NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.

Østmoen, Per Inge

Nordnorskdebatt.no, 22.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samer-urfolk-felles-utfordringer

Når samer påviselig har bevart en etnisk identitet som er ulik majoritetsbefolkningens, og som har en rekke gjenkjennbare sosiale og kulturelle karakteristika som er forskjellige fra den ikke-samiske delen av befolkningen, er samene et urfolk uavhengig av utdannelsesnivå og materiell status.

 

NRK Sápmi: Levde uvitende i 30 år om sin samiske identitet

Nrk.no, 01.04.2017: https://www.nrk.no/sapmi/levde-uvitende-i-30-ar-om-sin-samiske-identitet-1.13452498

– En ting er sikkert, jeg har alltid hatt tiltrekning mot det samiske, og spesielt mot naturen, men jeg har hatt vanskeligheter med å forklarer hvorfor jeg følte slik

Da vi begynte i lag så fikk jeg være med til reingjerdet, jeg følte det var noe ekstra som ble vekket i meg. Dette følte jeg meg veldig vel med

 

NRK Sápmi: – Det har blitt stas å være same

Nrk.no, 07.03.2017: https://www.nrk.no/troms/_-det-har-blitt-stas-a-vaere-same-1.13412901

– Å være same er ikke lenger et stigma. Det er ikke noe folk prøver å komme vekk ifra. Tvert imot er det samiske blitt en ressurs i mange sammenhenger, både en kulturell og en politisk ressurs. Den utviklingen er det mange som vil ta del i, og derfor melder de seg inn i valgmanntallet, sier Bjørklund.

 

– Vi har hatt ei oppblomstring, og samene har fått vist seg fram i riksdekkende medier, koftene har vistes, joiken og språket har blitt hørt, og man er blitt mere stolt over å være same. Det er ikke lenger noe man trenger å gjemme, men det er noe man viser verden og er stolt av. Og det er også svært gledelig at det gir utslag i Sametingets valgmanntall, sier sametingspresidenten.

Nrk: Når er man samisk nok?

Nrk.no, 12.02.2017: https://www.nrk.no/finnmark/xl/nar-er-man-samisk-nok_-1.13364696

Han er ikke alene om å bli definert som delvis same ut fra avstamningen sin. Mange definerer både seg selv og andre ut fra det samme prinsippet, noe vi snart kommer tilbake til. Rødven mener det er feil måte å tenke på.

For å beskrive problemet, trekker han fram et sitat fra den samiske skuespilleren Ebba Joks i Tana.

– Som Ebba så flott sa det til meg: «Du kan ikke være kvart same. Hvilken del er da samisk? Er det oppe eller nede, høyre eller venstre som er den samiske du? Vi er alle 100 prosent.» Hun har et godt poeng der, og det ene utelukker ikke det andre, fastslår Rødven.

Han sier at man kan henge seg opp i forhistorien og gå med bøyd nakke fordi man i andres øyne ikke er samisk nok.

– Men vi kommer kanskje lengre ved å heve hodet og si at «jeg er stolt av det jeg er» – av min identitet, og den kulturen jeg har vokst opp i.

Holstad, Egon: «Hva er ekte nordmenn og ekte samer?»

Itromso.no, 10.02.2017: https://www.itromso.no/meninger/2017/02/10/%C2%ABHva-er-ekte-nordmenn-og-ekte-samer%C2%BB-14204139.ece

Og så kommer dette evinnelige og opprinnelige spørsmålet, om hva som er samisk. Her er det veldig mange som mener å sitte på fasiten, men deres fasiter er ikke kompatible. For hva er egentlig samisk? Og hva er egentlig norsk? Selv aner jeg ikke.

 

Fjellheim, Skjalg: Jeg er same!

Nordnorskdebatt.no, 06.02.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/en-nordnorsk-same 

For akkurat som norske nasjonsbyggere på Østlandet definerte det autentiske norske, har de samiske identitetsbyggerne definert det ekte samiske, eller selve kjernen i det samiske. Heller ikke i dette bildet har kysten hatt noen plass, for der gikk det samiske språket  tapt for flere generasjoner siden.

I noen samiske miljøer deles det ikke ut medaljer til de som ikke sto imot fornorskningen på kysten. Det blir tvert imot sett på som et uttrykk for svakhet, ja nesten et svik.