Frå gras til mjølkeglas: Korleis beite, bønder og samvirke skaper norsk mjølk.
Foto: Kristoffer Torheim
Annechen Bahr Bugge deltok fredag 11.09. i sofasamtale sammen med Silje Maria Kvaale By (Toddum Gårdsysteri), Ida Berg Hauge (melk.no) og representant fra TINE. Samtalen ble ledet av Kristoffer Torheim.
Annechen Bahr Bugge presenterte resultater fra FoodStories under Skåbukonferansen 2026.
Foto: Pelagisk forening
Under Arendalsuka 2026 inviterte Pelagisk Forening til debatt og sjømatfest om bord i fiskebåten Havdrøn. Båten var fullsatt da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Line Aarnes i REMA 1000, fiskebåtreder Kristian Sandtorv, ordstyrer Øystein Hage fra Fiskeribladet og SIFOs Annechen Bahr Bugge diskuterte hvorfor fisk er blitt så dyrt, og hvem som egentlig tjener på prisveksten.
Foto: Pelagisk forening
Et sentralt spørsmål i debatten var hvorfor nordmenn spiser stadig mindre fisk. Pris er en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen. SIFOs undersøkelser viser at nedgangen heller ikke skyldes at folk har sluttet å like fisk. Åtte av ti sier at fisk smaker godt, omtrent like mange som for kjøtt. Forklaringen synes snarere å ligge i en kombinasjon av generasjonstilhørighet, måltidsvaner, praktiske barrierer, utvalg, kvalitet og tillit til ulike typer sjømat.
SIFOs undersøkelser peker særlig på følgende forhold:
Det er store forskjeller mellom generasjonene. Eldre spiser betydelig mer fisk enn yngre. Blant unge dominerer laks og ørret, mens fiskeslag som sild, sei og makrell i svært liten grad inngår i kostholdet.
Kjøttrettene vinner ofte kampen om plass på tallerkenen, særlig hvitt kjøtt. Kylling har blitt en favoritt og står i dag for rundt 30 prosent av nordmenns totale kjøttforbruk. De yngste forbrukerne har størst appetitt på kylling.
Kjøtt oppleves dessuten som mer relevant i populære hverdagsretter som taco, pizza og pasta. Nesten halvparten av befolkningen mener kjøtt smaker bedre enn fisk, og like mange synes det er lettere å variere måltidene med kjøtt.
Mange opplever også kjøtt som enklere å håndtere. Fire av ti mener det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk. Fisk oppleves ofte som mer krevende å planlegge og tilberede, og mange føler seg mindre trygge på hvordan den kan brukes i ulike retter.
Forbrukerne er heller ikke entydig fornøyde med tilbudet i butikkene. Under halvparten mener at fisken som selges holder god kvalitet. Syv av ti mener at utvalget av kjøtt er bedre enn utvalget av fisk, og nær halvparten oppfatter fisk som for dyrt sammenlignet med kjøtt.
Kritikken av oppdrettsnæringen har også påvirket holdningene til fisk. Mange gjør et skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Villfisk oppfattes som både sunnere og tryggere enn oppdrettsfisk.
Den største utfordringen fremover er å gjøre fisk mer relevant i folks daglige matvalg. Under debatten oppfordret jeg sjømatnæringen til å hente inspirasjon fra utviklingen i kyllingmarkedet. Frem til 2000-tallet utgjorde hvitt kjøtt en relativt liten del av det norske kjøttforbruket. Gjennom produktutvikling, et bredere utvalg og bedre tilpasning til moderne spisevaner har kylling fått en sentral plass i norske hverdagsmåltider.
Skal fiskeforbruket øke, må fisk i større grad tilpasses hvordan folk faktisk lager og spiser mat i hverdagen. Den største utfordringen er å gjøre fisk mer relevant i dagens måltidsmønstre, blant annet gjennom produktutvikling, bedre tilgjengelighet, større variasjon og enklere tilberedning.
Hør hele samtalen her: https://open.spotify.com/episode/1dFTxP57ayiDgDIjzIgbWW?si=f5df3036e291423e
Her kan du lese programmet på – Sjømatdagene 10. og 11.mars 2026.
Innlegget til Annechen, publisert på forskersonen.no, kan du lese her.
Bilde tatt av KOMENT AS – festmatbord under Sjømatdagene 2026.
Norwegian cuisine, deeply intertwined with the country’s dramatic landscape and long winters, reflects Norway’s rich history and culture.
Ta en titt og kjøp boka her.
Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.
Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!
Annechen Bahr Bugge er første taler på konferansen og skal snakke om de «Nye kostråd – vil vi følge dem?»
Mer informasjon finner du her
Beskrivelse av boka, som er på engelsk, fra forlaget, Cappelen Dam Akademisk i 2024:
Denne antologien utforsker mat og kulturarv fra ulike epoker for å vise hvordan mathistorie hjelper oss å forstå fortid, nåtid og fremtid. Den gir ny innsikt i lokale matkulturer og fokuserer på kreativ bruk av historisk matkultur for fremtiden. Kapitlene dekker ny forskning på middelalderens matkultur, med utgangspunkt i vikingskiputgravningen på Gjellestad, som belyser tidlig norsk fiskerikultur. Andre tar for seg husdyrhold, dyrking og matforedling på middelaldergårder, og kostholdspraksisen til klosterordener basert på cistercienserordener. Ølbryggingens historie blir også belyst, sammen med overgangen til tradisjonell nordisk matlaging etter middelalderen, påvirket av global mathandel. Til slutt diskuterer boken de radikale endringene i norsk matkultur de siste hundre årene, delvis drevet av utviklingen i restaurantbransjen. Kulinarisk arv er illustrert med nylige fotografier tatt av forfatterne, samt historiske bilder fra ulike samlinger.
Av Annechen Bahr Bugge, Alexander Schjøll og Hanna Seglem Tangen.
