Rapport: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Helsemyndighetene har i flere år anbefalt den norske befolkning å spise mer fisk og mindre rødt kjøtt. Likevel går ikke utviklingen i ønsket retning. Matvareprisene har økt mye det siste året. Nå ser vi også at fisk er en av matvarene med høyest prisstigning. Formålet med rapporten er å undersøke muligheter og hindringer for økt fiskeforbruk i Norge.

SIFO har derfor gjennomført en spørreundersøkelse om spisemønster av og holdninger til fisk som mat, samt noen mer generelle spørsmål og holdninger. Resultatene viser blant annet at det er vanlig å spise fisk/sjømat til middag 1-2 ganger i uken, altså spises det mindre enn anbefalingene i kostholdsrådene. Pris er en viktig hindring for å spise mer fisk, men smak, kvalitet og tilbredning spiller også en stor rolle.

Les hele rapporten ved å klikke på lenken: Hvilke faktorer påvirker forbrukernes spisemønster av fisk og sjømat?

Rapporten er delvis skrevet på oppdrag for NorgesGruppen ASA og delvis egenfinansiert.

Rapport: Å leve med matusikkerhet – erfaringer fra fattige husholdninger i Cauca, Colombia

I prosjektet SEGURA har norske og colombianske forskere undersøkt matusikkerhet i en sårbar befolkning i Cauca-området sørvest i Colombia. Sammen med sine colombianske samarbeidspartnere har SIFO-forsker Arne Dulsrud publisert en rapport med tittelen: «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia».

Matusikkerhet vil si at det ikke finnes nok mat, eller at folk av ulike årsaker ikke har tilgang på maten som finnes. I rapporten fant de ut at 66% av utvalget var matusikre. De viktigste driverne for matusikkerhet var å bo i urbane områder, lavt utdanningsnivå, lav inntekt til lederen av husholdningen, uformell eller midlertidig ansettelse og mangelfulle kjøkkenfasiliteter.

Klikk her for å lese hele rapporten «Living in food insecurity – the experience of poor households of Cauca, Colombia»

I en tidligere nyhetssak har prosjektleder Arne Dulsrud uttalt at konflikt er den viktigste forklaringen på matusikkerhet og sult globalt sett. Skjevfordeling av eierskap til land og jordbruksområder er en stor utfordring i Colombia.

Hvis du skal starte et sted med å være en bevisst forbruker, så bør du starte med ditt eget rusmisbruk av illegale midler. Fordi det har så eksepsjonelt negative og voldelige konsekvenser at det ikke kan sammenlignes med noe annet.

Arne Dulsrud, prosjektleder SEGURA og forsker ved SIFO

Klikk her for å lese hele saken om hvordan narkoproduksjonen tar maten fra folk i Colombia.

Abstract

Background: Food insecurity refers to a lack of access to guarantee enough food in terms of quantity, quality, use and stability. There are different causes of food insecurity, and the household food insecurity is one of the main causes of malnutrition in vulnerable populations.

Object: To study food security in households in terms of food availability and food access in four municipalities in the department of Cauca, Colombia.

Methodology: A multicenter cross-sectional study was conducted in four municipalities in Cauca, Colombia, to explore food security in post-conflict rural and urban municipalities using three indicators: Food Consumption Score (FCS), Household Dietary Diversity (HDDS) and The Food Insecurity Experience Scale (FIES).

Results: 69.4% of the selected households were classified as monetary poor. The number of mealtimes on the day before the survey was 2.9 and 22.5% of the households had mealtimes less than three mealtimes/day. Variety of food groups consumed in the meals was poor with no more than three. Food insecurity was experienced by overall 65.7% of the households, which became worse because of Covid-19. The main drivers of food insecurity (FIES) were living in urban zones, low education level of the head of the household, low income, informal or nonpermanent employment and poor kitchen facilities. On the other hand, the main drivers for having a higher number of daily meals were income- related variables (like persons receiving income or having formal or permanent jobs), receiving subsidies, and characteristics related to the education level of the head of the household. Household food provisions depend mainly on access to markets. 53.9% of the households purchase their food in the public marketplace, 27.4% in the supermarket, while own food production was reported in 11.4% of the households.

Conclusion: Food insecurity is highly prevalent among households in both rural and urban areas in Cauca, Colombia, and is accompanied with limited access to food and poor variety of the diet. The main drivers were living in urban zones, ethnicity, vulnerabilities among household members, and not having permanent income sources and/or subsidies.

Podcaster om norsk mathistorie og mattradisjoner

Hva spiste man i Norge for hundre år siden? Eller enda lengre siden, på 1500-tallet? Hva har vært tradisjonell mat til fest og hverdags i Norge opp gjennom tidene? I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg norsk mathistorie og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid. I forbindelse med dette har hun snakket om norsk mathistorie og mattradisjoner i flere podcaster og foredrag. Her kan du høre noen av dem:

Kosthold og bærekraft, før og nå – med Annechen Bahr Bugge

Var den gamle bondekosten bærekraftig? Hva med kostholdet i etterkrigstiden i Norge, og i moderne tid? I dette innlegget på NMBU-konferansen Ernæring og bærekraft (2021) prater SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om bærekraftig mat før og nå. Hun går særlig gjennom kjøttets plass i norsk kosthold og vegetartrender, samt hvordan kostholdet har endret seg gjennom tiden. Dette baseres i stor grad på Annechens bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid».

Se og hør hele innlegget i videoen under.

Intervju med Annechen Bahr Bugge for Fafo nett-TV

Hva er forbrukere opptatt av når de velger hva som skal legges i handlekurven på butikken? I dette intervjuet med Fafo nett-TV snakker SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om ulike temaer som:

  • Hvordan få til et bærekraftig matsystem i Norge?
  • Hvilket syn har norske forbrukere på kjøtt og vegetar?
  • Hva med fiskeforbruket i Norge?
  • Merkeordninger på mat
  • Burde maten vært dyrere?

Se og hør hele intervjuet i videoen under.

Bok: Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere

Har du noen gang lurt på hva folk i Norge spiste før i tiden? Hvordan matkulturen og kostholdet har endret seg gjennom tidene?

Fra lefse, flatbrød, krotakling, tettemelk, kjellermelk, vassgraut, supanesoppa og brennsnute, til pasta, pizza, taco, sushi, detox, sous vide og spirulina. I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid.

Boken tar blant annet for seg spørsmålene:

  • Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene?
  • Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt reprodusert og endret?
  • Hvordan har hendelser, nye betingelser og erfaringer influert på spisevanene?
  • Hvilke ingredienser, matretter og innovasjoner har særlig bidratt til endringer?

Annechen har pratet om norsk mathistorie, mattradisjoner og boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere i flere podcaster og foredrag. Forlaget Cappelen Damm har også laget en video om boken sammen med Annechen.

Under kan du se og høre en video basert på boken:

Podcast: Forskning på bærekraftig mat del 3

Hvordan kan vi knytte matprodusenter og forbrukere tettere sammen?

Dette er er den første episoden av en podcastserie hvor Viten og Snakkis dykker ned i «Strength2Food» prosjektet. I denne episoden får du høre innlegg og diskusjoner fra et seminar hvor utfordringer og løsninger i det norske matsystemet ble diskutert.

Hør episoden her eller finn Viten og Snakkis der du vanligvis lytter til podcast.

Podcast: Forskning på bærekraftig mat del 2

Hva er kvalitetsmerking av mat? Hvordan bør man forbedre merkingen, slik at forbrukere vet hva de betyr?

Dette er er den første episoden av en podcastserie hvor Viten og Snakkis dykker ned i «Strength2Food» prosjektet. I denne episoden har de tatt en prat med SIFO-forskere Virginie Amilien og Gunnar Vittersø.

Hør episoden her eller finn Viten og Snakkis der du vanligvis lytter til podcast.

Podcast: Forskning på bærekraftig mat del 1

Hva menes med bærekraft? Hva er egentlig kortreist mat, og hvorfor er den bærekraftig?

Dette er er den første episoden av en podcastserie hvor Viten og Snakkis dykker ned i «Strength2Food» prosjektet. I denne episoden har de tatt en prat med SIFO-forsker Gunnar Vittersø.

Hør episoden her eller finn Viten og Snakkis der du vanligvis lytter til podcast.

Artikkel: Evaluation and prioritization of food environment policies in Norway using the Healthy Food Environment Policy Index (Food-EPI)

Sammen med flere forskere fra blant annet Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved OsloMet har SIFO-forsker Gun Roos bidratt inn i arbeidet med Food-EPI i Norge. Hele artikkelen «Evaluation and prioritization of food environment policies in Norway using the Healthy Food Environment Policy Index (Food-EPI)» i Food & Nutrition Research kan leses ved å klikke her.

Food-EPI rapporten som ble publisert i 2020 kan leses ved å klikke her.

Background:

Government policies promoting healthier food environments can contribute to healthier diets and prevent obesity and diet-related non-communicable diseases.

Objective:

To assess the level of implementation of internationally recommended food environment policies in Norway and establish prioritised actions to create healthier food environments.

Design:

The Healthy Food Environment Policy Index (Food-EPI) was adapted to the Norwegian context. It comprised 45 good practice indicators of government food environment policy and infrastructure support. Systematically compiled evidence of relevant policies was verified by government officials and formed the basis for assessing the level of implementation of these policies compared against international best practice benchmarks. The assessment was done by a national non-government expert panel (n = 35). The experts thereafter proposed and prioritized policy actions for government implementation.

Results:

Most indicators were rated at a medium or high degree of implementation in both the policy action (69%) and the infrastructure support (77%) components. No indicators were rated as having ‘none or very little implementation’. Among the 14 recommended policy actions, active use of price regulation to increase the price of unhealthy foods and decrease the price of healthy foods was the highest priority. Other top priorities were ensuring healthy food environments in public settings and introducing free school meals. Demonstrating knowledge-based and coherent political leadership in public health nutrition policies was the highest priority among the 11 recommended infrastructure support actions.

Conclusion:

The overall policies in Norway to promote a healthy diet show a medium to high level of implementation. This study highlights that there is still room for additional improvements in Norwegian policies and infrastructure support to promote healthy food environments.