Prosjektarbeid på Kjenn skole

irenek på 29. januar 2021

Hvordan går lærere fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert?

Kjenn skole i Lørenskog har vært gjennom store endringer de siste tre årene. Skolen begynte med iPad og Teams allerede i 2017. Året etter la skolen om tidsplanen for å legge til rette for tverrfaglige prosjekter. Siden den gangen har elevene hatt tre prosjekter i året. Hvert prosjekt varer i tolv uker, og elevene har fem timer i uka på skolen til å jobbe med dette.

Kjenn har ikke innført en oppskrift på prosjektarbeid utenfra. I stedet har lærerne prøvd å utvikle en egen metode. Her har lærerne latt seg inspirere av ulike tverrfaglige metoder, som problembasert læring, storyline og klassisk prosjektarbeid. Skolen er opptatt av at elevene skal beherske flest mulig uttrykksformer, og at de skal være aktive og bidra til innholdet i prosjektene. I tillegg er det søkelys på å lage tverrfaglige koblinger utenfor prosjektene.

Kjenn er en stor ungdomsskole med omlag 480 elever. Lærerne er organisert i smålag på tre lærere, som er kontaktlærere for to klasser. Smålaga møtes i trinn, som har trinnledere som igjen møter ledelsen i «Pedagogisk Utvalg». PU er kjernen i utviklingsarbeidet og samtalen om elevprosjektene.

Overgangen fra å jobbe tradisjonelt til å jobbe prosjektbasert har vært tidkrevende og utfordrende. Ikke alle lærere ønsker å jobbe med prosjekt. Samtidig har innføringene av de nye læreplanene vært en viktig begrunnelse for utviklingen på Kjenn. Lærerne ønsker å finne en modell for prosjekt, og arbeider med en pedagogisk plattform. Prosjektmetoden er fortsatt i støpeskjea.

Forslag til tema/problemstillinger

Omleggingen på Kjenn favner om flere ulike problemstillinger innen profesjonspedagogikk, fagdidaktikk og generell didaktikk. Masterstudenter kan studere Kjenn fra flere vinkler:

  • Læreplanteori og translasjonsteori: hvordan er sentrale styringssignaler og forskrifter tolket og forstått og tatt i bruk på Kjenn? Hvilke aktører har tolket disse, og hvordan er de videreformidlet?
  • Hvordan inngår ulike fag i de tverrfaglige prosjektene? Hvordan tolkes fag- og timefordelingen i de tverrfaglige sammensetningene, og hva skal til for at elevene får faglig utbytte i prosjektene?
  • Hvilke trender innen skoleutvikling og politikk har inspirert utviklingsarbeidet på Kjenn? Hva er sammenhengen mellom progressivisme, dybdelæring og digitalisering?
  • Hvordan utvikles lærernes praksisteori? Hvordan endrer profesjonsfellesskapets begrunnelse for bruk av prosjektarbeidsmetoder enkeltlæreres didaktiske begrunnelser i klasserommet?
  • Hvilke didaktiske tradisjoner kommer til uttrykk i utviklingsarbeidet på Kjenn? Hvordan påvirkes tradisjonene av en kompetansebasert læreplan og prosjektarbeid?
  • Hvilken rolle har digitaliseringen spilt i omleggingen fra en tradisjonell skole til en prosjektskole?

Foreliggende data

Siden 2017 har trinnmøter og PU- møter blitt dokumentert i referater i OneNote. Vi har også gjennomført undersøkelser om prosjektmetoden blant elever og lærere i Forms, i tillegg til 5- faktor og elevundersøkelsen. Masterstudenter vil få tilgang til dette materialet. Skriftlig data kan suppleres ved å observere praksis, samt intervjue lærere, elever og foreldre.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Kjenn skole?

Etter avtale. Studenter kan skrive oppgaver i grupper eller individuelt.

Aktuelle fag

Alle fag og fagdidaktiske problemstillinger er aktuelle, spesielt fag som er mye representert i de tverrfaglige prosjektene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Kjenn skole, sender en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktperson

Øystein Imsen, inspektør

oysims@lorenskog.kommune.no

Folkehelse og livsmestring i skolen – Trygg av natur

irenek på 26. januar 2021

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Trygg av natur er et faglig og ideelt foretak som har utviklet en metodikk som møter den overordnede delen av læreplanen godt. Metodikken er utviklet gjennom forskning, prøving og feiling over mer enn 20 år, og siden 2016 har metodikken vært utgangspunkt for Naturskolen her på Østlandet. Naturskolen har gitt flere ulike tilbud, men særlig tilbudet over 12 uker for ungdomsskoleelever som ønsker endring i hverdagen er godt dokumentert med gode resultater. Gjennomgående viser resultatene at deltakerne blir mer selvstendige og i stand til å se muligheter der de før deltakelse mest så hindringer. 

Siden 2019 har Trygg av natur tilbudt utdanning i Trygg av naturveiledning for ansatte i oppvekstsektoren. Veilederutdanningen retter seg primært mot de som deler Trygg av natur sitt menneske- og læringssyn uttrykt i visjonen om at flest mulig barn og unge skal ha en mest mulig lystbetont og selvstyrt oppvekst i natur og kultur. Metodikken støtter seg blant annet på CATS – kognitiv aktiveringsteori om stress – der opplevelsen av tillit, medbestemmelse, handlingsrom og tilhørighet er viktige determinanter for et bærekraftig liv. Skoler kan velge å bruke Trygg av natur sin mestringsmetodikk som veiviser for å oppfylle overordnet mål om folkehelse og livsmestring satt i LK20.

Trygg av natur har utdannet lærere og oppvekstpersonell i mange deler av landet og har en nylig startet en avdeling i Rogaland.

For å sikre at Trygg av natur er på riktig vei i møte med den nye delen av læreplanen er det vesentlig at de som deltar på aktiviteter og utdanning i regi av Trygg av natur kommer med konstruktive innspill om sine opplevelser. Det være seg som deltager på et av tilbudene i Naturskolen eller som deltager på utdannelsen. Det er også viktig å få sett nærmere på hvordan det fungerer med nye avdelinger andre steder i landet. Vi ønsker derfor velkommen forskning både på master og phd-nivå.

Forslag til tema/problemstillinger

  • Hvilken opplevelse har deltagerne på Naturskolen av tilbudet. Her kan studentene komme med mer konkrete forslag, som f.eks opplevelse av medbestemmelse, tillit, handlingsrom og tilhørighet. Hypotese: «de som deltar på Naturskolen opplever en finere hverdag etter å ha deltatt på Naturskolen»
  • Hvilken opplevelse har deltagerne på veilederutdanningen av tilbudet? Her kan studentene komme med enda mer konkrete forslag. Hypotese: «de som deltar på modul 1 har nok kunnskap om metodikken til å starte opp i egen virksomhet»

Foreliggende data

Det foreligger noe data som kan bruker som støtte til en masteroppgave. Særlig notatet til forsker i Folkehelsevitenskap, Victoria Telle Hjellset, Trygg av natur – virker det sett i et folkehelsevitenskapelig perspektiv?
Det er også 2 masteroppgaver som har studert ulike sider ved metodikk og tilbud fra Institutt for spesialpedagogikk ved Uio, og Miljøpsykologi ved Høgskolen i Innlandet. Trygg av natur inngår i to ulike phd-prosjekter som ser på ulike sider av samarbeid mellom det offentlige og sosiale entreprenører. Øvrig data er det forventet at studenten innhenter selv.

Det foreligger et rikt og tverrfaglig kildegrunnlag for veiledningsmetodikken. Sentrale faglige ståsteder er teorien om sosial kompetanse, Konsekvenspedagogikk, friluftslivsdidaktikk (Learning by doing og veiledning som metode), Nevrolingvistisk programmering (NLP) og Kognitiv aktiveringsteori om stress (CATS).

Hva slags data har prosjektet, ev. hva slags data forventes det at studenten skal samle inn?

Det finnes noe data studentene kan bruke i en evt oppgave, men det meste av datainnsamling må studentene finne selv. Vi ser for oss at det er mest aktuelt med følgende former for datainnsamling:

  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på Naturskolen i regi av Trygg av natur.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer i skoler/institusjoner som bruker Trygg av naturveiledning som mestringsmetodikk.
  • Deltagende observasjon og kvalitative intervjuer med deltagere på utdannelsen i Trygg av naturveiledning.
  • En eller annen form for forskning på oppstart i bruk av metoden i nye kommuner og regioner (feks i Rogaland eller Hordaland).

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Trygg av natur?

Vi har anledning til å ha studenter knyttet til hvert område vi ønsker skal belyses.

Aktuelle fag

Oppgaven kan kobles til alle fag i skolen da livsmestring skal gå igjen i alle fagene.

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Trygg av natur skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og metode. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Jørgen Moland

Ansvarlig utdanning, forskning og utvikling.

91785793/ jmo@tryggavnatur.no

www.tryggavnatur.no

Kjønns- og seksualitetsmangfold i skolen

irenek på 26. januar 2021

Prosjektideene her kommer fra Rosa kompetanse skole, som er en del av fagavdelingen Rosa kompetanse i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Rosa kompetanse skole ble stiftet i 2011, og tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter, lærere og andre skoleansatte i temaer knyttet til seksuell orientering, kjønnsmangfold og hvordan man kan ha en inkluderende praksis. De ansatte i Rosa kompetanse skole har skolefaglig bakgrunn og har et profesjonsfokus fremfor et politisk fokus i arbeidet sitt. Rosa kompetanse skole finansieres av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Bakgrunn og hensikten med forskningsaktiviteten

Det forskningsgrunnlaget som finnes knyttet til identitetsbasert mobbing og diskriminering i skolen, tyder på at elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet (eksempelvis elever som er lhbtiq) er særskilt sårbare for å oppleve dette. Opplæringslovens §9-A3 gir alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø, men hva skal til for å forebygge og håndtere at noen settes utenom skolefelleskapet? På hvilke måter kan lærere og andre skoleansatte ivareta og inkludere elever som er skeive, eller elever som på andre måter bryter med samfunnets forventninger til hvordan man skal oppleve kjønn og seksualitet? Dette er en del av mangfolds- og inkluderingsarbeidet i skolen som i varierende grad tematiseres i lærerutdanningene. Mange lærere kan derfor oppleve en faglig usikkerhet både i undervisningspraksis og i annen skolepraksis. Gjennom å velge kjønns- og seksualitetsmangfold som hovedtema for din masteroppgave vil du kunne bidra til mer kunnskap på et komplekst fagområde som blir stadig mer relevant for lærere.

Forslag til tema/problemstillinger

Det vil være aktuelt å skrive oppgaver knyttet til:

  • Undersøke språket i eksisterende forskningslitteratur
  • Opplæringsloven og nulltoleranse mot mobbing
  • Normkritisk pedagogikk
  • Interseksjonelle perspektiver på skole og skeivhet
  • Inkluderende undervisning
  • Identitetsbasert mobbing og krenkelser
  • Familiemangfold
  • Elev-lærerrelasjon
  • Skole-hjem samarbeid
  • Kompetansehevende tiltak som Rosa kompetanse og Restart
  • Skolens fysiske utforming som ekskluderingsarena
  • Undersøke mangfold og hvordan de presenteres i litteratur som benyttes i skolen (f.eks. i norskfaget eller andre språkfag)

Foreliggende data

Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratets har gjort et stort arbeid med å samle den forskningen vi har i Norge knyttet til skole og skeivhet.

Antall oppgaver

Vi ønsker ikke å sette et eksakt antall på dette. FRIs Rosa kompetanse skole tilbyr faglig veiledning og undervisning til lærerstudenter og skoleansatte i Norge. Vi bidrar gjerne med faglig veiledning til studenter som velger dette fagområdet, men dersom kapasitetshensyn krever det vil vi kunne vise til andre ressurser eller fagpersoner på feltet.

Aktuelle fag

Pedagogikk, samfunnsfag, naturfag, RLE, norsk.

Frist for å melde interesse

29. september 2022.

Kontaktpersoner

Omar Akthar, FRIs Rosa kompetanse skole

omar@foreningenfri.no

Rk skole

Tenk. – faktisk.no

irenek på 22. januar 2021

Hei masterstudent!  

Kildebevissthet og kritisk mediebruk 

I dagens informasjonslandskap kan det å finne finne solide kilder være vanskelig. I dag henter ungdom informasjon og nyheter via etablerte nettbaserte kilder, men også via plattformer som Snapchat, Instagram, YouTube og TikTok. Spørsmålet om hvilken informasjons som stemmer og ikke, er stadig vanskeligere å svare på når hvem som helst kan publisere informasjon og avsenderens identitet kan være skjult. Hvordan kan man avgjøre om noe er til å stole på?

Kildebevissthet og kritisk mediebruk er sentral kompetanse for å navigere og forstå verden.

Analyse av norsk skole viser at ungdom kan mye, men mangler strategier for å lese tekster kritisk og vurdere troverdigheten og påliteligheten til ulike kilder. Å ha verktøy for å vurdere ulike kilder til kunnskap er nødvendig, både for den enkelte persons livsmestring og for at unge mennesker kan være aktive deltakere i demokratiet, både i dag og i fremtiden.

Skolen spiller en avgjørende rolle i å hjelpe elevene å forholde seg kritisk til informasjonslandskapet de må manøvrere i hver dag. I hele skoleløpet jobber elever med å finne kilder til kunnskap, enten det er til en skriftlig oppgave, et foredrag eller kunnskap om noe de vil finne ut av. Skolens ansvar kommer tydelig frem i læreplanen Kunnskapsløftet 2020, både gjennom overordnet del, de tverrfaglige teamene og i de enkelte fagenes kompetansemål.

Om Tenk

Tenk. er skoleavdelingen til faktasjekkertjenesten Faktisk.no. Vår ambisjon er å bidra til at ungdom er kritiske til informasjonslandskapet de er en del av og vi utarbeider verktøy som kan bidra i dette arbeidet. Målsetningen til Tenk er å samle oppdatert kunnskap på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk, og gjøre det tilgjengelig og tilpasset klasserommet i Norge.

I Tenk jobber det erfarne lærere med undervisningserfaring fra barneskole, ungdomsskole og videregående skole.Vi utarbeider undervisningsopplegg knyttet til kritisk mediebruk og kildebevissthet, og publiserer disse åpent og fritt tilgjengelig på tenk.faktisk.no. Vi er holder også workshops, foredrag og kurs om temaet for lærere, bibliotekarer og elever.

De ulike undervisningsoppleggene benytter forskjellig undervisningsmetoder og omfatter en bredde innen kritisk mediebruk, kildebevissthet og kritisk lesing. Alle våre undervisningsopplegg er forankret i konkrete kompetansemål i LK2020 og er utarbeidet ut fra et elevaktivt læringssyn og et ønske om å senke terskelen mellom det elevene møter i skolen og det de møter på fritiden. Vi baserer undervisningsoppleggene på flere undersøkelser og forskningsresultater, blant annet fra undersøkelsene til Medietilsynet, PISA-rapporter og forskning gjort ved Stanford History education group.

Vi jobber tett med redaksjonen i Faktisk.no og får dermed daglig påfyll av aktuelle saker og følger tett hva som skjer på feltet kildebevissthet og kritisk mediebruk i Norge og internasjonalt.

Aktuell tematikk for masteroppgaven

1. Teste undervisningsopplegg  

Vi har i dag i underkant av 100 undervisningsopplegg publisert på våre nettsider, og målgruppen vår er lærere i ungdomsskole og videregående skole over hele landet. Vi ønsker bedre kjennskap til skolenes behov og hvordan den enkelte lærer og elev opplever bruken av undervisningsoppleggene. Det hadde også vært spennende å forske på effekten av undervisningsopplegget.

2. Hvordan elever forholder seg til informasjon i sosiale medier

Vi vet en god del om unges mediebruk og informasjonsinnhenting. Samtidig er dette et felt med rask utvikling, og vi ser et behov for ny forskning på hvordan elever forholder seg til informasjon de møter i ulike sammenhenger.

3. Reklame og innholdsmarkedsføring

Flere studier, blant annet PISA, viser at det er utfordrende for ungdom å skille informasjon og reklame fra hverandre. Tenk har flere undervisningsopplegg på denne tematikken, og det vil være interessant å undersøke ulike tilnærminger til undervisning om temaet, og hvordan vi mest effektivt kan møte dette i klasserommet.

4. Undersøkelse av kildekritiske verktøy og teknikker

Tradisjonelt har skolen et lite utvalg konkrete teknikker knyttet til dette, men for eksempel har teknikken TONE vært brukt en del i norsk skole. Tenk har oversatt teknikken “tverrlesing” (oversatt fra engelsk: Lateral reading, utviklet av Standford history education group). Dette er en teknikk brukt av faktasjekkere for å ta stilling til avsenderen av informasjon. Å undersøke hvordan denne teknikken kan implementeres og brukes i klasserommet er høyst aktuelt. Kanskje kan man bruke andre teknikker fra faktasjekkersjangeren på samme måte

5. Det lokale informasjonslandskapet

Hvor henter vi informasjon om nærområdet fra? Hvilken rolle spiller lokalavisa? Hvordan brukes lokalavisen av ungdom? Sosiale medier legger til rette for at alle aktører har talerør, hvordan kan dette påvirke lokalmiljøet og lokaldemokratiet? Dette er eksempler på problemstillinger som kan være interessante å se på i forbindelse med kildekritikk og for eksempel det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

6. Faktasjekk for ungdom

Vi vet at det å selv være en aktiv del av egen læring bygger kompetanse. Vi lærer mye av å undervise andre, og faktasjekk er en sjanger innen journalistikken som bygger på en pedagogisk tilnærming. I faktasjekken skal metoder og vurderinger belyses, og mottakeren skal kunne følge de samme resonnementene og komme frem til det samme svaret. Hvordan kan denne metoden brukes i klasserommet for å styrke kritisk mediebruk og kildebevissthet hos ungdom i dag? Det vil også være interessant å undersøke mulighetene for å engasjere ungdom som ambassadører for faktasjekk, slik at det blir flere faktasjekker tilgjengelig for ungdom på de temaene ungdom er opptatt av.

7. Observasjon av foredrag, webinar eller større lokalt samarbeid

Vi holder ofte foredrag og workshop for lærere, bibliotekarer og elever. Vi ønsker også å bidra til å skape relevans i skolen ved å knytte ulike aktører i samfunnet sammen med skolen. Dette gjelder for eksempel lokale mediehus, litteraturhus og bibliotek. Skoleåret 2022/2023 skal vi blant annet på en Faktasjekkturnè der vi samarbeider med videregående skoler og lokale aktører i seks ulike byer på Østlandet. Det hadde vært av interesse å undersøke denne formidlingen, og sett på eventuelle tiltak som fungerer eller ikke.

Datamateriell vi kan bistå med

  • Tallmateriale fra ulike undersøkelser
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Faktasjekk som metode
  • Forskningslitteratur
  • Observasjon av foredrag eller workshop

Vi kan tilby 

  • Forslag og faglig drøfting om problemstillinger eller temaer for oppgaven.
  • Faglige møtepunkter underveis.
  • Oppdatert kunnskap på fagfeltet, inkludert litteratur.
  • Mulighet for kontakt med fagfeltet nasjonalt og internasjonalt.
  • Mulighet for å formidle forskningen sin i ulike fora.
  • Mulighet for å utvikle og teste ut undervisningsopplegg som kan publiseres hos oss.
  • Metodefrihet; Kvalitativ, kvantitativ eller litteratur.

Hvor mange studenter er det aktuelt for Tenk å legge til rette for? 

Litt avhengig av type oppgave studentene velger, og hva slags type oppfølging som kreves ser vi for oss at vi kan legge til rette for mellom 5 og 15 masterstudenter. Hvis du ønsker å forske på noe som skal testes ut i skolen, er det supert om du selv avtaler med aktuell skole for slik gjennomføring.  

Hvordan melde interesse?

Ta gjerne kontakt på mail ved interesse eller spørsmål, gjerne så fort som mulig. Vi hører også gjerne fra dere på  mastertorget i uke 35.

Vi ser frem til å møte deg!

Kontaktperson i Tenk

Marte Foldvik-Høgås, lektor med tilleggsutdanning

marte@faktisk.no

Vigernes skole

irenek på 21. januar 2021

Vigernes skole er en barneskole (1.-7. trinn) med omtrent 550 elever. Vigernes ligger i utkanten av Lillestrøm med store uteområder i et etablert boligstrøk. 

Skolens satsingsområder har over tid vært: 

  • Læringsmiljø 
  • Lese- og skriveopplæringen 
  • Vurdering for læring 
  • Pedagogisk bruk av IKT 

Implementeringen av LK20 er svært aktuell om dagen, og vi har i forbindelse med at vi er universitetsskole jobbet med de tverrfaglige temaene. Vi har skrevet intensjonsavtaler med OsloMet angående prosjekter i algoritmisk tenkning og kroppslig læring i praktisk-estetiske fag. 

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Dette er temaer vi ønsker samarbeid om, og ser det som viktig at vi sammen avgrenser de enkelte temaene slik at de blir realistiske å gjennomføre innenfor masteroppgaves rammer. 

1. Bruk av læringsbrett i tidlig lese- og skriveopplæring 

  • Vi har nylig begynt å benytte iPad med elevene på 1. trinn. I den forbindelse ønsker vi å finne ut hvordan vi best kan kombinere iPad, blyant og fysisk bok for å implementere best undervisningspraksis når det gjelder tidlig lese- og skriveopplæring. 

2. Implementering av LK20 

  • I forbindelse med implementeringen av LK20 har vi jobbet med overordnet del. Vi har hatt sterkt fokus på verdigrunnlaget. Vi ønsker å se hvordan dette gjenspeiles i skolens undervisningspraksis. 

3. Bruk av data i analysearbeid 

  • I arbeidet med læringsmiljø og faglige resultater jobber vi med å se på måter å benytte tilgjengelig datamateriale for å forbedre undervisningen på skolen. Vi ønsker å se hvordan skolens oppfølging av elevundersøkelsen og nasjonale prøver blir påvirker praksis på individnivå, klassenivå og skolenivå. 

4. Vurdering for læring 

  • Vi ønsker å se på skolens vurderingspraksis med tanke på at underveisvurderingen i henhold til LK20 skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Hvordan vurderes kompetanse? Hva slags tilbakemelding gis til elevene?

Metodikk 

Det kan være aktuelt å se på gjennomføring av felles utviklingsarbeid, det profesjonelle læringsfellesskapet på team og undervisningspraksis på ulike trinn. Det betyr at det vil foreligge noe materiale, men det vil også være mulig å samle noe materiale i noen av prosjektene.  

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til Vigernes skole? 

Etter avtale.

Søknad og frist 

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet Vigernes skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.  

Kontaktperson 

Eivind Stranden – eist01@lillestrom.kommune.no 

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT)

irenek på 21. januar 2021

Demokrati, læring og mobilisering for unge medborgere (DEMOCIT) er et NFR-finansiert samarbeidsprosjekt mellom Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) og Seksjon for Ungdomsforskning ved forskningsinstituttet NOVA. Andre samarbeidspartnere er Redd Barna Norge og Det Norske Wergelandsenteret.

Bakgrunn og hensikten med forskningsprosjektet


Hvordan utvikler norske ungdommer demokratisk handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell? Målet med DEMOCIT er å bidra til å redusere utviklingen av et «civic empowerment gap» i det norske demokratiet. ICCS 2016-undersøkelsen (udir.no) viser oss at ungdommers tro på egen framtidig deltagelse i demokratiet i stor grad er påvirket av kjønn, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn. I de nye læreplanene for grunnskolen (udir.no) er demokrati og medborgerskap et av tre fagovergripende tema. Det er derfor behov for økt kunnskap og nytenkning om demokratiopplæring i alle skolens fag, ikke minst i samfunnsfag, som har et særskilt ansvar for demokratiopplæringen i skolen.
Formålet med DEMOCIT er å utvikle nye tilnærminger til demokratiundervisningen i skolen, slik at elevenes handlingskompetanse stimuleres uavhengig av elevenes bakgrunn. En viktig del av studien er å inkludere elevenes hverdagsopplevelser av innflytelse og medbestemmelse i deres utvikling av demokratisk mestringstro og handlingskompetanse.

Foreliggende data

Det foreligger allerede betydelige data i prosjektet og interesserte studenter kan benytte seg av disse. I tillegg tar prosjektet utgangspunkt i eksisterende og svært omfattende undersøkelser: ICCS 2016 og Ungdom i endring.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsprosjektet

Etter nærmere avtale.

Aktuelle fag

Samfunnsfag

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet DEMOCIT bes skrive en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstilling, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.

Kontaktpersoner

Evy Jøsok (evjo@oslomet.no)

Anders G. Kjøstvedt (angrkj@oslomet.no)

Mer informasjon finner du på prosjektets nettside:

https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/demokrati-lering-mobilisering-unge-medborgere

«Folkehelse og livsmestring» i skolen

irenek på 21. januar 2021

Med det fornyede læreplanverket som trådte i kraft i norsk skole høsten 2020 (LK20) kom også det nye tverrfaglige emnet «Folkehelse og livsmestring». Folkehelse og livsmestring skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.  

Forskningsprosjektet «Literacies for health and life skills» (HLS) er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for å undervise folkehelse og livsmestring i skolen.  

Som en del av HLS prosjektet skal vi undersøke hvordan lærerstudenter opplever å undervise folkehelse og livsmestring i skolen. Høsten 2021 skal vi følge studentene ut i praksis på ulike skoler i Oslo og omegn. For å sikre studentene god undervisningskompetanse i folkehelse og livsmestring har de våren 2021 fått en innføring i å rekonstruere undervisningen gjennom «activist approach» (Oliver & Kirk, 2015): en ny student(elev)sentrert didaktisk tilnærming. I sin praksisperiode i 10 klasse høsten 2021 vil studentene veiledes av praksislærere som selv har fått spesial opplæring i «folkehelse og livsmestring» gjennom forskningsprosjektet HLS. 

Forskningsmetode og foreliggende data  

Et aksjons forskningsdesign ligger til grunn for forskningsprosjektet. I sin praksisperiode er det ønskelig at lærerstudentene prøver activist approach ut i praksis og gjennomfører kartlegging og bygger et fundament. Datainnsamlingen ble gjort høsten 2021.

Studenter som er interessert i å skrive masteroppgave tilknyttet HLS kan ta utgangspunkt i det innsamlede datamaterialet. Disse består av observasjoner av lærerstudentenes praksisundervisning, gruppe intervju og logg bøker.  

Det er også muligheter for å gjøre egne observasjoner av praksislærere og ev. elevenes opplevelser.  

Forslag til tema og problemstillinger 

Det vil være aktuelt å skrive oppgave knyttet til:

  • Bruk av activist approach som didaktisk metode 
  • Folkehelse og livsmestring  
  • Folkehelse og livsmestring i skolen 
  • Visuelle metoder   
  • Praksisundervisning  
  • Diskusjoner rundt hvordan tematikken kan jobbes med praktisk i skolehverdagen. Hva skal det jobbes med i de enkelte fagene, og hvordan skal tverrfagligheten sikre helhetlig undervisning?  

Aktuelle fag

Oppgavene kan kobles til kroppsøving, norsk og samfunnsfag.

Vi legger opp til at studentene skriver sammen i gruppe på to eller tre.  

Kontaktperson 

Ta gjerne kontakt med Tonje Fjogstad Langnes(tofla@oslomet.no) for mer informasjon.  

Mer informasjon om prosjektet finner du her, og kan lese om hele HLS prosjekter https://uni.oslomet.no/hls/ 

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet oss skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger, metode og utvalg. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

RomForsk: Utforskende læring med virtuelle rom i Religion og etikk

irenek på 20. januar 2021

Prosjektet RomForsk: Utforsking av læring med virtuelle rom i religions- og etikkundervisningen er ledet av førsteamanuensis Knut Aukland ved OsloMet – Storbyuniversitet i Oslo. Prosjektet undersøker og evaluere den pedagogiske verdien ved bruk av VR-teknologi (Virtual reality), nærmere bestemt 360-graders bilder og videoer i KRLE og Religion og etikk. Prosjektet er nært knyttet til undervisningspraksis og to av masterprosjektene forsker på undervisningsopplegg de har designet og prøver ut i klasserom. Disse intervensjonsstudiene bygger på aksjonsforskning, og særlig pedagogisk designforskning. Prosjektets hjemmeside finner du her: https://uni.oslomet.no/knutaukland/romforsk-utforskende-laering-i-virtuelle-rom-i-religions-og-etikkundervisning/ 

360video og bilder er nye læringsressurser som kan anvendes både med og uten VR-briller uten større kostnader. Eksempler på slike ressurser kan være NDLA (buddhisttempel[1]), AlJazeera (Klippemoskeen)[2], eller opptak tilgjengelig på YouTube (hinduritual[3]). Prosjektets hovedmål er å undersøke hvordan og i hvilken grad slike ressursen kan styrke religions- og etikkundervisningen, hvilke former for kunnskap og danning de er egnet til å støtte opp under, samt hvordan lærere og elever forstår og evaluerer læringspotensialet i slike ressurser.

Prosjektet består av ulike delprosjekter og involvere lærerutdannere, lærere og masterstudenter som møtes jevnlig. Høsten 2022 vil prosjektet få en doktorgradsstudent. Så langt har prosjektet tre masterstudenter på temaer som ritualer (KRLE, mellomtrinnet), mobbing og etikk (KRLE, mellomtrinnet), ekskursjoner og 360ressurser (Religion og etikk, VGS).

Foreliggende data

Alle som deltar i prosjektet deler innhentet data, og alle har derfor tilgang på å bruke allerede innsamlet data. I de ulike delprosjektene så langt er data hentet inn på følgende måter: Observasjoner fra undervisningsopplegg; skriftlige, og anonymiserte elevoppgaver vil samles inn i forbindelse med undervisningsopplegget; elever vil inviteres til intervju med lydopptaker; lever vil inviteres til å fylle ut spørreskjema; lærere vil inviteres til intervju med lydopptaker; loggføring av undervisningsdesign.

Det er forventet at studentene selv bidrar til å samle inn data. Tilgjengelige data vil deles med alle deltakere i prosjektet. En ny metode vi nå ønsker å prøve ut og som kan være aktuelt for masterprosjekt er skjermopptak. Altså at man gjør opptak av hva elever gjør på laptop eller nettbrett og analyserer denne aktiviteten.

Antall studentoppgaver

Prosjektet kan ta imot to studentoppgaver – studentene kan skrive alene, i par eller i gruppe på tre.

Frist

Studenter som ønsker å skrive oppgave tilknyttet RomForsk, skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Kontaktperson

Ta gjerne kontakt med prosjektleder Knut Aukland (knutau@oslomet.no) for mer informasjon.

[1] https://ndla.no/subjects/subject:44/topic:1:198120/topic:1:198002/resource:1:197304. 

[2] https://interactive.aljazeera.com/aje/2016/al-aqsa-mosque-jerusalem-360-degrees-tour-4k-video/index.html

[3] https://www.youtube.com/watch?v=A5YdinFdV54&t=36s

Kritisk tenkning i samfunnsfag

irenek på 20. januar 2021

Kritisk tenkning står sentralt i LK20 og er nært knyttet til det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap. Den nye læreplanen løfter fram kritisk tenkning, demokrati og medborgerskap fordi vi lever i en verden der disse verdiene er truet.  

Masteroppgaver om kritisk tenkning i samfunnsfag vil bidra til å utvikle lærere som er i stand til å håndtere profesjonens utfordringer i det 21. århundre. FoU-oppgavene høsten 2020 viste at det er stor interesse for kritisk tenkning blant studentene. Kritisk tenkning har også vært et tema for mange masteroppgaver i samfunnsfag. Høsten 2021 arrangerer Seksjon for samfunnsfag en nasjonal konferanse om kritisk tenkning i lærerutdanningene. Ambisjonen vår er å bli et nasjonalt ledende miljø på fagområdet. Vi vil invitere masterstudenter inn i seksjonens FoU-arbeid for å nå dette målet. 

Forslag til tema  

  • «Falske nyheter»/ «Alternative fakta».  
  • Bruk av historien (jfr. debatten om statuer og minnesmerker etter Black lives matter 2020). 
  • Konspirasjonsteorier og kritisk tenkning 
  • Sosiale medier og kritisk tenkning 
  • Ytringsfrihet og kritisk tenkning 
  • Ekstremisme og kritisk tenkning 
  • Historiebevissthet og kritisk tenkning 
  • Utdanning for Bærekraftig utvikling og kritisk tenkning 
  • Kritisk tenkning i «det mangfoldige klasserommet» 
  • Kritisk tenkning – fagkunnskap og/eller ferdighet? 
  • Hva er kunnskap? 
  • Fortidens spøkelser – historieundervisning om nasjonale traumer 

Foreliggende data

Studentene må selv utforme sitt masteroppgaveprosjekt og finne kilder.

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt å knytte til forskningsaktiviteten 

Etter nærmere avtale 

Aktuelle fag 

Samfunnsfag og RLE 

Kontaktpersoner

Kim Helsvig (kimguhe@oslomet.no) 

Per Anders Aas (peraas@oslomet.no) 

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Kritisk tenking i Samfunnsfag skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger og hva slags kilder som er interessante å se på. Frist for innsendelse av søknad er 29.09.2022.

Hallagerbakken skole

irenek på 20. januar 2021

Hallagerbakken skole er en barneskole (1.–7.) med omtrent 365 elever som ligger på Holmlia i bydel Søndre Nordstrand. Hallagerbakken skole er en Tenkeskole der vi utdanner elever for fremtiden. Elevene samarbeider, tenker kreativt og kritisk, og øver på å ta en ansvarlig risiko – å ta en ansvarlig risiko betyr å tørre å prøve. Det å lære sammen, samt det å prøve og feile, er en del av læringen. Lærerne sørger for at elevene opplever at skoledagen er meningsfull og lærerik. Skolen er en ressursskole for Tenkeskolen og har kompetanse til å lære opp andre skoler i metodikken.

Skolens satsningsområder neste år

For neste år er det særlig disse områdene vi ønsker å jobbe mer med:

  • Videreutvikle Tenkeskolemetodikken
  • Videreutvikle et trygt og godt læringsmiljø
  • Implementere LK20
  • Heve nivået på analysearbeidet.

Hallagerbakken skole er en universitetsskole. Gjennom universitetsskolepiloten er det to elementer vi ønsker å fremheve; erfaringene vi har med integrert praksis, samt deltakelse i forskningsprosjektet Kritisk tenking i barneskolen, som er et flerfaglig prosjekt som har som mål å utvikle en didaktikk for kritisk tenking i barneskolen med utgangspunkt i barnelitteratur og nyheter.

Integrert praksis betyr at lærere/forelesere fra OsloMet reiser ut til skolen sammen med studentgrupper, for å gjennomføre undervisning med skolens elever. Studentene følges da opp med veiledning før, under og etter undervisningen.

Skolen har også en byomfattende spesialgruppe for elever med autismespekterforstyrrelser kalt Indigo. https://hallagerbakken.osloskolen.no/

Aktuelle temaer for masteroppgaver

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Hallagerbakken skole – en Tenkeskole

  • Kritisk og kreativ tenkning blant elevene
  • Bruk av tenkestrategier og tenkeverktøy
  • Verktøy for tilpasset undervisning

Studenten kan velge seg et spesifikt tema innenfor Tenkeskolen, eller se på den som en helhetlig tilnærming. Hvordan er det synlig i undervisningen og hvilken betydning har det på læring, elevaktivitet, og kreativ- og kritisk tenkning? Studentene kan velge fag eller følge en elevgruppe i flere fag.

Trygt og godt læringsmiljø

  • Med utgangspunkt i resultater fra elevundersøkelse/ trivselsundersøkelsen/ foreldreundersøkelse/ medarbeiderundersøkelsen – hvordan følger skolen opp funnene på måter som har betydning for læringsmiljøet?
  • Studentene kan observere klasser eller intervjue elever/ lærere/ ledelse. Studentene kan se på skolens arbeid og knytte det til teori – er det samsvar mellom teori og praksis?

Implementeringen av LK20

  • Hvordan samsvarer LK20 med Tenkeskolemetodikken?
  • Er den nye læreplanen synlig i klasserommet og/eller skolens utviklingsarbeid?

Analysearbeid

Skolen ønsker å heve kompetansen til lærerne i analysearbeidet. Dette kan masterstudenter bidra med. Studentene kan velge lesing, regning, naturfag, engelsk eller IKT.

Studentene kan få tilgang til resultater flere år tilbake i tid for å bruke i oppgaven sin. Dette er datamateriell som allerede er der og skolen vil bistå med nødvendig tilrettelegging. Det kan være lurt å være to studenter sammen om en slik oppgave så de har noen å diskutere resultatene med.

Foreliggende data

  • Funn i elevundersøkelser, trivselsundersøkelser, foreldreundersøkelser, medarbeiderundersøkelser
  • Resultater fra Nasjonale prøver eller andre kartlegginger
  • Observasjoner
  • Intervjuer eller spørreundersøkelser
  • Elevprodukter som tekster

Hvor mange studentoppgaver er det aktuelt for skolen å legge til rette for

Antall studenter skolen kan ta imot, er avhengig av hvilke emner som skal undersøkes.

Kontaktperson

Wenche Flateng, assisterende rektor. Epost: wenche.flateng@osloskolen.no

Søknadsfrist

Studenter som ønsker å skrive en masteroppgave tilknyttet Hallagerbakken skole skriver en søknad med en kort presentasjon av seg selv, motivasjon for å delta i prosjektet, samt forslag til problemstillinger. Frist for innsendelse av søknad er 29. september 2022.