Frå gras til mjølkeglas: Korleis beite, bønder og samvirke skaper norsk mjølk.
Foto: Kristoffer Torheim
Annechen Bahr Bugge deltok fredag 11.09. i sofasamtale sammen med Silje Maria Kvaale By (Toddum Gårdsysteri), Ida Berg Hauge (melk.no) og representant fra TINE. Samtalen ble ledet av Kristoffer Torheim.
Annechen Bahr Bugge presenterte resultater fra FoodStories under Skåbukonferansen 2026.
Foto: Pelagisk forening
Under Arendalsuka 2026 inviterte Pelagisk Forening til debatt og sjømatfest om bord i fiskebåten Havdrøn. Båten var fullsatt da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Line Aarnes i REMA 1000, fiskebåtreder Kristian Sandtorv, ordstyrer Øystein Hage fra Fiskeribladet og SIFOs Annechen Bahr Bugge diskuterte hvorfor fisk er blitt så dyrt, og hvem som egentlig tjener på prisveksten.
Foto: Pelagisk forening
Et sentralt spørsmål i debatten var hvorfor nordmenn spiser stadig mindre fisk. Pris er en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen. SIFOs undersøkelser viser at nedgangen heller ikke skyldes at folk har sluttet å like fisk. Åtte av ti sier at fisk smaker godt, omtrent like mange som for kjøtt. Forklaringen synes snarere å ligge i en kombinasjon av generasjonstilhørighet, måltidsvaner, praktiske barrierer, utvalg, kvalitet og tillit til ulike typer sjømat.
SIFOs undersøkelser peker særlig på følgende forhold:
Det er store forskjeller mellom generasjonene. Eldre spiser betydelig mer fisk enn yngre. Blant unge dominerer laks og ørret, mens fiskeslag som sild, sei og makrell i svært liten grad inngår i kostholdet.
Kjøttrettene vinner ofte kampen om plass på tallerkenen, særlig hvitt kjøtt. Kylling har blitt en favoritt og står i dag for rundt 30 prosent av nordmenns totale kjøttforbruk. De yngste forbrukerne har størst appetitt på kylling.
Kjøtt oppleves dessuten som mer relevant i populære hverdagsretter som taco, pizza og pasta. Nesten halvparten av befolkningen mener kjøtt smaker bedre enn fisk, og like mange synes det er lettere å variere måltidene med kjøtt.
Mange opplever også kjøtt som enklere å håndtere. Fire av ti mener det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk. Fisk oppleves ofte som mer krevende å planlegge og tilberede, og mange føler seg mindre trygge på hvordan den kan brukes i ulike retter.
Forbrukerne er heller ikke entydig fornøyde med tilbudet i butikkene. Under halvparten mener at fisken som selges holder god kvalitet. Syv av ti mener at utvalget av kjøtt er bedre enn utvalget av fisk, og nær halvparten oppfatter fisk som for dyrt sammenlignet med kjøtt.
Kritikken av oppdrettsnæringen har også påvirket holdningene til fisk. Mange gjør et skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Villfisk oppfattes som både sunnere og tryggere enn oppdrettsfisk.
Den største utfordringen fremover er å gjøre fisk mer relevant i folks daglige matvalg. Under debatten oppfordret jeg sjømatnæringen til å hente inspirasjon fra utviklingen i kyllingmarkedet. Frem til 2000-tallet utgjorde hvitt kjøtt en relativt liten del av det norske kjøttforbruket. Gjennom produktutvikling, et bredere utvalg og bedre tilpasning til moderne spisevaner har kylling fått en sentral plass i norske hverdagsmåltider.
Skal fiskeforbruket øke, må fisk i større grad tilpasses hvordan folk faktisk lager og spiser mat i hverdagen. Den største utfordringen er å gjøre fisk mer relevant i dagens måltidsmønstre, blant annet gjennom produktutvikling, bedre tilgjengelighet, større variasjon og enklere tilberedning.
Hør hele samtalen her: https://open.spotify.com/episode/1dFTxP57ayiDgDIjzIgbWW?si=f5df3036e291423e
SAMMENDRAG
Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.
Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.
Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.
Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.
Norwegian cuisine, deeply intertwined with the country’s dramatic landscape and long winters, reflects Norway’s rich history and culture.
Ta en titt og kjøp boka her.
En medie- og politikkanalyse av sau og utmarksbeite.
Gunnar Vittersø og Mona Ginnie Thom Ruud.
Rapport tilknyttet forskningsprosjektet Amazing grazing – bærekraftig kjøtt og ull fra sau som beiter i norsk utmark.
Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.
Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!
Bygdekvinnelaget sitt inspirasjonsseminar er ein møteplass for bygdekvinner frå heile landet. Her skal du kunne lene deg tilbake og nyte ei helg med fagleg påfyll, god mat, musikk og sosialt samvær.
Annechen Bahr Bugge fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO skal holde innlegg under inspirasjonsseminaret. Hun er sosiolog, forskar med forbrukaratferd og norske matvanar som sitt spesialområde. Ho er også forfattar av boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» som handlar om mat og spisevanar i Norges frå 1500 – talet og fram til vår tid.
Les mer om seminaret her
CONVIVIUM. NEW EUROPEAN BAUHAUS SOLUTIONS IN FOOD, LIVING HERITAGE AND CONVIVIALITY. Horizon Europe project. An interdisciplinary coalition of European partners whose main goal is to explore the material, semiotic, artistic and symbolic power of food.
Se forskningsprosjektets framdrift her
Prosjektet har fått 11,8 millionar frå Norges forskingsråd som samarbeidsprosjekt under temaet Demokrati og global utvikling.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, skal lede prosjektet, med flere partnere i akademia, matsektoren og næringslivet. Prosjektleder er Arne Dulsrud.
Prosjektets mål vil være gjennom et teoretisk og analytisk rammeverk å forstå hvordan lokalsamfunn bedre kan tåle fremtidige nødsituasjoner og sikre bærekraftig matsikkerhet. Dette vil gjøres gjennom tre delmål:
1. Analysere sårbarheter og styrker i det norske matsystemet under kriser og kriser.
2. Utforske potensialet for endringer i produksjon og forbruk på lokalt og regionalt nivå.
3. Informere lokal politikk som fremmer matsikkerhet og som kan integrere den i en tverrsektoriell beredskap på flere nivåer.
Sammendrag av prosjektet:
Økende bekymring for klimarelaterte kriser, pandemier og eskalerende geopolitiske spenninger har økt vår bevissthet om behovet for en stabil matforsyning. For å imøtekomme disse utfordringene har Stortinget satt et mål om å oppnå 50 % selvforsyningsgrad innen 2030. Selvforsyning alene er imidlertid ikke nok til å sikre matberedskap under nasjonale kriser. Forskning indikerer at nasjonale matoverskudd av grunnleggende basisvarer kan eksistere side om side med matusikkerhet blant befolkningen på lokalt nivå. Alvorlige forstyrrelser i forsyningskjeden – enten på grunn av nasjonale eller internasjonale feil eller ved sammenbrudd i digital infrastruktur – kan ha ødeleggende effekter på lokal mattilgang. Studier av regioner som står overfor ekstreme kriser kan kaste lys over lokale matsystemers kritiske rolle i anskaffelsen av mat.
Ved å styrke lokale matnettverk og partnerskap, kan lokalsamfunn bygge mer motstandsdyktige og transformative matsystemer som er bedre rustet til å håndtere nødsituasjoner. Til tross for historiske kunnskaper, er det begrenset systematisk kunnskap om potensialet for hvordan lokale matsystemer kan fungere som et effektivt virkemiddel for nasjonal matberedskap. Ved å integrere beredskap i hvert lag av det lokale matsystemet – fra produksjon til distribusjon – kan lokalsamfunn bedre motstå fremtidige nødsituasjoner og sikre matsikkerhet. Dette vil bli strukturert på tvers av fire store arbeidspakker:
