SIFOs historie
SIFO og forbruksforskningen i Norge har en lang og interessant historie preget av diskusjoner om kjønn, forholdet mellom staten og sivilsamfunnet, og ikke minst økonomi. Visste du for eksempel at SIFO sin første ansatte og direktør var en kvinne? Bergliot Qviller Werenskiold ble ansatt i mellomkrigstiden, da det nok var mer vanlig at kvinner var hjemmeværende husmødre. Og nettopp husmødrene har spilt en viktig rolle i historien om matforskningen på SIFO, som du kan lese mer om på denne siden.
SIFO i begynnelsen: Riktig husstell og god ernæring blir vitenskap
I hhv. 1939 og 1940 ble Statens forsøksvirksomhet i husstell og Statens opplysningskontor i husstell opprettet. Målet var å skaffe vitenskapelig kunnskap om husstell, og å lære kvinner å bli kompetente husmødre og rasjonelle forbrukere, skriver Jannike Wehn Hegnes i SIFO-rapporten Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939-1984. Kjemikeren Bergliot Qviller Werenskiold var forsøksleder, men før hun begynte for fullt i jobben hospiterte hun på Lærinneskolen og reiste på studieopphold i Amerika. Det må ha vært utrolig spennende å reise til USA på denne tiden, hvor reisen tok en ukes tid med båt over Atlanterhavet. Helga Kringlebotn (Emanuelsen) var SIFOs første forsøksassistent. Instituttet var på denne tiden lokalisert på Statens lærerskole i Husstell og den første publikasjonen i 1939 var: «Variasjoner av vitamin C-innholdet i nyper av forskjellig modenhetsgrad».
I forbruksforskningens begynnelse på tidlig 1900-tall dreide det seg i stor grad om å spre kunnskap om riktig husarbeid og god ernæring til landets husmødre. På 1800-tallet og starten av 1900-tallet hadde det vært en overgang fra selvforsyning til en større grad av forbrukerprodukter og ferdigvarer. På denne tiden stod Norge ovenfor andre kostholdsutfordringer enn i dag, med større grad av underernæring og mangler. Og hva spiser man i ustabile tider med krig og rasjonering av matvarer? C-vitamininnholdet i både kålrot og potet ble undersøkt, samt hvordan man best mulig kunne konservere frukt og grønnsaker for å bevare næringsinnholdet.
SIFO i etterkrigstiden: Ny teknologi og samfunnsvitenskap
Etter andre verdenskrig var forbruksforskningen fortsatt i stor grad rettet mot husmødre som de viktigste forbrukerne. Landet skulle bygges, det var økonomisk vekst og de fleste husstander hadde fått elektrisitet og innlagt vann. Hvordan kunne husmødrene best utnytte de nye teknologiske hjelpemidlene, som oppvaskmaskin, fryseboks og kjøkkenmaskiner? I 1950 kom brosjyren «Frysing av matvarer», som ble en bestselger utgitt i over 200 000 eksemplarer. Hvordan bør et kjøkken utformes for å være mest mulig praktisk for husmoren? Frem til 1969 ble det utarbeidet over 10 000 innredningsforslag til enkeltforbrukere gjennom «Bo med plan».
Etterhvert utvidet man til å også inkludere lønnsarbeidene kvinner og menn som forbrukere. Det samfunnsvitenskapelige ble inkludert i forbruksforsknigen, med bakgrunn i den økende bruken av psykologi og sosiologi i markedsføring. Den første forskeren med samfunnsvitenskapelig bakgrunn ble ansatt i 1972. På 70-tallet ble det blant annet gjort undersøkelser av ferdigmat, varmmat i rimelige spisesteder i Oslo, og av middagstilbudet i militærforlegninger, sykehus, kaféer og kafeteriaer. Frysebokser og mikrobølgeovner ble vurdert.
SIFO 50 år: En mer kompleks forbrukerhverdag
Husmødrene kjempet for sin status, og likestilling var et viktig tema. Men utover 1900-tallet ble det mindre vanlig å være husmor og mer vanlig at både kvinner og menn var i arbeid. I boken Forbruksforskning: i går – i dag og i morgen fra 1989 skrev tidligere SIFO-direktør Eli Bergan at forbrukernes hverdag var blitt mer kompleks med elektroniske betalingstilbud og kreditt som erstattet kontanter, samt et stort tilbud av varer og tjenester, og markedsføring av disse. Dette satt nye krav til forbrukeren og til forbruksforskningen. Miljø og helseproblemer, teknologisk utvikling, privatisering og liberalisering, internasjonalisering og EF (EU) var høyaktuelle temaer på slutten av 1980-tallet, da SIFO feiret 50 år.
SIFO i nyere tid: Ansvarlig forbruk og bærekraftig utvikling
Hva er et bærekraftig kosthold? Dette er et av de viktigste spørsmålene innen forskning på mat og kosthold i dag, og noe vi på SIFO er opptatt av. «Der en på 1970- og 80-tallet snakket mest om rettigheter og forbrukerbeskyttelse, snakker en i dag om ansvar og hvordan forbrukerne kan bidra til løsningen av samfunnsmessige problemer», skrev Arne Dulsrud fra SIFO i forordet til boken Forbrukerens ansvar i 2009. Det snakkes om overforbruk, miljøforurensning, sløsing og skam – men også personlig frihet, selvrealisering, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Forbrukere kan være politiske gjennom boycott og buycott, og skal navigere i en jungel av ulike merkeordninger på matvarer – økologisk, sunt, lokalprodusert, rettferdig handel, med mer.
Vi lever i et informasjonssamfunn hvor informasjon fra hele verden er tilgjengelig gjennom noen tastetrykk. Dette kan ha mange positive sider, men stiller også store krav til formidling og kritisk tenkning. Formidling av kunnskap og forskning er derfor en viktig del av SIFO sin virksomhet. Kunsthistoriker og professor Marit Werenskiold, datter av Bergliots Qviller Werenskiold, har uttalt i et intervju med Kunstavisen at hennes mor var: «opptatt av å føre et så naturlig og greit språk som mulig for nå ut, ikke et språk for å imponere med all verdens fremmedord som bare skaper sperrer». Dette er like aktuelt i dag som da Bergliot ble ansatt på 1930-tallet.
I starten var testing av varer og kjemiske undersøkelser en viktig del av virksomheten, men i 2013 ble laboratoriet lagt ned og det samfunnsvitenskapelige styrket. I 2016 ble instituttet en del av Høyskolen i Oslo og Akershus, som to år senere ble til OsloMet – Storbyuniversitetet. SIFO er en forkortelse for Statens institutt for forbruksforskning. Etter sammenslåingen brukes kun forkortelsen SIFO.
I dag er formålet med SIFOs forskning å bidra til å belyse og forstå forbrukets og forbrukernes rolle og betydning i samfunnet og bidra til kunnskapsgrunnlaget for forbrukerpolitikken i Norge. Vi forsker på mye forskjellig, som:
- Bærekraftig mat
- Matvaner
- Måltider
- Spisevaner
- Kosthold
- Kjøtt
- Lokalmat
- Dietter
- Sukker, fett, salt
- Mattrygghet
- Måltider
- Økonomi
- Matpolitikk
- Matarv og -historie
- Vegetar
- Dagligvare
- Forbrukstall
- Fisk
- Reklame og markedsføring
- Dyrevelferd
- Handlevaner
- Grønnsaker
- Matsikkerhet
- Matkultur
- Skolemat
- Brød og korn
- Mat og kropp
- Utmarksressurser
- Drikke
- Mat og fritidsforbruk (turisme)
- Matsvinn
- Levekår og ulikhet
I tillegg kommer all forskningen som ikke omhandler mat og kosthold. SIFO forsker også på forbrukerpolitikk og forbrukerkunnskap, klær og tekstiler, teknologi og digitalisering, personlig økonomi, gjeld, levekår og ulikhet, og er kanskje særlig kjent for referansebudsjettet.
Kilder/les mer:
- Om SIFO på OsloMet sine hjemmesider
- Om SIFO i Store Norske Leksikon
- Bok: Forbrukerens ansvar. Av Kristin Asdal og Eivind Jacobsen (red.), 2009.
- Rapport: Forbruksforskning som forbrukerpolitikk 1939-1984. Av Jannike Wehn Hegnes, 2006.
- Bok: SIFO 50 år. Forbruksforskning i går – i dag og i morgen. Av Eli Bergan, Tone Bergh, Berit Nyborg Fjeldheim, Sidsel Glefjell og Vally Klonteig (red.), 1989.