiOAs nye videreutdanning Læringsmiljø og pedagogisk ledels (LPL) (30 studiepoeng) startet i dag. Videreutdanningen er et deltidsstudium på masternivå for pedagogiske ledere og barnehagelærere. Tilbudet skal bidra til å styrke og avklare den pedagogiske lederens rolle og samfunnsmandat. Pedagogisk ledelse som fenomen utforskes gjennom litteraturstudier, praktisk utforsking på egen arbeidsplass og diskusjoner og refleksjoner over temaet med medstudenter og lærere. Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og barnehagelærere. 31 studenter deltar studieåret 2016-17. I løpet av studietiden skal studentene gjennomføre et utviklingsarbeid på eget arbeidssted.
Appreciative inquiry (AI)
Som et forslag til verktøy i dette utviklingsarbeidet ble studentene i dag presentert for metoden appreciative inquiry ved Pål Tanggard, LENT. LENT er Norges største fagmiljø innen prosessledelse og styrkebasert utviklingsarbeid. «Vi trives best i spenningsfeltet mellom nyeste teori og siste praksis, og kombinerer disse i møte med kunders behov og ønske» (ref. LENTs nettsider).
AI kan kort beskrives som en metode for å kunne fokusere på det positive i en organisasjon, f.eks. barnehagen. Vi har mange historier om organisasjonen vi jobber i. Hva ønsker vi å fokusere på. Og, – når fungerer vi som mest optimalt?
Den uavhengige nettavisen Khrono melder at Høgskolen i Oslo og Akershus skal bruke 10 millioner kroner fram til og med 2018 og samle de sine digitale prosjekter for å få bedre styring og framdrift. Dette lyder bra, særlig for de av oss som i en årrekke har arbeidet med å prøve ut digitale medier og verktøy i studentenes læringsprosesser.
Fire delprosjekter
Det skal etableres en teknisk og pedagogisk kompetanseenhet.
Gjennom Uninett er man i gang med å vurdere anskaffelse av et nytt system for gjennomføring av undervisnings- og læringsaktiviteter (LMS-system).
Arbeidet med digitale vurderingsformer ved HiOA er godt i gang, og dette arbeidet vil fortsette.
Virksomhetsarkitektur og porteføljestyring.
Balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring
Som jeg har blogget om tidligere, er det viktig at Digitaliseringsprosjektet tar den utfordringen det er å skaffe seg oversikt over arbeidet som skjer lokalt, og den må arbeide fram løsninger som gir en balanse mellom grasrotinitiativ og toppstyring.
— På HiOA bruker vi i dag en rekke ulike verktøy når undervisningen digitaliseres. Her er det et klart behov for bedre samkjøring, sier Brattland og legger til: Vi trenger samkjøring på tvers av institutter og avdelinger og fakultet når det kommer til introduksjon av nye teknologier og forvaltning av eksisterende forhold.
Med tittelen Barnehagelærerutdanningens digitale tilstand – eller stillstand? spør jeg om barnehagelærere utdannes med den nødvendige digitale profesjonskompetanse for å jobbe i dagens og framtidens barnehage? Mitt svar er nei.
Mye er ved det samme
Artikkelen som er publisert i tidsskriftet Første Stegs mainummer (2/2016), innleder jeg slik:
15 år har gått siden jeg skrev min første fagartikkel om bruk av moderne teknologi i barnehagelærerutdanningen. Med den (for noen) provoserende tittelen «Førskolelærerutdanningens vei mot cyberspace» (Haug 2000) argumenterte jeg for at informasjonsteknologi (IKT) burde få en tydelig plass i profesjonsutdanningen. Denne og andre tekster utover 2000-tallet viser stor optimisme hva gjelder teknologiens pedagogiske muligheter i utdanning og barnehage.
I dagens artikkelen bruker jeg flere av de samme argumentene som da jeg skrev om samme tema og etterspurte digital kompetanse i utdanning og barnehage – altså for 15 år siden! Det kan synes som barnehagesektoren har stått ganske stille i disse årene.
Det er store variasjoner rundt om i norske barnehager hva gjelder bruk av teknologi og de ansattes kompetanse – to elementer som henger tett sammen. I et tidligere blogg-innlegg, Barnehagemonitor 2015 – barnehagenorges digitale tilstand, løfter jeg fram den siste barnehagemonitoren som bl.a. sier at det har vært en satsing på utstyr og Internett i barnehagene, sammenliknet med monitoren i 2013. Men det kan virke som om tilbudet om kompetanseheving i pedagogisk bruk av digitale verktøy ikke står i forhold til denne oppgraderingen. Fortsatt ønsker de fleste å lære mer om hvordan de skal bruke de digitale verktøyene i barnehagens pedagogiske arbeid. Andelen som trenger et digitalt kompetanseløft er den samme som 2 år tidligere.
Digital profesjonskompetanse
I artikkelen skriver jeg med henvisning til Barnehagemonitoren 2013 (2015-utgaven var ikke publisert da mitt manus ble ferdigstilt):
En profesjonsutøver som skal kunne håndtere morgendagens barnehage må være digitalt kompetent. […]. Manglende kompetanse blant personalet å være den faktoren som begrenser bruken av digitale verktøy i barnehagens pedagogiske arbeidet mest (Jacobsen, mfl. 2013)*.
Digital kompetanse er mer enn verktøy-kunnskap ispedd entusiasme for bruk av digitale medier og verktøy. I stadig flere sammenhenger, bl.a. i Marianne Undheims master-oppgave som jeg blogger om her, brukes denne modellen til å forklare og argumentere for at digital kompetanse inngår i en helhet. Den som skal bruke teknologi i en gitt kontekst må også inneha pedagogisk kompetanse og innsikt i det faget eller kunnskapsområdet som inngår i den aktuelle konteksten.
Barnehagelærerutdanningenes rolle
Den digitale kompetansebyggingen må starte i utdanningen. Det er et soleklart ansvar som barnehagelærerutdanningene må ta – primært i grunnutdanningen. I tillegg må det satser på videreutdanninger som kan styrke den digitale kompetansen til de som allerede jobber i barnehagen. I artikkelen peker jeg på ulike årsaker til at den digitale tilstanden er som den er i utdanningen og hvilke grep som må tas.
Klar til bruk!
Jeg avslutter artikkelen slik:
Det er som kjent vanskelig å spå framtiden. Imidlertid kan vi med rimelig sikkerhet fastslå at framtidens barnehagelærerutdanning og barnehage vil være i endring – også hva gjelder det digitale felt. Teknologien er der, klar til å tas i bruk.
—
*Jacobsen, H., Loftsgarden, M. & Lundh, S. (2013). Barnehagemonitor 2013. Barnehagens digitale tilstand. Oslo: Senter for IKT i utdanning.
** Koehler, M. J., Mishra, P., Kereluik, K., Shin, T. S., & Graham, C. R. (2014). The technological pedagogical content knowledge framework. In J.M. Specter, M.D. Merrill, J. Elen, & M.J. Bishop (Eds.), Handbook of research on educational communications and technology (pp. 101-111). Springer New York. DOI: DOI 10.1007/978-1-4614-3185-5_9
Sist fredag deltok jeg på NIFUs Årskonferanse 2016, som hadde tittelen Fremtidens innovatører. Hvordan utvikle fremtidens innovatører i skolen, på universitetene og i forskningen? Etter at direktør Sveinung Skule hadde ønsket velkommen, fulgte innleding ved kunnskapsministeren.
Program
Et rikholdig program kretset om følgende hovedpunkter:
Hva skal til for at skoler, læresteder og forskerutdanninger utvikler innovasjonskompetansen hos elever, studenter og forskere?
Hva hemmer og hva fremmer bruk av ny læringsteknologi og innovative læringsformer i skolen?
Kan innføring av læringsmål fremme studentenes kreative ferdigheter?
Hvordan kan forskerutdanningene bidra til et mer innovativt arbeidsliv?
Fremtidens innovatører – lærerne
Fremtidens skole krever nytenkende lærere og nye læringsverktøy. NIFU har gjennom flere år studert ulike IKT-satsinger i norsk skole. Forsker Jorgen Sjaastad, NIFU, presenterte «En fiasko, en suksess og fire IKT-lærdommer for norsk skole» med basis i prosjektet Den Virtuelle Matematikkskolen. De fire lærdommene formulerte han slik:
At utstyr finnes betyr ikke nødvendigvis at utstyret fungerer
At de (unge) lever på nett betyr nødvendigvis ikke at de lærer på nett (studentene må lære å lære på nett)
En god lærer betyr ikke nødvendigvis en digital kompetent lærer
Digitale løsninger betyr ikke nødvendigvis innovative løsninger.
Universitetet – et kloster?
HiOAs prorektor Morten Irgens holdt et interessant innlegg, hvor han knyttet forbindelseslinjer mellom høyere utdanning og klostrene. Se hans blogg-innlegg: Universitetet er et kloster der han bl.a. skriver: Også ny teknologi utfordrer klostermetaforen og dens arbeidsformer. Våre unge finner sine lærde, sine mestere, på internettet først, hvor de gjerne finner bedre og mer interessante lectio enn enn på sitt fysiske universitet. Mobiltelefonen gir deg tilgang til nært sagt all menneskelig kunnskap. Hva skal da være universitetets rolle? Har klostermetaforen utspilt sin rolle? Hvilke metaforer er nyttigere?
Arrangementet fant sted på Munchmuseet på Tøyen, hvor vi etter konferansen, mingling, mat & drikke fikk en meget interessant guidet omvisning på utstillingen Mapplethorpe + Munch.
Barnehageforskningen – ikke tilstedeværende
Noe skuffende var det at barnehager og barnehageforskning var totalt fraværende i konferansen. Dette til tross for at det gjøres mye viktig FoU-arbeid knyttet til barnehagesektoren – også på det digitale felt. I en tid hvor mange mener mye om barnehagens innhold og oppgaver, hva barn skal lære, hvordan det skal dokumenteres, osv., bl.a. slik det målbæres i Stortingsmelding 19 Tid for lek og læring (2015-2016). Her vises det bl.a. til arbeid utført av nettopp NIFU:
I en rapport fra 2015 har NIFU sett nærmere på utviklingen innen barnehageforskningen. Barnehageforskningen utgjorde 11 prosent av total utdanningsforskning i 2013, mot 13 prosent to år tidligere. I 2013 hadde 44 miljøer utdanningsforskning på barnehageområdet, og de fleste av disse var pedagogiske miljøer eller lærerutdanninger. Det har vært en positiv utvikling i retning av flere store kvantitative forskningsprosjekter om barnehager og barns utvikling, jf. kapittel 2. Rapporten viser at antallet utdanningsforskere på barnehageområdet har økt fra 292 i 2009 til 482 i 2013. Antallet barnehageforskere med professorkompetanse er mer enn fordoblet i perioden 2009 til 2013, fra 19 til 43. Kvinneandelen blant barnehageforskerne er betydelig høyere enn for utdanningsforskning totalt, 77 mot 61 prosent, og professorandelen på feltet er fem prosentpoeng lavere enn for utdanningsforskning totalt. Andelen barnehageforskere med doktorgrad er også betydelig lavere. (s. 79).
NiFUs historie
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning en sentral leverandør av statistikk, utredninger og forskning på området. Se NIFUs historikk.
Det er to år siden den første monitoren for barnehager ble lansert, Barnehagemonitor 2013. Dagens monitor er gjennomført av Helle Jacobsen (Prosjektleder), Trine Kofoed (Seniorrådgiver) og Massimo Loi (Forsker).
I dagens styremøte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble det enstemmig vedtatt at man nå entrer søknadsprosessens om universitetsstatus. På veien fram mot universitetsstatus er det blant annet viktig å «løfte» personalets kompetanse slik at flere får førstekompetanse og toppstillinger som dosent / professor.
Betydningen av god undervisning og pedagogiske utviklingsprosjekter
I alle de utdanningene HiO tilbyr med tanke på velferdsstatens ulike yrker er det behov for lærere som leverer god undervisning til studentene, lærere som gjennomfører pedagogiske utviklingsprosjekter, som involverer studenter, som analyserer og dokumenterer prosjektene, som deler resultatene i form av artikler og bøker – ikke nødvendigvis i hht. Norsk vitenskapsindeks (NVI).
Kort sagt: HiOA trenger lærere som jobber systematisk og målrettet mot å skape ny praksis og innovative løsninger som gagner både studentene og feltet de utdannes for.
To likestilte karriereløp
Det eksisterer to likestilte karriereløp ved høgskoler og universiteter: lektor – førstelektor – dosent-søylen og lektor – førsteamanuensis (via dr.grad) – professor-søylen. Dette reguleres av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.
For noen av oss som har valgt et annet karriereløp enn dr. gradsveien, har det rådet en viss bekymring for om det i universitetssøkeprosessen skulle satse mer eller mindre ensidig på doktorgradsveien.
Det er da betryggende at rektor ved HiOA, Curt Rice, uttaler følgende til Khrono:
— Jeg oppfatter at universitets- og høgskoleloven sier at vi har to karrierestiger som er likestilte og jeg forholder meg helt uproblematisk til det. Ved HiOA setter vi med andre ord like stor pris på bidraget fra en førstelektor som vi gjør fra en førsteamanuensis, og likeledes like stor pris på bidraget fra en dosent som fra en professor. Bidragene er forskjellige, men alle bidrar på gode og viktige måter til det universitetet vi skal bli (mine uthevinger).
Det er viktig og bra at vår rektor gjør seg til talsperson for at disse to karriereløpene er likestilte.
— Det er viktig at også lektorer opplever gode muligheter til å utvikle seg og bevege seg oppover karierrestigen. Jeg forutsetter at fakultetene og instituttene legger til rette for det.
Fakultet LUI har allerede startet et «opprykksprosjekt» som også rommer karriereveien lektor – førstelektor – dosent. Det er prisverdig.
Tidligerte hadde vi det såkalte 1.lektorprogrammet ved HiO, ledet av daværende Pedagogisk utviklingssenter. Kanskje skulle HiOA sentralt børste støvet av denne ordningen og relansere Førstelektorprogrammet – som alternativ til den allerede sterke satsingen på dr.gradsprogrammer?