Frå gras til mjølkeglas: Korleis beite, bønder og samvirke skaper norsk mjølk.
Foto: Kristoffer Torheim
Annechen Bahr Bugge deltok fredag 11.09. i sofasamtale sammen med Silje Maria Kvaale By (Toddum Gårdsysteri), Ida Berg Hauge (melk.no) og representant fra TINE. Samtalen ble ledet av Kristoffer Torheim.
Under Arendalsuka 2026 inviterte Pelagisk Forening til debatt og sjømatfest om bord i fiskebåten Havdrøn. Båten var fullsatt da fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss, Line Aarnes i REMA 1000, fiskebåtreder Kristian Sandtorv, ordstyrer Øystein Hage fra Fiskeribladet og SIFOs Annechen Bahr Bugge diskuterte hvorfor fisk er blitt så dyrt, og hvem som egentlig tjener på prisveksten.
Foto: Pelagisk forening
Et sentralt spørsmål i debatten var hvorfor nordmenn spiser stadig mindre fisk. Pris er en del av forklaringen, men ikke hele forklaringen. SIFOs undersøkelser viser at nedgangen heller ikke skyldes at folk har sluttet å like fisk. Åtte av ti sier at fisk smaker godt, omtrent like mange som for kjøtt. Forklaringen synes snarere å ligge i en kombinasjon av generasjonstilhørighet, måltidsvaner, praktiske barrierer, utvalg, kvalitet og tillit til ulike typer sjømat.
SIFOs undersøkelser peker særlig på følgende forhold:
Generasjonsforskjeller
Det er store forskjeller mellom generasjonene. Eldre spiser betydelig mer fisk enn yngre. Blant unge dominerer laks og ørret, mens fiskeslag som sild, sei og makrell i svært liten grad inngår i kostholdet.
Kjøtt passer bedre inn i dagens matkultur
Kjøttrettene vinner ofte kampen om plass på tallerkenen, særlig hvitt kjøtt. Kylling har blitt en favoritt og står i dag for rundt 30 prosent av nordmenns totale kjøttforbruk. De yngste forbrukerne har størst appetitt på kylling.
Kjøtt oppleves dessuten som mer relevant i populære hverdagsretter som taco, pizza og pasta. Nesten halvparten av befolkningen mener kjøtt smaker bedre enn fisk, og like mange synes det er lettere å variere måltidene med kjøtt.
Praktiske barrierer
Mange opplever også kjøtt som enklere å håndtere. Fire av ti mener det er lettere å tilberede kjøtt enn fisk. Fisk oppleves ofte som mer krevende å planlegge og tilberede, og mange føler seg mindre trygge på hvordan den kan brukes i ulike retter.
Kvalitet, utvalg og pris
Forbrukerne er heller ikke entydig fornøyde med tilbudet i butikkene. Under halvparten mener at fisken som selges holder god kvalitet. Syv av ti mener at utvalget av kjøtt er bedre enn utvalget av fisk, og nær halvparten oppfatter fisk som for dyrt sammenlignet med kjøtt.
Oppdrett og tillit
Kritikken av oppdrettsnæringen har også påvirket holdningene til fisk. Mange gjør et skille mellom oppdrettsfisk og villfisk. Villfisk oppfattes som både sunnere og tryggere enn oppdrettsfisk.
Den viktigste utfordringen
Den største utfordringen fremover er å gjøre fisk mer relevant i folks daglige matvalg. Under debatten oppfordret jeg sjømatnæringen til å hente inspirasjon fra utviklingen i kyllingmarkedet. Frem til 2000-tallet utgjorde hvitt kjøtt en relativt liten del av det norske kjøttforbruket. Gjennom produktutvikling, et bredere utvalg og bedre tilpasning til moderne spisevaner har kylling fått en sentral plass i norske hverdagsmåltider.
Skal fiskeforbruket øke, må fisk i større grad tilpasses hvordan folk faktisk lager og spiser mat i hverdagen. Den største utfordringen er å gjøre fisk mer relevant i dagens måltidsmønstre, blant annet gjennom produktutvikling, bedre tilgjengelighet, større variasjon og enklere tilberedning.
SAMMENDRAG Denne boken presenterer moderne casestudier av hverdagslige matvaner, undersøker matvaner og hvordan de utvikler seg eller motstår endring.
Boken bygger på primærforskning med familier, og forbrukerpraksis og oppfatninger av bærekraftig mat blir undersøket. Vanlige mennesker fra Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, samt Sverige og Australia får uttrykke hvordan de opplever hverdagslige matvaner. Boken fokuserer på matkvalitetsordninger som institusjonelle verktøy for å forbedre bærekraftige matsystemer. Forfatterne bruker flere metoder og kvalitative tilnærminger for å fange samspillet mellom diskurser, praksiser og materialiteter. Forskningsverktøy og metoder for bærekraftig mat blir foreslått, noe som gir innsikt i hvordan hverdagslige matvaner kan bidra til sosioøkologiske omstillinger relatert til mat.
Denne boken, som er tilgjengelig for alle gjennom Open Access, vil kunne appellere både til studenter, forskere og til beslutningstakere som er interessert i bærekraftige matsystemer og forbruk, og skjæringspunkter med sosiologi, antropologi, kulturstudier og bærekraftig utvikling.
Flere forskere fra SIFO har bidratt, deriblant Gunnar Vittersø og Hanne Torjusen. Du finner boken her.
Lofotkonferansen 2026, 4. og 5. februar, tok opp tematikken bærekraft og beredskap. Virginie Amilien holdt et innlegg i samarbeid med Jonas Walsøe, SKREI Research Center om beredskap gjennom gjestfrihet og vårt felles arbeid med EU-prosjektet CONVIVIUM.
Virginie og Jonas deltok i programbolken for «forskningsbasert innovasjon». De presenterte samarbeidet med Horizon Europe prosjektet CONVIVIUM og «Bærekraft og beredskap gjennom gjestfrihet«.
Denne boken analyserer implementeringen og utfordringene ved bruk av Geografiske indikasjoner i Norge. Å tilpasse det moderne og globale systemet for Geografiske indikasjoner (GI-er) til ulike matkulturer, er en tilbakevendende utfordring. I denne boken brukes Norge som en kasusstudie for å beskrive, forstå og forklare den sosiokulturelle tilpasningen av GI-er. Den empiriske analysen viser at forvaltning, produsenter, konsulenter og andre gjør en betydelig innsats for å tilpasse ordningen til norsk matkultur og den norske matkulturen til ordningen. Gjennom utvikling og bruk av et nytt konseptuelt rammeverk viser Hegnes hvordan ulike tilpasninger skjedde, og hvilken innflytelse dette fikk på utviklingen av den norske matkulturen. Han reflekterer også over statusen til norske produkter med Geografiske indikasjoner i nye matkulturelle kontekster knyttet til bærekraftig og teknologisk endring. Oppsummert viser denne boken sammenhengen mellom moderne globale regler og tradisjonelle lokale produkter, og gir et springbrett for videre forskning på matkulturelt tilpasningsarbeid av GI-er i etablerte og fremtidige globale matkulturer. Denne boken vil være av interesse for forskere, beslutningstakere og studenter innen landbruks- og matstudier, sosiologi for mat og landbruk, landbruks- og bygdeutvikling og kulturstudier.
Boken er en videreutviklet, revidert og oversatt versjon av Hegnes’ doktorgradsavhandling på norsk som finnes i fulltekst HER.
Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.
Her er juryens begrunnelse:
Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!