Welcome to Raajah!

Raajah is a database listing articles in open-access online media that contain articulations about who shall be allowed to enter the Sámediggi Electoral Rolls and/or who can be considered a Sámi. The Sámi is the indigenous people of Finland, Norway, Russia, and Sweden. The Sámediggis are the representative organs of the Sámi in Finland, Norway, and Sweden.

To navigate the database, please use the search words in the right column listed under Categories. The search words indicate (among other things) what criteria for Sáminess or electoral roll membership are discussed in the text, what language the text linked to is written in, when the text was published, and what states are discussed in the text.

Want to contribute to this database? Please send article links to the admin (mikkel.berg-nordlie  AT  nibr.hioa.no). For articles in languages other than the following, please include a brief description of the content: North Sámi, Norwegian, Swedish, Russian, English, German.

Raajah is created as part of The Borders of Sámi Politics (SÁMPOLRÁJ, 2016-2019), a research project about insider positions and outsider positions in modern Sámi politics. SÁMPOLRÁJ is funded by the Programme for Sámi Studies of the Norwegian Research Council. Raajah means “borders” in the South Sámi language.

Participants in SÁMPOLRÁJ include Jo Saglie (project leader, Institute for Social Resarch, Sámi University College), Johannes Bergh (Institute for Social Research), Mikkel Berg-Nordlie (NIBR Institute of  Oslo and Akershus University College), Stefan Dahlberg (University of Gothenburg, University of Bergen), Ulf Mörkenstam (University of Stockholm), Ragnhild Nilsson (University of Stockholm), Torunn Pettersen (Sámi University College), Per Selle (University of Bergen, Arctic University of Norway), Eli Skogerbø (University of Oslo), Kristin Strømsnes (University of Bergen).

 

Framtida: – Mange får kritikk for å ikkje vera samisk nok

Framtida.no, 18.12.2016: https://framtida.no/2016/12/18/mange-far-kritikk-for-a-ikkje-vera-samisk-nok#.WJiHu1XhC71

Mange får mykje kritikk for å ikkje vera samisk nok, forklarar Dávvet.

Nettopp dette trur Sajje at er sårt for mange. Ho kjenner til problematikken gjennom far sin, som ikkje lærte samisk i oppveksten på grunn av fornorskinga.

– Dei har heile tida fått høyre at dei ikkje er samiske nok, fordi dei ikkje kan språket. Eg trur det er veldig ømt for mange. No er det mange unge som engasjerer seg for å lære språket, samtidig vil du ikkje pressa folk til at dei må kunne språket for å vera samisk. Ein vil at det skal vere greitt å berre kunne norsk, sjølv om ein vil at flest mogleg skal kunne samisk, forklarar ho.

Studio Ett: Vem får kalla sig same?

Sverigesradio.se, 27.12.2016: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=1637&artikel=6596974

Inför valet till Sametinget i vår har röstlängden överklagats i sin helhet för första gången. Samelandspartiet som vill att Sametingets valnämnd ska ompröva hela röstlängden. Anledningen är att partiet anser att många av de som ska rösta inte är samer.

Hör Per-Olof Nutti, partiledare för Samelandspartiet, Josefina Skerk, vice ordförande för partiet Jakt- och fiskesamerna och Thomas Sarri, nyhetschef på Sameradion & SVT Sápmi.

Sameradion & SVT Sápmi: Max Mackhé: Jag känner mig inte som svensk

Sverigesradio.se, 25.12.2017: https://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=2327&artikel=6846098

Max Mackhé är född svensk men flyttar till Jokkmokk och blir förälskad i en del av den samiska kulturen. Han betraktas nu av en del samer som en same, men är han det? Eller kan han bli det? Och kan han som svensk lyckas komma in i Sametingets röstlängd.

Skogvang, Susann Funderud: Kven er eigentleg same?

Morgenbladet.no, 11.12.2017: https://morgenbladet.no/aktuelt-portal/2017/12/kven-er-eigentleg-same

Den samiske kulturen og dei samiske tradisjonane er grundig dokumenterte, og dei er kjente blant mange. Men kva vil det seie å vere samisk sett frå ein juridisk ståstad? Kva fortel jusen oss om kven som er same i dag?

 

Spør vi samar frå heile landet om kven som kan kalle seg same, kva som skal til for at nokon kan kalle seg samisk, og korleis ein vil beskrive eigen samisk identitet, får vi truleg ulike svar – slik det også finst forskjellige oppfatningar av kva det vil seie å vere norsk, eller kven som er norsk nok.

 

Kva det samiske er, og kven som kjenner seg som samisk, handlar i stor grad om tilknyting, kultur, røter og identitet – markørar som igjen er vanskelege å definere eller å måle.

Hellesvik, Jarl: Hvem er samer?

iFinnmark.no, 27.11.2017: https://www.ifinnmark.no/debatt/finnmark/samisk/hvem-er-samer/o/5-81-636284

Ordet same har historiske sett, vært knyttet til det å ha samisk som sitt hovedspråk. Dette endres når sameloven blir vedtatt, med sine absurde betingelser om hvem som er å anse som samer og dermed kan melde seg inn i Sametingets valgmanntall.

Berg-Nordlie, Mikkel: Den samiske medborgeren: politisk sterk eller svak?

Nordnorskdebatt.no, 25.10.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samiske-medborgeren-politisk-0

For transparency: Mikkel Berg-Nordlie is part of the SÁMPOLRÁJ project group

Medborgerundersøkelsen (2001) er basert på spørreskjema sendt til et utvalg folk i fem kommuner i Finnmark og én i Troms. «Same» betyr i denne undersøkelsen «kan skrive seg inn i Sametingets valgmanntall». Borgerrolleundersøkelsen (2006) er begrensa til et utvalg fra de fem finnmarkskommunene fra forrige undersøkelse. Den skiller mellom samer som er meldt inn i valgmanntallet og som kan melde seg inn men ikke har gjort det. Sametingsvalgundersøkelsen (2009) er landsomfattende, og omfatter et utvalg samer som har registrert seg i valgmanntallet. («Medborgeren», side 28-33)

NRK Sápmi: – Røttene våre er viktigere for oss enn vi liker å innrømme

Nrk.no, 22.09.2017: https://www.nrk.no/sapmi/xl/_-rottene-vare-er-viktigere-for-oss-enn-vi-liker-a-innromme-1.13701498

– Vi har mistet identiteten med å leve av og med naturen. Etter hvert som vi har oppdaget flere og flere samiske oldeforeldre, så har jeg kjent på en sorg. En sorg som jeg vil ta bort og bytte ut med kunnskap.

 

Ságat: Leder: Et samisk problem med løsning

Sagat.no, 15.09.2017: http://www.sagat.no/leder/et-samisk-problem-med-losning/19.9233

Ellinor Jåma fra Åarjel-Saemiej Gïelh tror det jukses med innskriv­inger i valgmanntallet til sametingsvalget. Hun viser til at norske rikspartier motarbeider samiske interesser, samtidig som det jobbes aktivt for å få folk innskrevet i manntallet.

– Vi skal ekskludere dem som ikke har noen samisk tilhørighet, sier hun.

Jåma mener grensa for samiskspråklige forfedre bør reduseres til besteforeldre, og ikke oldeforeldre som i dag. Hun vil også at folk som står på valglister til Sametinget må dokumentere vilke slekter de kommer fra.

vs.

Vi vil sterkt advare mot å gjøre det vanskeligere å skrive seg inn i Sametingets valgmanntall ved å utelukke oldeforeldrenes hjem­me­­språk. Fornorskninga har vært langvarig og omfattende i stor­e deler av Sápmi. Det er i praksis en umulighet å ta stemmerett fra samer som allerede har den. En regel­endring vil kunne splitte mange samiske familier. Forslaget er også umusikalsk når det gjelder videre rekruttering til Same­tingets valgmanntall. (…)

Med kirkebøker og folketellinger som er offentlig tilgjengelig, vil det ikke være noen byrdefull oppgave for manntallsføreren å sjekke oppgitte opplysninger. I tvilstilfeller går det også an å be om ytterligere doku­mentasjoner. Samtidig minner vi om at dag­ens hovedproblem er at det sam­iske valgmanntallet har altfor lav og ikke for høy oppslutning fra den samiskætta befolkninga i Norge.