Rapport: Å nyte Norge: Hvilke matvareaktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge?

Denne høsten har SIFO gjennomført en studie som setter søkelys på mat- og måltidsturisme i eget land, og spesielt landsbygda som reisemål.

Aktiviteter og opplevelser, knyttet til gårds- og stølsdrift, dyrestell, jakt og fiske, sanking av bær og sopp, tradisjonelt mathåndverk og lokale mattradisjoner er ikke så selvsagte som det var for et par generasjoner siden. Det er derfor grunn til å tro at slike aktiviteter og opplevelser vil kunne være minst like eksotiske og spennende for dagens reisende som det å spise på etniske restauranter eller delta på kurs i italiensk matlaging var for noen tiår siden. Vi er blitt så vant til slikt som pizza og asiatisk takeaway at våre egne råvarer, tilberedninger og retter vil kunne fremstå som langt mer eksotiske. I jakten på gode mat- og måltidsopplevelser kan dermed «å reise tilbake i tid» være vel så spennende som «å reise ut i verden».

Gjennom to spørreundersøkelser, a. mat og måltider når man er på tur og reiser og b. mat og måltider når man oppholder seg i fritidsbolig, har SIFO sett at interessen for gode mat- og måltidsopplevelser er stor når man er på fritidsreiser med overnatting i Norge. De fleste som svarte på undersøkelsen hadde deltatt på opplevelser knyttet til mat og måltider – og enda flere planlegger å gjøre det fremover. Gode matopplevelser er viktig når man velger reisemål i Norge. Et flertall av nordmenn benytter fritidsbolig og det å nyte god mat der, ser ut til å være en viktig del av livet i fritidsboligen.

Rapporten er en del av forskningsprosjektet FoodLessons: Kulinarisk arv som
en ressurs i bygging av matnasjonen Norge 2030
.

Trykk her for å lese hele rapporten: Å nyte Norge: Hvilke matvareaktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge?

Rapport: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Helsemyndighetene har i flere år anbefalt den norske befolkning å spise mer fisk og mindre rødt kjøtt. Likevel går ikke utviklingen i ønsket retning. Matvareprisene har økt mye det siste året. Nå ser vi også at fisk er en av matvarene med høyest prisstigning. Formålet med rapporten er å undersøke muligheter og hindringer for økt fiskeforbruk i Norge.

SIFO har derfor gjennomført en spørreundersøkelse om spisemønster av og holdninger til fisk som mat, samt noen mer generelle spørsmål og holdninger. Resultatene viser blant annet at det er vanlig å spise fisk/sjømat til middag 1-2 ganger i uken, altså spises det mindre enn anbefalingene i kostholdsrådene. Pris er en viktig hindring for å spise mer fisk, men smak, kvalitet og tilbredning spiller også en stor rolle.

Les hele rapporten ved å klikke på lenken: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Rapporten er delvis skrevet på oppdrag for NorgesGruppen ASA og delvis egenfinansiert.

Rapport: Å leve med matusikkerhet – erfaringer fra fattige husholdninger i Cauca, Colombia

I prosjektet SEGURA har norske og colombianske forskere undersøkt matusikkerhet i en sårbar befolkning i Cauca-området sørvest i Colombia. Sammen med sine colombianske samarbeidspartnere har SIFO-forsker Arne Dulsrud publisert en rapport med tittelen: «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia».

Matusikkerhet vil si at det ikke finnes nok mat, eller at folk av ulike årsaker ikke har tilgang på maten som finnes. I rapporten fant de ut at 66% av utvalget var matusikre. De viktigste driverne for matusikkerhet var å bo i urbane områder, lavt utdanningsnivå, lav inntekt til lederen av husholdningen, uformell eller midlertidig ansettelse og mangelfulle kjøkkenfasiliteter.

Klikk her for å lese hele rapporten «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia»

I en tidligere nyhetssak har prosjektleder Arne Dulsrud uttalt at konflikt er den viktigste forklaringen på matusikkerhet og sult globalt sett. Skjevfordeling av eierskap til land og jordbruksområder er en stor utfordring i Colombia.

Hvis du skal starte et sted med å være en bevisst forbruker, så bør du starte med ditt eget rusmisbruk av illegale midler. Fordi det har så eksepsjonelt negative og voldelige konsekvenser at det ikke kan sammenlignes med noe annet.

Arne Dulsrud, prosjektleder SEGURA og forsker ved SIFO

Klikk her for å lese hele saken om hvordan narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia.

Abstract

Background: Food insecurity refers to a lack of access to guarantee enough food in terms of quantity, quality, use and stability. There are different causes of food insecurity, and the household food insecurity is one of the main causes of malnutrition in vulnerable populations.

Object: To study food security in households in terms of food availability and food access in four municipalities in the department of Cauca, Colombia.

Methodology: A multicenter cross-sectional study was conducted in four municipalities in Cauca, Colombia, to explore food security in post-conflict rural and urban municipalities using three indicators: Food Consumption Score (FCS), Household Dietary Diversity (HDDS) and The Food Insecurity Experience Scale (FIES).

Results: 69.4% of the selected households were classified as monetary poor. The number of mealtimes on the day before the survey was 2.9 and 22.5% of the households had mealtimes less than three mealtimes/day. Variety of food groups consumed in the meals was poor with no more than three. Food insecurity was experienced by overall 65.7% of the households, which became worse because of Covid-19. The main drivers of food insecurity (FIES) were living in urban zones, low education level of the head of the household, low income, informal or nonpermanent employment and poor kitchen facilities. On the other hand, the main drivers for having a higher number of daily meals were income- related variables (like persons receiving income or having formal or permanent jobs), receiving subsidies, and characteristics related to the education level of the head of the household. Household food provisions depend mainly on access to markets. 53.9% of the households purchase their food in the public marketplace, 27.4% in the supermarket, while own food production was reported in 11.4% of the households.

Conclusion: Food insecurity is highly prevalent among households in both rural and urban areas in Cauca, Colombia, and is accompanied with limited access to food and poor variety of the diet. The main drivers were living in urban zones, ethnicity, vulnerabilities among household members, and not having permanent income sources and/or subsidies.