Ságat: Leder: Valgmanntall med problematikk

Sagat.no, 14.07.2017: http://www.sagat.no/leder/valgmanntall-med-problematikk/19.8551

Tross økningen, er det forholdsmessig få sametingsvelgere i same­fylket Finnmark. Slik vi ser det er de fleste stortingsvelgere her også kvalifisert til å stemme ved sametingsvalget. Dermed er potensialet langt fra nådd. De store samiske valgkretsene sakker akter­ut, mens sentrale steder utenfor Finn­mark vinner fram.

Dette vil uten tvil føre til at tradisjonelle samiske bygder og distrikter ikke vil bli representert på en god nok måte i det samiske parlamentet. I stedet ser vi allerede at bysamer får økt innflytelse og makt i sametingssystemet. Det vil også bli en kamp om bevilgninger og andre knapphetsgoder. Eksempelvis tror vi dessverre ikke at en bysame fra Bergen har tilstrekkelig innsikt i samisk dagligliv i Bergeby.

NRK Sápmi: Snakket oldemor samisk – kan du stå i Sametingets valgmanntall

Nrk.no, 21.06.2017: https://www.nrk.no/sapmi/snakket-oldemor-samisk-_-kan-du-sta-i-sametingets-valgmanntall-1.13569223

Professor Ivar Bjørklund mener at reglene for å kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall er for åpne. Med disse reglene kunne hver fjerde finnmarking meldt seg inn i valgmanntallet. Det er slik at for 150 år siden snakket mange samisk, derfor åpner det for at flere finnmarkinger kunne meldt seg inn i Sametingets valgmanntall.

Ryan, Kristin: Staten vil ikke gi andre enn samer stemmerett til sametingsvalgene

Nordnorskdebatt.no, 23.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/staten-vil-ikke-gi-andre-enn

I fortalen har man også forsøkt å beskrive hvem en eventuell endring skal omfatte. To vilkår framgår av fortalen: at vedkommende «regner seg som same», og at vedkommende har «nær tilknytning til samisk kultur». I artikkel 13 står det «oppfatter seg som same». Det samme følger av sameloven. Disse uttrykkene er ment å dekke det samme, nemlig selvidentifikasjon som same. (…)

Det andre vilkåret åpner opp for at det kan vedtas en regel om at nær tilknytning til kulturen – for eksempel til reindriften – kan bli et kriterium i stedet for eller i tillegg til språk. Alle samiske språk er klassifisert som truede språk, og særlig kritisk er situasjonen for sørsamisk og lulesamisk. Det kan dermed oppstå behov for å justere reglene ettersom tiden går. Vi kan for eksempel tenke oss at en ung reinsdriftsutøver i det sørsamiske området kan risikere å falle utenfor hvis foreldrene ikke har stått i manntallet, og språket har vært tapt i lang tid.

 

Fjellheim, Ester: Dette bildet viser hvorfor min mor ikke snakket samisk til oss barna

Nordnorskdebatt.no, 15.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/forsonings-sannhetskommisjon-om

Da Samerettsutvalgets innstilling om Samiske Rettigheter sør for Finnmark ble sendt ut på høring, mottok Justisdepartementet en uttalelse datert 08.02.2009 fra Rørosbygdene Skogeierlag. Jeg siterer fra denne uttalelsen: «SRU(samerettsutvalget) refererer stadig til ILO-konvensjonen . Da må også SRU frambringe bevisene for hvem dette er. Våre motparter her i Røros, de som er reindriftsutøvere her, kan umulig tilhøre denne kategori medmennesker. Som et eksempel vil vi her nevne Fjellheim-familien. Dette er mennesker med en meget høy intelligens, en IQ som går langt over andre familier i bygda, en stor del av dem med Universitetsutdannelse bak seg. Gen- tester bør framskaffes»

 

Niemi, Einar: Ja, hvilken forskning, Katri Somby?

Nordnorskdebatt.no, 14.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/ja-hvilken-forskning-katri-somby

…de mener at det er en front mellom «det norske historikermiljøet» med sin egen «historiekultur», slik Somby skriver, og samiske historikere og andre forskere. Det er tankevekkende og – tillater jeg meg å si – skremmende med slik faglig etnifisering, som jeg hadde trodd hørte fortida til. Påstanden nærmer seg også konspirasjonsteorier om et homogenifisert «norsk» historikermiljø.

 

 

Somby, Katri: Hvilken forskning, Einar Niemi?

Nordnorskdebatt.no, 12.05.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/hvilken-forskning-einar-niemi

Det norske historikermiljøet ser kanskje annerledes enn jeg som samisk historiker på dette, og det er forsåvidt greit. Jeg tror vi alle er enige om at historie også har med bakgrunn, kunnskap og ikke minst perspektiv å gjøre. Jeg ser et stort behov for en forsonings- og sannhetskommisjon i Norge, blant annet på grunn av at vi samer som folk har behov for å fortelle historien gjennom våre egne premisser og med folk som forstår

 

Bjørklund, Ivar: Samene – finnes de egentlig?

Nordnorskdebatt.no, 24.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samene-finnes-egentlig

 

En samisk tilhørighet (legitimert via manntallet) er blitt en politisk og kulturell ressurs i dagens Norge. Mens den territorielle dimensjonen i samiske rettighetskrav fremdeles ikke er avklart, handler det samiske prosjekt for stadig flere om selvrealisering og individuelle strategier.  Hvis denne utviklingen fortsetter, er det bare med på å bekrefte argumentasjonen fra Hellesvik og hans meningsfeller om at samene egentlig ikke finnes.

Østmoen, Per Inge

Nordnorskdebatt.no, 22.04.2017: http://nordnorskdebatt.no/article/samer-urfolk-felles-utfordringer

Når samer påviselig har bevart en etnisk identitet som er ulik majoritetsbefolkningens, og som har en rekke gjenkjennbare sosiale og kulturelle karakteristika som er forskjellige fra den ikke-samiske delen av befolkningen, er samene et urfolk uavhengig av utdannelsesnivå og materiell status.

 

NRK Sápmi: Levde uvitende i 30 år om sin samiske identitet

Nrk.no, 01.04.2017: https://www.nrk.no/sapmi/levde-uvitende-i-30-ar-om-sin-samiske-identitet-1.13452498

– En ting er sikkert, jeg har alltid hatt tiltrekning mot det samiske, og spesielt mot naturen, men jeg har hatt vanskeligheter med å forklarer hvorfor jeg følte slik

Da vi begynte i lag så fikk jeg være med til reingjerdet, jeg følte det var noe ekstra som ble vekket i meg. Dette følte jeg meg veldig vel med

 

NRK: Samepolitisk drama i sju akter

Nrk.no, 10.03.2017: https://www.nrk.no/finnmark/samepolitisk-drama-i-sju-akter-1.13417031

1. januar 2017: Vibeke Larsen holder sin nyttårstale – på norsk. Den blir et hett diskusjonstema. Bør ikke sametingspresidenten beherske samisk, spør mange. Vibeke Larsen forklarer selv i nyttårstalen at hennes språkløshet er et resultat av en fornorskningspolitikk gjennom mange generasjone