Salgslaget inviterer til Lokalmatdagen 2024, med innlegg fra blant andre SIFO-forskerne Virginie Amilien og Gunnar Vittersø.
Lokalmatdagen går av stabelen mandag 22. april på Røverstaden i Oslo. Programmet varer fra kl. 9.00 til kl. 16.00.
SIFOs Virginie Amilien ser på hva «lokalmat» betyr, hvorfor ulike definisjoner brukes og flere andre viktige momenter i vurderingen av «lokalmat». Viriginie tar oss gjennom endringer de siste 25 årene.
Kollega Gunnar Vittersø tar for seg folks matkunnskap. Ser vi stadig flere avlærte forbrukere fordi viktig matkunnskap har forsvunnet?
Lokalmatdagen arrangeres av Salgslaget, som er et nettverk av samarbeidspartnere med bred kompetanse og erfaring fra hele verdikjeden. Salgslaget skal bistå små og mellomstore bedrifter slik at de tjener penger på lokale produkter.
Som del av det EU-finansierte Fusilli-prosjektet arrangeres det tirsdag 19. mars et verksted for utformingen av et matråd i Oslo-regionen. Alle med interesse for og ønske om et mer økologisk, helsebringende og bærekraftig lokalt matsystem er hjertelig velkommen til å delta i vårt verksted.
Vert for verkstedet er By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Det er en del av prosjektet FUSILLI – Fostering the Urban food System transformation through Innovative Living Labs Implementation som er finansiert av Horizon2020-programmet til EU. Her deltar 12 kommuner og 22 andre partnere, deriblant Oslo kommune og OsloMet.
Et matråd er en åpen, deltakende møteplass for deling av erfaringer og løsninger på konkrete og lokale utfordringer. Matråd er på mange måter et eksperiment i et demokratisk styresett, der målet er å påvirke politikken i en mer bærekraftig retning. Inspirasjonen til dette initiativet er de siste årenes etableringer av Food Policy Councils i Nord-Amerika og Europa. Slike ‘councils’ (råd) samler hele bredden av aktører – bønder, andre innenfor matproduksjon, distributører, storinnkjøpere/storhusholdninger, ledere for serveringssteder, kokker, forskere, vanlige forbrukere, sivilsamfunn, privat- og offentlig sektor. Til sammen utgjør dette et nettverk som kan skape samarbeid og praktiske løsninger. Det er et mål å formulere og gjennomføre ny matpolitikk i samarbeid med lokale myndigheter ved først å lage et sterkt, kunnskapsrikt råd.
I løpet av dette verkstedet ønsker vi å kartlegge deltakernes erfaringer og kompetanse, hvilke systemer vi har i dag, hva fungerer godt og hva kan bli bedre? Vi skal ha inspirerende samtaler og felles refleksjon over utfordringer i dag og hvilke nye muligheter som finnes i fremtidens matsystem. Målet for verkstedet er i fellesskap å skape en struktur og allianse og å forberede arbeidet med å sikre en langsiktig finansiering.
Hvordan kan vi få forbrukere til å kjøpe mer lokalprodusert mat, og hvordan skal vi gjøre denne maten lønnsom for bønder og fiskere?
Hvordan kan ulike aktører innen mat- og reiseliv samhandle om å fremme Lofoten som matdestinasjon?
Kan vi få til en utvikling som tar hensyn til bærekraftig utnytting av de lokale ressursene og som styrker de besøkendes og lofotværingenes tilgang til og kunnskap om lokale, bærekraftige produkter og opplevelser?
Deltakere fra det lokale næringslivet, myndigheter og organisasjoner med engasjement for lokal og bærekraftig mat møtes til inspirerende samtaler og idémyldring i Lofoten i September. På workshopen skal deltakerne vise fram lokale initiativ, dele erfaringer med hverandre og diskutere muligheter og utfordringer for å løfte Lofoten som matdestinasjon.
Har du hørt om en living lab før? Onsdag 24. mai deltok forskere fra SIFO på dugnad ved Hadeland andelslandbruk. Dette andelslandbruket er vår living lab i prosjektet FOOdIVERSE. Med en living lab sikres brukermedvirkning og et partnerskap som gjør det mulig for brukere å delta aktivt i forskningen. Vi bruker denne metoden for å løse utfordringer og utvikle nye løsninger. På dugnaden var forskerne fra SIFO med på å plante purre og kål, og dekke områder av åkeren med høy for å hindre uønsket ugress.
Da dugnaden var ferdig gikk vi inn i stabburet. Stabburene har tradisjonelt sett vært viktige steder for lagring av mat på gamle norske gårder, men brukes nå ofte på andre måter – som møterom. Mattia Andreola holdt en presentasjon om den italienske living lab’en Nutrire Trento. Mattia er stipendiat ved Universitetet i Trento og for tiden gjesteforsker ved SIFO i Oslo. Etter presentasjonen ledet Gunnar Vittersø, seniorforsker ved SIFO en diskusjon om en medlemsundersøkelse vi skal gjennomføre i Hadeland andelslandbruk. Denne undersøkelsen vil tjene to formål: 1) å samle inn nyttig informasjon for videre utvikling av CSA, og 2) å samle inn data for en sammenlignende casestudie av andelslandbruk i Hadeland og Trento.
Prosjektet FoodLessons ved SIFO, OsloMet ønsker velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver under Arendalsuka!
Sted: KUBEN museum og arkiv, Parkveien 16a, Arendal
Dato/Tid: 16.-17. august 2023, 10:00-16:00
I 2021 samlet Regjeringen seg om en felles visjon for matnasjonen Norge: I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Strategien er full av gode målsettinger, og er et forførende prosjekt som høster mye entusiasme og løfter om samarbeid. Men hva er gjort, hvordan løses dette i praksis og hvem har ansvaret?
Prosjektet FoodLessons har gleden av å ønske velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver på KUBEN museum og arkiv i Parkveien 16a i Arendal onsdag 16. og torsdag 17. august 2023.
Hva er bærekaftig mat, og hva er et bærekraftig matsystem? Rethink Food beskriver seg selv som et «unikt kompetansemiljø på bærekraftige matsystemer». Hver fredag kjører de livesending på Rethink Food sin Facebookside, og en fredag i november 2022 var SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge gjest i livesendingen.
Hvordan kan kulinarisk arv brukes som en ressurs i bygging av matnasjonen Norge 2030? Dette var temaet for livesendingen. Annechen er prosjektleder for FoodLessons hvor hun sammen med en lang liste av samarbeidspartnere ser nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.
Du kan se og høre hele livesendingen i filmen under her.
Har du noen gang lurt på hva folk i Norge spiste før i tiden? Hvordan matkulturen og kostholdet har endret seg gjennom tidene?
Fra lefse, flatbrød, krotakling, tettemelk, kjellermelk, vassgraut, supanesoppa og brennsnute, til pasta, pizza, taco, sushi, detox, sous vide og spirulina. I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid.
Boken tar blant annet for seg spørsmålene:
Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene?
Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt reprodusert og endret?
Hvordan har hendelser, nye betingelser og erfaringer influert på spisevanene?
Hvilke ingredienser, matretter og innovasjoner har særlig bidratt til endringer?
Annechen har pratet om norsk mathistorie, mattradisjoner og boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere i flere podcaster og foredrag. Forlaget Cappelen Damm har også laget en video om boken sammen med Annechen.
Hva menes med bærekraft? Hva er egentlig kortreist mat, og hvorfor er den bærekraftig?
Dette er er den første episoden av en podcastserie hvor Viten og Snakkis dykker ned i «Strength2Food» prosjektet. I denne episoden har de tatt en prat med SIFO-forsker Gunnar Vittersø.
Hør episoden her eller finn Viten og Snakkis der du vanligvis lytter til podcast.
