Lokalmatdagen 2024

Salgslaget inviterer til Lokalmatdagen 2024, med innlegg fra blant andre SIFO-forskerne Virginie Amilien og Gunnar Vittersø.

Lokalmatdagen går av stabelen mandag 22. april på Røverstaden i Oslo. Programmet varer fra kl. 9.00 til kl. 16.00.

SIFOs Virginie Amilien ser på hva «lokalmat» betyr, hvorfor ulike definisjoner brukes og flere andre viktige momenter i vurderingen av «lokalmat». Viriginie tar oss gjennom endringer de siste 25 årene.

Kollega Gunnar Vittersø tar for seg folks matkunnskap. Ser vi stadig flere avlærte forbrukere fordi viktig matkunnskap har forsvunnet?

Se hele programmet: Lokalmatdagen vil du ikke gå glipp av (salgslaget.no).

Lokalmatdagen arrangeres av Salgslaget, som er et nettverk av samarbeidspartnere med bred kompetanse og erfaring fra hele verdikjeden. Salgslaget skal bistå små og mellomstore bedrifter slik at de tjener penger på lokale produkter.

Foto: Tore Berntsen/Bondens marked.

Verksted for å danne et matråd i Oslo-regionen

hånd som holder en bunt gulrøtter rett fra jorda

Som del av det EU-finansierte Fusilli-prosjektet arrangeres det tirsdag 19. mars et verksted for utformingen av et matråd i Oslo-regionen. Alle med interesse for og ønske om et mer økologisk, helsebringende og bærekraftig lokalt matsystem er hjertelig velkommen til å delta i vårt verksted.

Vert for verkstedet er By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Det er en del av prosjektet FUSILLI – Fostering the Urban food System transformation through Innovative Living Labs Implementation som er finansiert av Horizon2020-programmet til EU. Her deltar 12 kommuner og 22 andre partnere, deriblant Oslo kommune og OsloMet.

Et matråd er en åpen, deltakende møteplass for deling av erfaringer og løsninger på konkrete og lokale utfordringer. Matråd er på mange måter et eksperiment i et demokratisk styresett, der målet er å påvirke politikken i en mer bærekraftig retning. Inspirasjonen til dette initiativet er de siste årenes etableringer av Food Policy Councils i Nord-Amerika og Europa. Slike ‘councils’ (råd) samler hele bredden av aktører – bønder, andre innenfor matproduksjon, distributører, storinnkjøpere/storhusholdninger, ledere for serveringssteder, kokker, forskere, vanlige forbrukere, sivilsamfunn, privat- og offentlig sektor. Til sammen utgjør dette et nettverk som kan skape samarbeid og praktiske løsninger. Det er et mål å formulere og gjennomføre ny matpolitikk i samarbeid med lokale myndigheter ved først å lage et sterkt, kunnskapsrikt råd.

I løpet av dette verkstedet ønsker vi å kartlegge deltakernes erfaringer og kompetanse, hvilke systemer vi har i dag, hva fungerer godt og hva kan bli bedre? Vi skal ha inspirerende samtaler og felles refleksjon over utfordringer i dag og hvilke nye muligheter som finnes i fremtidens matsystem. Målet for verkstedet er i fellesskap å skape en struktur og allianse og å forberede arbeidet med å sikre en langsiktig finansiering.  

Sted: OsloMet, Falbes gate 5, rom FG020, Oslo

Tid: 19.03.2024,10.00 – 15.00

Påmelding til verksted om matråd, tirsdag 19.mars 2024 (docs.google.com)

This project has received funding from the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under grant agreement No 101000717.

Rapport: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Helsemyndighetene har i flere år anbefalt den norske befolkning å spise mer fisk og mindre rødt kjøtt. Likevel går ikke utviklingen i ønsket retning. Matvareprisene har økt mye det siste året. Nå ser vi også at fisk er en av matvarene med høyest prisstigning. Formålet med rapporten er å undersøke muligheter og hindringer for økt fiskeforbruk i Norge.

SIFO har derfor gjennomført en spørreundersøkelse om spisemønster av og holdninger til fisk som mat, samt noen mer generelle spørsmål og holdninger. Resultatene viser blant annet at det er vanlig å spise fisk/sjømat til middag 1-2 ganger i uken, altså spises det mindre enn anbefalingene i kostholdsrådene. Pris er en viktig hindring for å spise mer fisk, men smak, kvalitet og tilbredning spiller også en stor rolle.

Les hele rapporten ved å klikke på lenken: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Rapporten er delvis skrevet på oppdrag for NorgesGruppen ASA og delvis egenfinansiert.

7. september: Lofoten som bærekraftig matdestinasjon – seminar og workshop

Hvordan kan vi få forbrukere til å kjøpe mer lokalprodusert mat, og hvordan skal vi gjøre denne maten lønnsom for bønder og fiskere?

Hvordan kan ulike aktører innen mat- og reiseliv samhandle om å fremme Lofoten som matdestinasjon?

Kan vi få til en utvikling som tar hensyn til bærekraftig utnytting av de lokale ressursene og som styrker de besøkendes og lofotværingenes tilgang til og kunnskap om lokale, bærekraftige produkter og opplevelser?

Deltakere fra det lokale næringslivet, myndigheter og organisasjoner med engasjement for lokal og bærekraftig mat møtes til inspirerende samtaler og idémyldring i Lofoten i September. På workshopen skal deltakerne vise fram lokale initiativ, dele erfaringer med hverandre og diskutere muligheter og utfordringer for å løfte Lofoten som matdestinasjon.

Program og mer informasjon om arrangementet «Lofoten som bærekraftig matdestinasjon» finner du ved å klikke her

Rapport: Å leve med matusikkerhet – erfaringer fra fattige husholdninger i Cauca, Colombia

I prosjektet SEGURA har norske og colombianske forskere undersøkt matusikkerhet i en sårbar befolkning i Cauca-området sørvest i Colombia. Sammen med sine colombianske samarbeidspartnere har SIFO-forsker Arne Dulsrud publisert en rapport med tittelen: «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia».

Matusikkerhet vil si at det ikke finnes nok mat, eller at folk av ulike årsaker ikke har tilgang på maten som finnes. I rapporten fant de ut at 66% av utvalget var matusikre. De viktigste driverne for matusikkerhet var å bo i urbane områder, lavt utdanningsnivå, lav inntekt til lederen av husholdningen, uformell eller midlertidig ansettelse og mangelfulle kjøkkenfasiliteter.

Klikk her for å lese hele rapporten «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia»

I en tidligere nyhetssak har prosjektleder Arne Dulsrud uttalt at konflikt er den viktigste forklaringen på matusikkerhet og sult globalt sett. Skjevfordeling av eierskap til land og jordbruksområder er en stor utfordring i Colombia.

Hvis du skal starte et sted med å være en bevisst forbruker, så bør du starte med ditt eget rusmisbruk av illegale midler. Fordi det har så eksepsjonelt negative og voldelige konsekvenser at det ikke kan sammenlignes med noe annet.

Arne Dulsrud, prosjektleder SEGURA og forsker ved SIFO

Klikk her for å lese hele saken om hvordan narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia.

Abstract

Background: Food insecurity refers to a lack of access to guarantee enough food in terms of quantity, quality, use and stability. There are different causes of food insecurity, and the household food insecurity is one of the main causes of malnutrition in vulnerable populations.

Object: To study food security in households in terms of food availability and food access in four municipalities in the department of Cauca, Colombia.

Methodology: A multicenter cross-sectional study was conducted in four municipalities in Cauca, Colombia, to explore food security in post-conflict rural and urban municipalities using three indicators: Food Consumption Score (FCS), Household Dietary Diversity (HDDS) and The Food Insecurity Experience Scale (FIES).

Results: 69.4% of the selected households were classified as monetary poor. The number of mealtimes on the day before the survey was 2.9 and 22.5% of the households had mealtimes less than three mealtimes/day. Variety of food groups consumed in the meals was poor with no more than three. Food insecurity was experienced by overall 65.7% of the households, which became worse because of Covid-19. The main drivers of food insecurity (FIES) were living in urban zones, low education level of the head of the household, low income, informal or nonpermanent employment and poor kitchen facilities. On the other hand, the main drivers for having a higher number of daily meals were income- related variables (like persons receiving income or having formal or permanent jobs), receiving subsidies, and characteristics related to the education level of the head of the household. Household food provisions depend mainly on access to markets. 53.9% of the households purchase their food in the public marketplace, 27.4% in the supermarket, while own food production was reported in 11.4% of the households.

Conclusion: Food insecurity is highly prevalent among households in both rural and urban areas in Cauca, Colombia, and is accompanied with limited access to food and poor variety of the diet. The main drivers were living in urban zones, ethnicity, vulnerabilities among household members, and not having permanent income sources and/or subsidies.

Kosthold og bærekraft, før og nå – med Annechen Bahr Bugge

Var den gamle bondekosten bærekraftig? Hva med kostholdet i etterkrigstiden i Norge, og i moderne tid? I dette innlegget på NMBU-konferansen Ernæring og bærekraft (2021) prater SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om bærekraftig mat før og nå. Hun går særlig gjennom kjøttets plass i norsk kosthold og vegetartrender, samt hvordan kostholdet har endret seg gjennom tiden. Dette baseres i stor grad på Annechens bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid».

Se og hør hele innlegget i videoen under.

Intervju med Annechen Bahr Bugge for Fafo nett-TV

Hva er forbrukere opptatt av når de velger hva som skal legges i handlekurven på butikken? I dette intervjuet med Fafo nett-TV snakker SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om ulike temaer som:

  • Hvordan få til et bærekraftig matsystem i Norge?
  • Hvilket syn har norske forbrukere på kjøtt og vegetar?
  • Hva med fiskeforbruket i Norge?
  • Merkeordninger på mat
  • Burde maten vært dyrere?

Se og hør hele intervjuet i videoen under.

Annechen Bahr Bugge i live-sending med Rethink Food

Hva er bærekaftig mat, og hva er et bærekraftig matsystem? Rethink Food beskriver seg selv som et «unikt kompetansemiljø på bærekraftige matsystemer». Hver fredag kjører de livesending på Rethink Food sin Facebookside, og en fredag i november 2022 var SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge gjest i livesendingen.

Hvordan kan kulinarisk arv brukes som en ressurs i bygging av matnasjonen Norge 2030? Dette var temaet for livesendingen. Annechen er prosjektleder for FoodLessons hvor hun sammen med en lang liste av samarbeidspartnere ser nærmere på hvordan en revitalisering av vår kulinariske arv kan brukes i næringsutvikling og verdiskapning.

Du kan se og høre hele livesendingen i filmen under her.

Dialogmøte: Er rødt kjøtt farlig?

Den 5. juni 2023 inviterte Nortura til dialogmøte med tema: «Er rødt kjøtt farlig?». Her holdt SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge et innlegg om kjøttets historie og utvikling i Norge.

Nortura skriver: «På relativt kort tid har rødt kjøtt gått fra å være ansett som sunt, næringstett og noe man gjerne serverte sine gjester, til å bli omtalt som en kontroversiell matvare vi helst ikke skal spise for mye av. Rødt kjøtt bidrar med viktige næringsstoffer i kostholdet vårt, men samtidig knyttes kjøttet til hjerte-karsykdom og kreft. Ligger utfordringen i råvarene eller hvordan vi behandler dem? Hva vet vi egentlig om kjøttets påvirkning på helsa vår? Og hva vet ikke?»

Opptak av møtet kan sees på Youtube. Annechens innlegg starter etter cirka 12 minutter.

Podcast: Forskning på bærekraftig mat del 3

Hvordan kan vi knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen?

Dette er er den første episoden av en podcastserie hvor Viten og Snakkis dykker ned i «Strength2Food» prosjektet. I denne episoden får du høre innlegg og diskusjoner fra et seminar hvor utfordringer og løsninger i det norske matsystemet ble diskutert.

Hør episoden her eller finn Viten og Snakkis der du vanligvis lytter til podcast.