Bok om bærekraftig forbruk og hverdagspraksis knyttet til mat i Europa, redigert av Virginie Amilien m.fl.

SAMMENDRAG
Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.

Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.

Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.

Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.

Virginie i Lofoten med CONVIVIUM: Innlegg under Lofotkonferansen: 

Lofotkonferansen 2026, 4. og 5. februar,  tok opp tematikken bærekraft og beredskap. Virginie Amilien holdt et innlegg i samarbeid med Jonas Walsøe, SKREI Research Center om beredskap gjennom gjestfrihet og vårt felles arbeid med EU-prosjektet CONVIVIUM.

Virginie og Jonas deltok i programbolken for «forskningsbasert innovasjon». De presenterte samarbeidet med Horizon Europe prosjektet CONVIVIUM og «Bærekraft og beredskap gjennom gjestfrihet«.

Foto: Vidar Benjaminsen

MATPRISEN 2025 til Annechen Bahr Bugge

Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.

Her er juryens begrunnelse:

Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!

CONVIVIUM – nettverket møtes i Gdansk 15. – 18.10.2025

CONVIVIUM. NEW EUROPEAN BAUHAUS SOLUTIONS IN FOOD, LIVING HERITAGE AND CONVIVIALITY. Horizon Europe project. An interdisciplinary coalition of European partners whose main goal is to explore the material, semiotic, artistic and symbolic power of food.

Se forskningsprosjektets framdrift her

FOODprepared: Styrke nasjonal beredskap gjennom lokale matsystemer 

Prosjektet har fått 11,8 millionar frå Norges forskingsråd som samarbeidsprosjekt under temaet Demokrati og global utvikling.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, skal lede prosjektet, med flere partnere i akademia, matsektoren og næringslivet. Prosjektleder er Arne Dulsrud. 

Prosjektets mål vil være gjennom et teoretisk og analytisk rammeverk å forstå hvordan lokalsamfunn bedre kan tåle fremtidige nødsituasjoner og sikre bærekraftig matsikkerhet. Dette vil gjøres gjennom tre delmål:  

1. Analysere sårbarheter og styrker i det norske matsystemet under kriser og kriser.  

2. Utforske potensialet for endringer i produksjon og forbruk på lokalt og regionalt nivå.  

3. Informere lokal politikk som fremmer matsikkerhet og som kan integrere den i en tverrsektoriell beredskap på flere nivåer. 

Sammendrag av prosjektet: 

Økende bekymring for klimarelaterte kriser, pandemier og eskalerende geopolitiske spenninger har økt vår bevissthet om behovet for en stabil matforsyning. For å imøtekomme disse utfordringene har Stortinget satt et mål om å oppnå 50 % selvforsyningsgrad innen 2030. Selvforsyning alene er imidlertid ikke nok til å sikre matberedskap under nasjonale kriser. Forskning indikerer at nasjonale matoverskudd av grunnleggende basisvarer kan eksistere side om side med matusikkerhet blant befolkningen på lokalt nivå. Alvorlige forstyrrelser i forsyningskjeden – enten på grunn av nasjonale eller internasjonale feil eller ved sammenbrudd i digital infrastruktur – kan ha ødeleggende effekter på lokal mattilgang. Studier av regioner som står overfor ekstreme kriser kan kaste lys over lokale matsystemers kritiske rolle i anskaffelsen av mat.  

Ved å styrke lokale matnettverk og partnerskap, kan lokalsamfunn bygge mer motstandsdyktige og transformative matsystemer som er bedre rustet til å håndtere nødsituasjoner. Til tross for historiske kunnskaper, er det begrenset systematisk kunnskap om potensialet for hvordan lokale matsystemer kan fungere som et effektivt virkemiddel for nasjonal matberedskap. Ved å integrere beredskap i hvert lag av det lokale matsystemet – fra produksjon til distribusjon – kan lokalsamfunn bedre motstå fremtidige nødsituasjoner og sikre matsikkerhet. Dette vil bli strukturert på tvers av fire store arbeidspakker:  

  1. Forståelse av rollen til lokale matsystemer i beredskap i en norsk kontekst. 
  1. Kartlegging av potensialet for beredskap ved å analysere gjensidig avhengighet i lokale matsystemer fra produksjon til forbruk.  
  1. Vurdere husholdningenes evner til å tilpasse seg nødsituasjoner. 
  1. Utvikle en samfunnsbasert beredskapsplan for matberedskap for å sikre koordinert kriserespons. 

Stiftelsesmøte for Matråd Osloregionen

Vi har gleden av å invitere til stiftelsesmøte for Matråd Osloregionen, som nå er klart til å formelt etableres etter tre inspirerende og produktive workshops. Gjennom disse workshopene har vi samlet verdifulle innspill og ideer fra et bredt spekter av aktører i matsystemet, og vi er klare for å ta de neste stegene i arbeidet mot et mer bærekraftig matsystem i Oslo-regionen.

Målet er å skape en infrastrukturer som kobler offentlige myndigheter sammen med ildsjeler, initiativer utviklet i lokalsamfunnet, ledere og fagfolk fra kommunale og offentlige etater og organisasjoner, som legger til rette for innovasjon, verdiskaping og vekst i produksjon og forbruk av bærekraftig og lokalprodusert mat.

Vi håper at dette arbeidet skaper synergier mellom aktører i matsektoren kan fremme bærekraftig matproduksjon og forbruk. Ved å samle aktører innenfor produksjon, distribusjon, forbruk vil det legge til rette for næringsutvikling med mål om å heve kompetanse og styrke verdiskapingen i landbruket. Nettverket som bygges vil skape innovasjon og fremme arbeid for et mer bærekraftig matsystem med vekst i produksjon og forbruk av bærekraftig og lokalprodusert mat. Målet er å skape en infrastrukturer som kobler offentlige myndigheter sammen med ildsjeler, initiativer utviklet i lokalsamfunnet, ledere og fagfolk fra kommunale og offentlige etater og organisasjoner, som legger til rette for innovasjon, verdiskaping og vekst i produksjon og forbruk av bærekraftig og lokalprodusert mat.

Fremover planlegges det regelmessige nettverkssamlinger, hvor vi kan dele kunnskap, erfaringer og utvikle samarbeidsprosjekter. Disse samlingene vil være åpne for alle, og vi ser frem til mange spennende initiativer i tiden fremover.

Hva er et matråd?

Et matråd er en åpen, deltakende møteplass for deling av erfaringer og løsninger på konkrete og lokale utfordringer. Matråd er på mange måter et eksperiment i et demokratisk styresett, der målet er å påvirke politikken i en mer bærekraftig retning.

Matrådet har blitt til gjennom det EU-finansierte forskningsprosjektet Fusilli ved OsloMet.

Åpent for alle interesserte. Les mer og meld deg på (docs.google.com)

Program 

  • 11.30 Dørene åpner. Lunsj 
  • 11.45 Velkommen og introduksjon 
  • 12.00 Johan Erkkilä – Presentasjon av lunsjen og om maten og ernæring 
  • 12.15 Matrådet i Osloregionen, en kort oppsummering
  • 12.30 Matråd i Norden – delegater fra Göteborg, Oslo og Uppsala deler erfaringer fra organisering av matråd i Norden.

13.30 Organisering av Matrådet i Osloregionen: 

  • Diskutere vedtekter, skisse til vedtekter blir sendt ut til påmeldte. 
  • Danne et interimsstyre.
  • Diskutere organisering, planer og arbeid videre.

Vil du delta i matrådets styrearbeid?

Vi jobber med å sette sammen et interimsstyre som skal representere de ulike leddene og temaene vi ønsker å jobbe med i vårt matsystem. Ønsker du å sitte i styret til Matrådet Osloregionen ta kontakt med Rebekka Bond rebekka@slowfoodoslo.com

Møte før møtet: «Urbant landbruk i Gøteborgregionen»

OsloMet, mandag 28. oktober, 10:00 – 11:30.
Adresse: Pilestredet 50, Katti Anker Møllers hus: L120

I forkant av stiftelsesmøte for Matråd Osloregionen inviterer vi til et møte der inviterte gjester fra Göteborg forteller om arbeidet sitt.
Møteledere: Einar Braathen og Ellen Marie Forsberg, FUSILLI prosjektet

Program

10:00: Velkommen og presentasjon av gjestene.
10:05-10:25: : Martin André Bae Pedersen/Martin Berg (Fastighetskontoret, Göteborg stad). Om utleie av Göteborgs kommunale dyrkbare mark til yngre småbrukere.
10:25-10:40: Q&A
10:40-11:00: Dan Melander, Joel Albertsson og Anna Li Conradson (Västmat, hhv. en av initiativtakerne, virksomhetsleder og sekretær).


”Vi lyfter följande i vår presentation:

  • Producent organisationen för lokalproducerat i Göteborgsregionen Väst Mat.
  • Arbetet för grön affärsutveckling och medskapande lokal ekonomisk utveckling i
    samverkan mellan stad och landsbygd.
  • Angereds Naturbrukscentrum – som utvecklings- och utbildningscentrum för
    närproducerad grön affärsutveckling och agroforestry.
  • Förslag till utveckling av småhusområden som entreprenörsområden kopplat till
    odling och grön affärsutveckling i stad och landsbygd.

11:05-11:15: Q&A

Les mer om Matråd her:

Rapport: Lofoten som bærekraftig matdestinasjon

Hva betyr bærekraftig matkultur for de som bor i Lofoten, og hvordan ser de for seg matframtiden?

En dag i september 2023 var om lag 30 personer samlet i Kabelvåg i Lofoten for å diskutere, tenke og snakke sammen om Lofoten og bærekraftig matkultur. Gjennom metodene «hybridforum» og «utopiverksted» var deltakere med å forme samtalen om hva lokal matkultur vil si for dem.

Under Lofoten-besøket fikk også SIFO-forskerne en rundtur til lokale bedrifter som på ulike vis tar i bruk de lokale ressursene og lager en bærekraftig levevei. Vi har samlet inntrykkene fra både seminaret og rundturen i et notat som nå kan lastes ned fra nettsiden vår.

Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd for å dele resultater fra det europeiske prosjektet Strenght2Food med den norske offentligheten.

Last ned rapporten her: Lofoten som bærekraftig matdestinasjon (oda.oslomet.no)

rapportforside

Lokalmatdagen 2024

Salgslaget inviterer til Lokalmatdagen 2024, med innlegg fra blant andre SIFO-forskerne Virginie Amilien og Gunnar Vittersø.

Lokalmatdagen går av stabelen mandag 22. april på Røverstaden i Oslo. Programmet varer fra kl. 9.00 til kl. 16.00.

SIFOs Virginie Amilien ser på hva «lokalmat» betyr, hvorfor ulike definisjoner brukes og flere andre viktige momenter i vurderingen av «lokalmat». Viriginie tar oss gjennom endringer de siste 25 årene.

Kollega Gunnar Vittersø tar for seg folks matkunnskap. Ser vi stadig flere avlærte forbrukere fordi viktig matkunnskap har forsvunnet?

Se hele programmet: Lokalmatdagen vil du ikke gå glipp av (salgslaget.no).

Lokalmatdagen arrangeres av Salgslaget, som er et nettverk av samarbeidspartnere med bred kompetanse og erfaring fra hele verdikjeden. Salgslaget skal bistå små og mellomstore bedrifter slik at de tjener penger på lokale produkter.

Foto: Tore Berntsen/Bondens marked.