Bygdekvinnelaget sitt inspirasjonsseminar er ein møteplass for bygdekvinner frå heile landet. Her skal du kunne lene deg tilbake og nyte ei helg med fagleg påfyll, god mat, musikk og sosialt samvær.
Annechen Bahr Bugge fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO skal holde innlegg under inspirasjonsseminaret. Hun er sosiolog, forskar med forbrukaratferd og norske matvanar som sitt spesialområde. Ho er også forfattar av boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» som handlar om mat og spisevanar i Norges frå 1500 – talet og fram til vår tid.
CONVIVIUM. NEW EUROPEAN BAUHAUS SOLUTIONS IN FOOD, LIVING HERITAGE AND CONVIVIALITY. Horizon Europe project. An interdisciplinary coalition of European partners whose main goal is to explore the material, semiotic, artistic and symbolic power of food.
Prosjektet har fått 11,8 millionar frå Norges forskingsråd som samarbeidsprosjekt under temaet Demokrati og global utvikling.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, skal lede prosjektet, med flere partnere i akademia, matsektoren og næringslivet. Prosjektleder er Arne Dulsrud.
Prosjektets mål vil være gjennom et teoretisk og analytisk rammeverk å forstå hvordan lokalsamfunn bedre kan tåle fremtidige nødsituasjoner og sikre bærekraftig matsikkerhet. Dette vil gjøres gjennom tre delmål:
1. Analysere sårbarheter og styrker i det norske matsystemet under kriser og kriser.
2. Utforske potensialet for endringer i produksjon og forbruk på lokalt og regionalt nivå.
3. Informere lokal politikk som fremmer matsikkerhet og som kan integrere den i en tverrsektoriell beredskap på flere nivåer.
Sammendrag av prosjektet:
Økende bekymring for klimarelaterte kriser, pandemier og eskalerende geopolitiske spenninger har økt vår bevissthet om behovet for en stabil matforsyning. For å imøtekomme disse utfordringene har Stortinget satt et mål om å oppnå 50 % selvforsyningsgrad innen 2030. Selvforsyning alene er imidlertid ikke nok til å sikre matberedskap under nasjonale kriser. Forskning indikerer at nasjonale matoverskudd av grunnleggende basisvarer kan eksistere side om side med matusikkerhet blant befolkningen på lokalt nivå. Alvorlige forstyrrelser i forsyningskjeden – enten på grunn av nasjonale eller internasjonale feil eller ved sammenbrudd i digital infrastruktur – kan ha ødeleggende effekter på lokal mattilgang. Studier av regioner som står overfor ekstreme kriser kan kaste lys over lokale matsystemers kritiske rolle i anskaffelsen av mat.
Ved å styrke lokale matnettverk og partnerskap, kan lokalsamfunn bygge mer motstandsdyktige og transformative matsystemer som er bedre rustet til å håndtere nødsituasjoner. Til tross for historiske kunnskaper, er det begrenset systematisk kunnskap om potensialet for hvordan lokale matsystemer kan fungere som et effektivt virkemiddel for nasjonal matberedskap. Ved å integrere beredskap i hvert lag av det lokale matsystemet – fra produksjon til distribusjon – kan lokalsamfunn bedre motstå fremtidige nødsituasjoner og sikre matsikkerhet. Dette vil bli strukturert på tvers av fire store arbeidspakker:
Forståelse av rollen til lokale matsystemer i beredskap i en norsk kontekst.
Kartlegging av potensialet for beredskap ved å analysere gjensidig avhengighet i lokale matsystemer fra produksjon til forbruk.
Vurdere husholdningenes evner til å tilpasse seg nødsituasjoner.
Utvikle en samfunnsbasert beredskapsplan for matberedskap for å sikre koordinert kriserespons.
Hva har skjedd med prisene på dagligvarer, og hva gjør dette med handlevanene våre? Må man være forbruker på heltid for å gjøre gode kjøp? Hør forskningsleder Alexander Schjøll i dialog med NorgesGruppen i Ekko i NRK P2 07.10.2025. Her kan du få gode råd og tips til dagligvarehandelen. Temaet starter 23 minutter inn i sendingen.
Beskrivelse av boka, som er på engelsk, fra forlaget, Cappelen Dam Akademisk i 2024:
Denne antologien utforsker mat og kulturarv fra ulike epoker for å vise hvordan mathistorie hjelper oss å forstå fortid, nåtid og fremtid. Den gir ny innsikt i lokale matkulturer og fokuserer på kreativ bruk av historisk matkultur for fremtiden. Kapitlene dekker ny forskning på middelalderens matkultur, med utgangspunkt i vikingskiputgravningen på Gjellestad, som belyser tidlig norsk fiskerikultur. Andre tar for seg husdyrhold, dyrking og matforedling på middelaldergårder, og kostholdspraksisen til klosterordener basert på cistercienserordener. Ølbryggingens historie blir også belyst, sammen med overgangen til tradisjonell nordisk matlaging etter middelalderen, påvirket av global mathandel. Til slutt diskuterer boken de radikale endringene i norsk matkultur de siste hundre årene, delvis drevet av utviklingen i restaurantbransjen. Kulinarisk arv er illustrert med nylige fotografier tatt av forfatterne, samt historiske bilder fra ulike samlinger.
Hva betyr bærekraftig matkultur for de som bor i Lofoten, og hvordan ser de for seg matframtiden?
En dag i september 2023 var om lag 30 personer samlet i Kabelvåg i Lofoten for å diskutere, tenke og snakke sammen om Lofoten og bærekraftig matkultur. Gjennom metodene «hybridforum» og «utopiverksted» var deltakere med å forme samtalen om hva lokal matkultur vil si for dem.
Under Lofoten-besøket fikk også SIFO-forskerne en rundtur til lokale bedrifter som på ulike vis tar i bruk de lokale ressursene og lager en bærekraftig levevei. Vi har samlet inntrykkene fra både seminaret og rundturen i et notat som nå kan lastes ned fra nettsiden vår.
Prosjektet har fått støtte fra Norges forskningsråd for å dele resultater fra det europeiske prosjektet Strenght2Food med den norske offentligheten.
Denne høsten har SIFO gjennomført en studie som setter søkelys på mat- og måltidsturisme i eget land, og spesielt landsbygda som reisemål.
Aktiviteter og opplevelser, knyttet til gårds- og stølsdrift, dyrestell, jakt og fiske, sanking av bær og sopp, tradisjonelt mathåndverk og lokale mattradisjoner er ikke så selvsagte som det var for et par generasjoner siden. Det er derfor grunn til å tro at slike aktiviteter og opplevelser vil kunne være minst like eksotiske og spennende for dagens reisende som det å spise på etniske restauranter eller delta på kurs i italiensk matlaging var for noen tiår siden. Vi er blitt så vant til slikt som pizza og asiatisk takeaway at våre egne råvarer, tilberedninger og retter vil kunne fremstå som langt mer eksotiske. I jakten på gode mat- og måltidsopplevelser kan dermed «å reise tilbake i tid» være vel så spennende som «å reise ut i verden».
Gjennom to spørreundersøkelser, a. mat og måltider når man er på tur og reiser og b. mat og måltider når man oppholder seg i fritidsbolig, har SIFO sett at interessen for gode mat- og måltidsopplevelser er stor når man er på fritidsreiser med overnatting i Norge. De fleste som svarte på undersøkelsen hadde deltatt på opplevelser knyttet til mat og måltider – og enda flere planlegger å gjøre det fremover. Gode matopplevelser er viktig når man velger reisemål i Norge. Et flertall av nordmenn benytter fritidsbolig og det å nyte god mat der, ser ut til å være en viktig del av livet i fritidsboligen.
