Rapport: Å leve med matusikkerhet – erfaringer fra fattige husholdninger i Cauca, Colombia

I prosjektet SEGURA har norske og colombianske forskere undersøkt matusikkerhet i en sårbar befolkning i Cauca-området sørvest i Colombia. Sammen med sine colombianske samarbeidspartnere har SIFO-forsker Arne Dulsrud publisert en rapport med tittelen: «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia».

Matusikkerhet vil si at det ikke finnes nok mat, eller at folk av ulike årsaker ikke har tilgang på maten som finnes. I rapporten fant de ut at 66% av utvalget var matusikre. De viktigste driverne for matusikkerhet var å bo i urbane områder, lavt utdanningsnivå, lav inntekt til lederen av husholdningen, uformell eller midlertidig ansettelse og mangelfulle kjøkkenfasiliteter.

Klikk her for å lese hele rapporten «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia»

I en tidligere nyhetssak har prosjektleder Arne Dulsrud uttalt at konflikt er den viktigste forklaringen på matusikkerhet og sult globalt sett. Skjevfordeling av eierskap til land og jordbruksområder er en stor utfordring i Colombia.

Hvis du skal starte et sted med å være en bevisst forbruker, så bør du starte med ditt eget rusmisbruk av illegale midler. Fordi det har så eksepsjonelt negative og voldelige konsekvenser at det ikke kan sammenlignes med noe annet.

Arne Dulsrud, prosjektleder SEGURA og forsker ved SIFO

Klikk her for å lese hele saken om hvordan narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia.

Abstract

Background: Food insecurity refers to a lack of access to guarantee enough food in terms of quantity, quality, use and stability. There are different causes of food insecurity, and the household food insecurity is one of the main causes of malnutrition in vulnerable populations.

Object: To study food security in households in terms of food availability and food access in four municipalities in the department of Cauca, Colombia.

Methodology: A multicenter cross-sectional study was conducted in four municipalities in Cauca, Colombia, to explore food security in post-conflict rural and urban municipalities using three indicators: Food Consumption Score (FCS), Household Dietary Diversity (HDDS) and The Food Insecurity Experience Scale (FIES).

Results: 69.4% of the selected households were classified as monetary poor. The number of mealtimes on the day before the survey was 2.9 and 22.5% of the households had mealtimes less than three mealtimes/day. Variety of food groups consumed in the meals was poor with no more than three. Food insecurity was experienced by overall 65.7% of the households, which became worse because of Covid-19. The main drivers of food insecurity (FIES) were living in urban zones, low education level of the head of the household, low income, informal or nonpermanent employment and poor kitchen facilities. On the other hand, the main drivers for having a higher number of daily meals were income- related variables (like persons receiving income or having formal or permanent jobs), receiving subsidies, and characteristics related to the education level of the head of the household. Household food provisions depend mainly on access to markets. 53.9% of the households purchase their food in the public marketplace, 27.4% in the supermarket, while own food production was reported in 11.4% of the households.

Conclusion: Food insecurity is highly prevalent among households in both rural and urban areas in Cauca, Colombia, and is accompanied with limited access to food and poor variety of the diet. The main drivers were living in urban zones, ethnicity, vulnerabilities among household members, and not having permanent income sources and/or subsidies.

7. september: Lofoten som bærekraftig matdestinasjon – seminar og workshop

Hvordan kan vi få forbrukere til å kjøpe mer lokalprodusert mat, og hvordan skal vi gjøre denne maten lønnsom for bønder og fiskere?

Hvordan kan ulike aktører innen mat- og reiseliv samhandle om å fremme Lofoten som matdestinasjon?

Kan vi få til en utvikling som tar hensyn til bærekraftig utnytting av de lokale ressursene og som styrker de besøkendes og lofotværingenes tilgang til og kunnskap om lokale, bærekraftige produkter og opplevelser?

Deltakere fra det lokale næringslivet, myndigheter og organisasjoner med engasjement for lokal og bærekraftig mat møtes til inspirerende samtaler og idémyldring i Lofoten i September. På workshopen skal deltakerne vise fram lokale initiativ, dele erfaringer med hverandre og diskutere muligheter og utfordringer for å løfte Lofoten som matdestinasjon.

Program og mer informasjon om arrangementet «Lofoten som bærekraftig matdestinasjon» finner du ved å klikke her

Dugnad på Hadeland andelslandbruk

Har du hørt om en living lab før? Onsdag 24. mai deltok forskere fra SIFO på dugnad ved Hadeland andelslandbruk. Dette andelslandbruket er vår living lab i prosjektet FOOdIVERSE. Med en living lab sikres brukermedvirkning og et partnerskap som gjør det mulig for brukere å delta aktivt i forskningen. Vi bruker denne metoden for å løse utfordringer og utvikle nye løsninger. På dugnaden var forskerne fra SIFO med på å plante purre og kål, og dekke områder av åkeren med høy for å hindre uønsket ugress.

Da dugnaden var ferdig gikk vi inn i stabburet. Stabburene har tradisjonelt sett vært viktige steder for lagring av mat på gamle norske gårder, men brukes nå ofte på andre måter – som møterom. Mattia Andreola holdt en presentasjon om den italienske living lab’en Nutrire Trento. Mattia er stipendiat ved Universitetet i Trento og for tiden gjesteforsker ved SIFO i Oslo. Etter presentasjonen ledet Gunnar Vittersø, seniorforsker ved SIFO en diskusjon om en medlemsundersøkelse vi skal gjennomføre i Hadeland andelslandbruk. Denne undersøkelsen vil tjene to formål: 1) å samle inn nyttig informasjon for videre utvikling av CSA, og 2) å samle inn data for en sammenlignende casestudie av andelslandbruk i Hadeland og Trento.

16.-17. august: SIFO og FoodLessons på Arendalsuka 2023

Prosjektet FoodLessons ved SIFO, OsloMet ønsker velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver under Arendalsuka!

  • Sted: KUBEN museum og arkiv, Parkveien 16a, Arendal
  • Dato/Tid: 16.-17. august 2023, 10:00-16:00

I 2021 samlet Regjeringen seg om en felles visjon for matnasjonen Norge: I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Strategien er full av gode målsettinger, og er et forførende prosjekt som høster mye entusiasme og løfter om samarbeid. Men hva er gjort, hvordan løses dette i praksis og hvem har ansvaret?

Prosjektet FoodLessons har gleden av å ønske velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver på KUBEN museum og arkiv i Parkveien 16a i Arendal onsdag 16. og torsdag 17. august 2023.

Alle er hjertelig velkomne. Fri entré.

Hele programmet finner du ved å klikke her.

Facebookarrangementet finner du ved å klikke her.

Foto: Mari Svenningsen/MatPrat

Podcaster om norsk mathistorie og mattradisjoner

Hva spiste man i Norge for hundre år siden? Eller enda lengre siden, på 1500-tallet? Hva har vært tradisjonell mat til fest og hverdags i Norge opp gjennom tidene? I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg norsk mathistorie og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid. I forbindelse med dette har hun snakket om norsk mathistorie og mattradisjoner i flere podcaster og foredrag. Her kan du høre noen av dem:

Kosthold og bærekraft, før og nå – med Annechen Bahr Bugge

Var den gamle bondekosten bærekraftig? Hva med kostholdet i etterkrigstiden i Norge, og i moderne tid? I dette innlegget på NMBU-konferansen Ernæring og bærekraft (2021) prater SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om bærekraftig mat før og nå. Hun går særlig gjennom kjøttets plass i norsk kosthold og vegetartrender, samt hvordan kostholdet har endret seg gjennom tiden. Dette baseres i stor grad på Annechens bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid».

Se og hør hele innlegget i videoen under.

Intervju med Annechen Bahr Bugge for Fafo nett-TV

Hva er forbrukere opptatt av når de velger hva som skal legges i handlekurven på butikken? I dette intervjuet med Fafo nett-TV snakker SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om ulike temaer som:

  • Hvordan få til et bærekraftig matsystem i Norge?
  • Hvilket syn har norske forbrukere på kjøtt og vegetar?
  • Hva med fiskeforbruket i Norge?
  • Merkeordninger på mat
  • Burde maten vært dyrere?

Se og hør hele intervjuet i videoen under.

Annechen Bahr Bugge i live-sending med Rethink Food

Hva er bærekaftig mat, og hva er et bærekraftig matsystem? Rethink Food beskriver seg selv som et «unikt kompetansemiljø på bærekraftige matsystemer». Hver fredag kjører de livesending på Rethink Food sin Facebookside, og en fredag i november 2022 var SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge gjest i livesendingen.

Hvordan kan kulinarisk arv brukes som en ressurs i bygging av matnasjonen Norge 2030? Dette var temaet for livesendingen. Annechen er prosjektleder for FoodLessons hvor hun sammen med en lang liste av samarbeidspartnere ser nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.

Du kan se og høre hele livesendingen i filmen under her.

Bok: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere

Har du noen gang lurt på hva folk i Norge spiste før i tiden? Hvordan matkulturen og kostholdet har endret seg gjennom tidene?

Fra lefse, flatbrød, krotakling, tettemelk, kjellermelk, vassgraut, supanesoppa og brennsnute, til pasta, pizza, taco, sushi, detox, sous vide og spirulina. I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid.

Boken tar blant annet for seg spørsmålene:

  • Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene?
  • Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt reprodusert og endret?
  • Hvordan har hendelser, nye betingelser og erfaringer influert på spisevanene?
  • Hvilke ingredienser, matretter og innovasjoner har særlig bidratt til endringer?

Annechen har pratet om norsk mathistorie, mattradisjoner og boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere i flere podcaster og foredrag. Forlaget Cappelen Damm har også laget en video om boken sammen med Annechen.

Under kan du se og høre en video basert på boken:

Dialogmøte: Er rødt kjøtt farlig?

Den 5. juni 2023 inviterte Nortura til dialogmøte med tema: «Er rødt kjøtt farlig?». Her holdt SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge et innlegg om kjøttets historie og utvikling i Norge.

Nortura skriver: «På relativt kort tid har rødt kjøtt gått fra å være ansett som sunt, næringstett og noe man gjerne serverte sine gjester, til å bli omtalt som en kontroversiell matvare vi helst ikke skal spise for mye av. Rødt kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer i kostholdet vårt, men samtidig knyttes kjøttet til hjerte-karsykdom og kreft. Ligger utfordringen i råvarene eller hvordan vi behandler dem? Hva vet vi egentlig om kjøttets påvirkning på helsa vår? Og hva vet ikke?»

Opptak av møtet kan sees på Youtube. Annechens innlegg starter etter cirka 12 minutter.