iFinnmark: Sametingsvalget: – Det handler om å ta tilbake sin identitet og historie

ifinnmark.no, 06.08.2018: https://www.ifinnmark.no/sametinget/valg/nyheter/sametingsvalget-det-handler-om-a-ta-tilbake-sin-identitet-og-historie/s/5-81-556947

For transparency: Jo Saglie is part of the SÁMPOLRÁJ project group

Manntallet til sametingsvalget har vært dominert av velgere over 40, men Gaski håper at årets trend, der de yngste og eldste kommer inn, viser at noe har løsnet.

– Det er mange av de eldste i min familie som ikke står i manntallet, og dette er folk som har samisk som morsmål. De har nok opplevd en del diskriminering, og at det var lite positivt i å være samisk, sier Gaski.

Han får støtte av lederen for den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Dávvet Solbakk.

– Mange av de eldre samene har opplevd den hardeste fornorskningen. Mine besteforeldre har gått på internatskole, og det er et stort steg for dem å melde seg inn i manntallet og det samiske samfunnet, sier Solbakk til NTB.

NRK: Mia (17): – Endelig får jeg være same!

Nrk.no, 18.07.2017: https://www.nrk.no/troms/mia-_17__-_-endelig-far-jeg-vaere-same_-1.13605467

– Jeg vil selv definere meg som same. Noen sier at jeg er «kvartlapp», andre sier det er stilig at jeg bruker luhkka.

– Hvis en person ønsker å være same, og har rett til det etter loven, da skal folk akseptere det og ha respekt for at vi lærer om kulturen og språket. De får heller hjelpe oss på vei, slik at det blir riktig, sier 17-åringen bestemt.

 

Ságat: Leder: Valgmanntall med problematikk

Sagat.no, 14.07.2017: http://www.sagat.no/leder/valgmanntall-med-problematikk/19.8551

Tross økningen, er det forholdsmessig få sametingsvelgere i same­fylket Finnmark. Slik vi ser det er de fleste stortingsvelgere her også kvalifisert til å stemme ved sametingsvalget. Dermed er potensialet langt fra nådd. De store samiske valgkretsene sakker akter­ut, mens sentrale steder utenfor Finn­mark vinner fram.

Dette vil uten tvil føre til at tradisjonelle samiske bygder og distrikter ikke vil bli representert på en god nok måte i det samiske parlamentet. I stedet ser vi allerede at bysamer får økt innflytelse og makt i sametingssystemet. Det vil også bli en kamp om bevilgninger og andre knapphetsgoder. Eksempelvis tror vi dessverre ikke at en bysame fra Bergen har tilstrekkelig innsikt i samisk dagligliv i Bergeby.

NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Fjellheim, Ester: Dette bildet viser hvorfor min mor ikke snakket samisk til oss barna

Nordnorskdebatt.no, 15.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/forsonings-sannhetskommisjon-om

Da Samerettsutvalgets innstilling om Samiske Rettigheter sør for Finnmark ble sendt ut på høring, mottok Justisdepartementet en uttalelse datert 08.02.2009 fra Rørosbygdene Skogeierlag. Jeg siterer fra denne uttalelsen: «SRU(samerettsutvalget) refererer stadig til ILO-konvensjonen . Da må også SRU frambringe bevisene for hvem dette er. Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere her, kan umulig tilhøre denne kategori medmennesker. Som et eksempel vil vi her nevne Fjellheim-familien. Dette er mennesker med en meget høy intelligens, en IQ som går langt over andre familier i bygda, en stor del av dem med Universitetsutdannelse bak seg. Gen- tester bør framskaffes»

 

Niemi, Einar: Ja, hvilken forskning, Katri Somby?

Nordnorskdebatt.no, 14.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/ja-hvilken-forskning-katri-somby

…de mener at det er en front mellom «det norske historikermiljøet» med sin egen «historiekultur», slik Somby skriver, og samiske historikere og andre forskere. Det er tankevekkende og – tillater jeg meg å si – skremmende med slik faglig etnifisering, som jeg hadde trodd hørte fortida til. Påstanden nærmer seg også konspirasjonsteorier om et homogenifisert «norsk» historikermiljø.

 

 

Somby, Katri: Hvilken forskning, Einar Niemi?

Nordnorskdebatt.no, 12.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/hvilken-forskning-einar-niemi

Det norske historikermiljøet ser kanskje annerledes enn jeg som samisk historiker på dette, og det er forsåvidt greit. Jeg tror vi alle er enige om at historie også har med bakgrunn, kunnskap og ikke minst perspektiv å gjøre. Jeg ser et stort behov for en forsonings- og sannhetskommisjon i Norge, blant annet på grunn av at vi samer som folk har behov for å fortelle historien gjennom våre egne premisser og med folk som forstår

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.

Østmoen, Per Inge

Nordnorskdebatt.no, 22.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samer-urfolk-felles-utfordringer

Når samer påviselig har bevart en etnisk identitet som er ulik majoritetsbefolkningens, og som har en rekke gjenkjennbare sosiale og kulturelle karakteristika som er forskjellige fra den ikke-samiske delen av befolkningen, er samene et urfolk uavhengig av utdannelsesnivå og materiell status.