Alexander Schjøll, vår forskningsleder, holdt innlegg om Forbrukeradferd – barrierer og drivere på fagdag 19.mars 2026 i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt.
Se opptak fra dagen her. Alexanders innlegg finner du på 118:01.
Bok om bærekraftig forbruk og hverdagspraksis knyttet til mat i Europa, redigert av Virginie Amilien m.fl.
SAMMENDRAG
Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.
Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.
Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.
Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.
SIFOs matforsker Annechen Bahr Bugge har skrevet bok sammen med Henry Notaker på Bloomsbury forlag, i serien om matkulturer fra ulike land.
Norwegian cuisine, deeply intertwined with the country’s dramatic landscape and long winters, reflects Norway’s rich history and culture.
Ta en titt og kjøp boka her.
Prisvinnende bok av Atle Wehn Hegnes om matkultur og geografiske betegnelser i Norge.
Denne boken analyserer implementeringen og utfordringene ved bruk av Geografiske indikasjoner i Norge. Å tilpasse det moderne og globale systemet for Geografiske indikasjoner (GI-er) til ulike matkulturer, er en tilbakevendende utfordring. I denne boken brukes Norge som en kasusstudie for å beskrive, forstå og forklare den sosiokulturelle tilpasningen av GI-er. Den empiriske analysen viser at forvaltning, produsenter, konsulenter og andre gjør en betydelig innsats for å tilpasse ordningen til norsk matkultur og den norske matkulturen til ordningen. Gjennom utvikling og bruk av et nytt konseptuelt rammeverk viser Hegnes hvordan ulike tilpasninger skjedde, og hvilken innflytelse dette fikk på utviklingen av den norske matkulturen. Han reflekterer også over statusen til norske produkter med Geografiske indikasjoner i nye matkulturelle kontekster knyttet til bærekraftig og teknologisk endring. Oppsummert viser denne boken sammenhengen mellom moderne globale regler og tradisjonelle lokale produkter, og gir et springbrett for videre forskning på matkulturelt tilpasningsarbeid av GI-er i etablerte og fremtidige globale matkulturer. Denne boken vil være av interesse for forskere, beslutningstakere og studenter innen landbruks- og matstudier, sosiologi for mat og landbruk, landbruks- og bygdeutvikling og kulturstudier.
Boken er en videreutviklet, revidert og oversatt versjon av Hegnes’ doktorgradsavhandling på norsk som finnes i fulltekst HER.
Boken ble i 2025 kåret til «Best in the World» i sin kategori under 31st International Gourmand Awards.
Annechen Bahr Bugge og arkeolog Marianne Vedeler er redaktører og forfattere bak boken Culinary Heritage.
Beskrivelse av boka, som er på engelsk, fra forlaget, Cappelen Dam Akademisk i 2024:
Denne antologien utforsker mat og kulturarv fra ulike epoker for å vise hvordan mathistorie hjelper oss å forstå fortid, nåtid og fremtid. Den gir ny innsikt i lokale matkulturer og fokuserer på kreativ bruk av historisk matkultur for fremtiden. Kapitlene dekker ny forskning på middelalderens matkultur, med utgangspunkt i vikingskiputgravningen på Gjellestad, som belyser tidlig norsk fiskerikultur. Andre tar for seg husdyrhold, dyrking og matforedling på middelaldergårder, og kostholdspraksisen til klosterordener basert på cistercienserordener. Ølbryggingens historie blir også belyst, sammen med overgangen til tradisjonell nordisk matlaging etter middelalderen, påvirket av global mathandel. Til slutt diskuterer boken de radikale endringene i norsk matkultur de siste hundre årene, delvis drevet av utviklingen i restaurantbransjen. Kulinarisk arv er illustrert med nylige fotografier tatt av forfatterne, samt historiske bilder fra ulike samlinger.
Podcaster om norsk mathistorie og mattradisjoner
Hva spiste man i Norge for hundre år siden? Eller enda lengre siden, på 1500-tallet? Hva har vært tradisjonell mat til fest og hverdags i Norge opp gjennom tidene? I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg norsk mathistorie og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid. I forbindelse med dette har hun snakket om norsk mathistorie og mattradisjoner i flere podcaster og foredrag. Her kan du høre noen av dem: