Alexander Schjøll, vår forskningsleder, holdt innlegg om Forbrukeradferd – barrierer og drivere på fagdag 19.mars 2026 i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Se opptak fra dagen her. Alexanders innlegg finner du på 118:01.
Bok om bærekraftig forbruk og hverdagspraksis knyttet til mat i Europa, redigert av Virginie Amilien m.fl.
SAMMENDRAG
Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.
Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.
Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.
Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.
Rapport: Å nyte Norge: Hvilke matvareaktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge?
Denne høsten har SIFO gjennomført en studie som setter søkelys på mat- og måltidsturisme i eget land, og spesielt landsbygda som reisemål.
Aktiviteter og opplevelser, knyttet til gårds- og stølsdrift, dyrestell, jakt og fiske, sanking av bær og sopp, tradisjonelt mathåndverk og lokale mattradisjoner er ikke så selvsagte som det var for et par generasjoner siden. Det er derfor grunn til å tro at slike aktiviteter og opplevelser vil kunne være minst like eksotiske og spennende for dagens reisende som det å spise på etniske restauranter eller delta på kurs i italiensk matlaging var for noen tiår siden. Vi er blitt så vant til slikt som pizza og asiatisk takeaway at våre egne råvarer, tilberedninger og retter vil kunne fremstå som langt mer eksotiske. I jakten på gode mat- og måltidsopplevelser kan dermed «å reise tilbake i tid» være vel så spennende som «å reise ut i verden».
Gjennom to spørreundersøkelser, a. mat og måltider når man er på tur og reiser og b. mat og måltider når man oppholder seg i fritidsbolig, har SIFO sett at interessen for gode mat- og måltidsopplevelser er stor når man er på fritidsreiser med overnatting i Norge. De fleste som svarte på undersøkelsen hadde deltatt på opplevelser knyttet til mat og måltider – og enda flere planlegger å gjøre det fremover. Gode matopplevelser er viktig når man velger reisemål i Norge. Et flertall av nordmenn benytter fritidsbolig og det å nyte god mat der, ser ut til å være en viktig del av livet i fritidsboligen.
Rapporten er en del av forskningsprosjektet FoodLessons: Kulinarisk arv som
en ressurs i bygging av matnasjonen Norge 2030.
Trykk her for å lese hele rapporten: Å nyte Norge: Hvilke matvareaktiviteter og -opplevelser trakter folk etter på tur og reise i Norge?