Hvorfor spiser nordmenn stadig mindre fisk? 

Foto: Pelagisk forening

Under Arendalsuka 2026 inviterte Pelagisk Forening til debatt og sjømatfest om bord i fiskebåten Havdrøn. Båten var fullsatt da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Line Aarnes i REMA 1000, fiskebåtreder Kristian Sandtorv, ordstyrer Øystein Hage fra Fiskeribladet og SIFOs Annechen Bahr Bugge diskuterte hvorfor fisk er blitt så dyrt, og hvem som egentlig tjener på prisveksten.

Foto: Pelagisk forening

Et sentralt spørsmål i debatten var hvorfor nordmenn spiser stadig mindre fisk. Pris er en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen. SIFOs undersøkelser viser at nedgangen heller ikke skyldes at folk har sluttet å like fisk. Åtte av ti sier at fisk smaker godt, omtrent like mange som for kjøtt. Forklaringen synes snarere å ligge i en kombinasjon av generasjonstilhørighet, måltidsvaner, praktiske barrierer, utvalg, kvalitet og tillit til ulike typer sjømat.

SIFOs undersøkelser peker særlig på følgende forhold:

  • Generasjonsforskjeller

Det er store forskjeller mellom generasjonene. Eldre spiser betydelig mer fisk enn yngre. Blant unge dominerer laks og ørret, mens fiskeslag som sild, sei og makrell i svært liten grad inngår i kostholdet.

  • Kjøtt passer bedre inn i dagens matkultur

Kjøttrettene vinner ofte kampen om plass på tallerkenen, særlig hvitt kjøtt. Kylling har blitt en favoritt og står i dag for rundt 30 prosent av nordmenns totale kjøttforbruk. De yngste forbrukerne har størst appetitt på kylling.

Kjøtt oppleves dessuten som mer relevant i populære hverdagsretter som taco, pizza og pasta. Nesten halvparten av befolkningen mener kjøtt smaker bedre enn fisk, og like mange synes det er lettere å variere måltidene med kjøtt.

  • Praktiske barrierer

Mange opplever også kjøtt som enklere å håndtere. Fire av ti mener det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk. Fisk oppleves ofte som mer krevende å planlegge og tilberede, og mange føler seg mindre trygge på hvordan den kan brukes i ulike retter.

  • Kvalitet, utvalg og pris

Forbrukerne er heller ikke entydig fornøyde med tilbudet i butikkene. Under halvparten mener at fisken som selges holder god kvalitet. Syv av ti mener at utvalget av kjøtt er bedre enn utvalget av fisk, og nær halvparten oppfatter fisk som for dyrt sammenlignet med kjøtt.

  • Oppdrett og tillit

Kritikken av oppdrettsnæringen har også påvirket holdningene til fisk. Mange gjør et skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Villfisk oppfattes som både sunnere og tryggere enn oppdrettsfisk.

  • Den viktigste utfordringen

Den største utfordringen fremover er å gjøre fisk mer relevant i folks daglige matvalg. Under debatten oppfordret jeg sjømatnæringen til å hente inspirasjon fra utviklingen i kyllingmarkedet. Frem til 2000-tallet utgjorde hvitt kjøtt en relativt liten del av det norske kjøttforbruket. Gjennom produktutvikling, et bredere utvalg og bedre tilpasning til moderne spisevaner har kylling fått en sentral plass i norske hverdagsmåltider.

Skal fiskeforbruket øke, må fisk i større grad tilpasses hvordan folk faktisk lager og spiser mat i hverdagen. Den største utfordringen er å gjøre fisk mer relevant i dagens måltidsmønstre, blant annet gjennom produktutvikling, bedre tilgjengelighet, større variasjon og enklere tilberedning.

Hør hele samtalen her: https://open.spotify.com/episode/1dFTxP57ayiDgDIjzIgbWW?si=f5df3036e291423e

Virginie i Lofoten med CONVIVIUM: Innlegg under Lofotkonferansen: 

Lofotkonferansen 2026, 4. og 5. februar,  tok opp tematikken bærekraft og beredskap. Virginie Amilien holdt et innlegg i samarbeid med Jonas Walsøe, SKREI Research Center om beredskap gjennom gjestfrihet og vårt felles arbeid med EU-prosjektet CONVIVIUM.

Virginie og Jonas deltok i programbolken for «forskningsbasert innovasjon». De presenterte samarbeidet med Horizon Europe prosjektet CONVIVIUM og «Bærekraft og beredskap gjennom gjestfrihet«.

Foto: Vidar Benjaminsen

Rapport: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Helsemyndighetene har i flere år anbefalt den norske befolkning å spise mer fisk og mindre rødt kjøtt. Likevel går ikke utviklingen i ønsket retning. Matvareprisene har økt mye det siste året. Nå ser vi også at fisk er en av matvarene med høyest prisstigning. Formålet med rapporten er å undersøke muligheter og hindringer for økt fiskeforbruk i Norge.

SIFO har derfor gjennomført en spørreundersøkelse om spisemønster av og holdninger til fisk som mat, samt noen mer generelle spørsmål og holdninger. Resultatene viser blant annet at det er vanlig å spise fisk/sjømat til middag 1-2 ganger i uken, altså spises det mindre enn anbefalingene i kostholdsrådene. Pris er en viktig hindring for å spise mer fisk, men smak, kvalitet og tilbredning spiller også en stor rolle.

Les hele rapporten ved å klikke på lenken: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Rapporten er delvis skrevet på oppdrag for NorgesGruppen ASA og delvis egenfinansiert.

Intervju med Annechen Bahr Bugge for Fafo nett-TV

Hva er forbrukere opptatt av når de velger hva som skal legges i handlekurven på butikken? I dette intervjuet med Fafo nett-TV snakker SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om ulike temaer som:

  • Hvordan få til et bærekraftig matsystem i Norge?
  • Hvilket syn har norske forbrukere på kjøtt og vegetar?
  • Hva med fiskeforbruket i Norge?
  • Merkeordninger på mat
  • Burde maten vært dyrere?

Se og hør hele intervjuet i videoen under.