Utvikling av mattrendar i forhold til norsk matproduksjon og god folkehelse?

Annechen Bahr Bugge presenterte resultater fra FoodStories under Skåbukonferansen 2026.


Annechen Bahr Bugge presenterte resultater fra FoodStories under Skåbukonferansen 2026.


Foto: Pelagisk forening
Under Arendalsuka 2026 inviterte Pelagisk Forening til debatt og sjømatfest om bord i fiskebåten Havdrøn. Båten var fullsatt da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Line Aarnes i REMA 1000, fiskebåtreder Kristian Sandtorv, ordstyrer Øystein Hage fra Fiskeribladet og SIFOs Annechen Bahr Bugge diskuterte hvorfor fisk er blitt så dyrt, og hvem som egentlig tjener på prisveksten.

Foto: Pelagisk forening
Et sentralt spørsmål i debatten var hvorfor nordmenn spiser stadig mindre fisk. Pris er en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen. SIFOs undersøkelser viser at nedgangen heller ikke skyldes at folk har sluttet å like fisk. Åtte av ti sier at fisk smaker godt, omtrent like mange som for kjøtt. Forklaringen synes snarere å ligge i en kombinasjon av generasjonstilhørighet, måltidsvaner, praktiske barrierer, utvalg, kvalitet og tillit til ulike typer sjømat.
SIFOs undersøkelser peker særlig på følgende forhold:
Det er store forskjeller mellom generasjonene. Eldre spiser betydelig mer fisk enn yngre. Blant unge dominerer laks og ørret, mens fiskeslag som sild, sei og makrell i svært liten grad inngår i kostholdet.
Kjøttrettene vinner ofte kampen om plass på tallerkenen, særlig hvitt kjøtt. Kylling har blitt en favoritt og står i dag for rundt 30 prosent av nordmenns totale kjøttforbruk. De yngste forbrukerne har størst appetitt på kylling.
Kjøtt oppleves dessuten som mer relevant i populære hverdagsretter som taco, pizza og pasta. Nesten halvparten av befolkningen mener kjøtt smaker bedre enn fisk, og like mange synes det er lettere å variere måltidene med kjøtt.
Mange opplever også kjøtt som enklere å håndtere. Fire av ti mener det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk. Fisk oppleves ofte som mer krevende å planlegge og tilberede, og mange føler seg mindre trygge på hvordan den kan brukes i ulike retter.
Forbrukerne er heller ikke entydig fornøyde med tilbudet i butikkene. Under halvparten mener at fisken som selges holder god kvalitet. Syv av ti mener at utvalget av kjøtt er bedre enn utvalget av fisk, og nær halvparten oppfatter fisk som for dyrt sammenlignet med kjøtt.
Kritikken av oppdrettsnæringen har også påvirket holdningene til fisk. Mange gjør et skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Villfisk oppfattes som både sunnere og tryggere enn oppdrettsfisk.
Den største utfordringen fremover er å gjøre fisk mer relevant i folks daglige matvalg. Under debatten oppfordret jeg sjømatnæringen til å hente inspirasjon fra utviklingen i kyllingmarkedet. Frem til 2000-tallet utgjorde hvitt kjøtt en relativt liten del av det norske kjøttforbruket. Gjennom produktutvikling, et bredere utvalg og bedre tilpasning til moderne spisevaner har kylling fått en sentral plass i norske hverdagsmåltider.
Skal fiskeforbruket øke, må fisk i større grad tilpasses hvordan folk faktisk lager og spiser mat i hverdagen. Den største utfordringen er å gjøre fisk mer relevant i dagens måltidsmønstre, blant annet gjennom produktutvikling, bedre tilgjengelighet, større variasjon og enklere tilberedning.
Hør hele samtalen her: https://open.spotify.com/episode/1dFTxP57ayiDgDIjzIgbWW?si=f5df3036e291423e



SAMMENDRAG
Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.
Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.
Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.
Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.
Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.

Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!
Annechen Bahr Bugge snakket om kostråd på Jordbruksseminaret 2024.
«Alle virker å være opptatt av hva som er en god jordbrukspolitikk. Men er vi opptatte nok av hva morgendagens jordbruk behøver av ny kunnskap? Stiller vi de rette spørsmålene om norsk jordbruks fremtid?»
Det er utgangspunktet for Jordbruksseminaret 2024, mandag 23. september på Litteraturhuset i Oslo.
Annechen Bahr Bugge snakket om Kostråd: Fra Fedon Lindberg som ble hele Norges livsstilsekspert med store konsekvenser for vårt forhold til potet og brød, via Gunnhild Stordalens EAT til Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger. Vil vi få se en renessanse for poteten i det norske kostholdet?
Dagen ble avsluttet med visning av filmen fra prosjektet «Matnasjonen Norge 2030». Noen hovedpunkter i filmen:
– I 2030 har Norge satt seg som mål å være kjent som en matnasjon med råvarer og retter i verdensklasse.
– Vi skal ha vakre naturlandskap, god dyrevelferd, og vi skal utnytte råvarene våre enda bedre.
– Vi skal være stolte av mattradisjonene våre, og samtidig la oss inspirere av nye impulser.
– Vi skal basere matkulturen vår på produkter vi kan produsere i Norge.
Se opptak av seminaret her: Jordbruksseminaret 2024: Hva slags kunnskap behøves på vei inn i fremtiden for norsk jordbruk? (youtube.com)