Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser i tillegg til KokkeKarlas stipend.
Her er juryens begrunnelse:
Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder. Bare bok gjør ingen klok, men det gjør derimot årets vinner, Annechen Bahr Bugge!
Bygdekvinnelaget sitt inspirasjonsseminar er ein møteplass for bygdekvinner frå heile landet. Her skal du kunne lene deg tilbake og nyte ei helg med fagleg påfyll, god mat, musikk og sosialt samvær.
Annechen Bahr Bugge fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO skal holde innlegg under inspirasjonsseminaret. Hun er sosiolog, forskar med forbrukaratferd og norske matvanar som sitt spesialområde. Ho er også forfattar av boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» som handlar om mat og spisevanar i Norges frå 1500 – talet og fram til vår tid.
CONVIVIUM. NEW EUROPEAN BAUHAUS SOLUTIONS IN FOOD, LIVING HERITAGE AND CONVIVIALITY. Horizon Europe project. An interdisciplinary coalition of European partners whose main goal is to explore the material, semiotic, artistic and symbolic power of food.
Prosjektet har fått 11,8 millionar frå Norges forskingsråd som samarbeidsprosjekt under temaet Demokrati og global utvikling.
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet, skal lede prosjektet, med flere partnere i akademia, matsektoren og næringslivet. Prosjektleder er Arne Dulsrud.
Prosjektets mål vil være gjennom et teoretisk og analytisk rammeverk å forstå hvordan lokalsamfunn bedre kan tåle fremtidige nødsituasjoner og sikre bærekraftig matsikkerhet. Dette vil gjøres gjennom tre delmål:
1. Analysere sårbarheter og styrker i det norske matsystemet under kriser og kriser.
2. Utforske potensialet for endringer i produksjon og forbruk på lokalt og regionalt nivå.
3. Informere lokal politikk som fremmer matsikkerhet og som kan integrere den i en tverrsektoriell beredskap på flere nivåer.
Sammendrag av prosjektet:
Økende bekymring for klimarelaterte kriser, pandemier og eskalerende geopolitiske spenninger har økt vår bevissthet om behovet for en stabil matforsyning. For å imøtekomme disse utfordringene har Stortinget satt et mål om å oppnå 50 % selvforsyningsgrad innen 2030. Selvforsyning alene er imidlertid ikke nok til å sikre matberedskap under nasjonale kriser. Forskning indikerer at nasjonale matoverskudd av grunnleggende basisvarer kan eksistere side om side med matusikkerhet blant befolkningen på lokalt nivå. Alvorlige forstyrrelser i forsyningskjeden – enten på grunn av nasjonale eller internasjonale feil eller ved sammenbrudd i digital infrastruktur – kan ha ødeleggende effekter på lokal mattilgang. Studier av regioner som står overfor ekstreme kriser kan kaste lys over lokale matsystemers kritiske rolle i anskaffelsen av mat.
Ved å styrke lokale matnettverk og partnerskap, kan lokalsamfunn bygge mer motstandsdyktige og transformative matsystemer som er bedre rustet til å håndtere nødsituasjoner. Til tross for historiske kunnskaper, er det begrenset systematisk kunnskap om potensialet for hvordan lokale matsystemer kan fungere som et effektivt virkemiddel for nasjonal matberedskap. Ved å integrere beredskap i hvert lag av det lokale matsystemet – fra produksjon til distribusjon – kan lokalsamfunn bedre motstå fremtidige nødsituasjoner og sikre matsikkerhet. Dette vil bli strukturert på tvers av fire store arbeidspakker:
Forståelse av rollen til lokale matsystemer i beredskap i en norsk kontekst.
Kartlegging av potensialet for beredskap ved å analysere gjensidig avhengighet i lokale matsystemer fra produksjon til forbruk.
Vurdere husholdningenes evner til å tilpasse seg nødsituasjoner.
Utvikle en samfunnsbasert beredskapsplan for matberedskap for å sikre koordinert kriserespons.
Prosjektet FoodLessons ved SIFO, OsloMet ønsker velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver under Arendalsuka!
Sted: KUBEN museum og arkiv, Parkveien 16a, Arendal
Dato/Tid: 16.-17. august 2023, 10:00-16:00
I 2021 samlet Regjeringen seg om en felles visjon for matnasjonen Norge: I 2030 er mat en kilde til matglede, stolthet, god helse og fellesskap i hele befolkningen, og er et synlig element i turistlandet Norge. Strategien er full av gode målsettinger, og er et forførende prosjekt som høster mye entusiasme og løfter om samarbeid. Men hva er gjort, hvordan løses dette i praksis og hvem har ansvaret?
Prosjektet FoodLessons har gleden av å ønske velkommen til to dager med debatter, foredrag, film, omvisninger og smaksprøver på KUBEN museum og arkiv i Parkveien 16a i Arendal onsdag 16. og torsdag 17. august 2023.
Hva spiste man i Norge for hundre år siden? Eller enda lengre siden, på 1500-tallet? Hva har vært tradisjonell mat til fest og hverdags i Norge opp gjennom tidene? I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg norsk mathistorie og spisevaner fra 1500-tallet til vår tid. I forbindelse med dette har hun snakket om norsk mathistorie og mattradisjoner i flere podcaster og foredrag. Her kan du høre noen av dem:
Var den gamle bondekosten bærekraftig? Hva med kostholdet i etterkrigstiden i Norge, og i moderne tid? I dette innlegget på NMBU-konferansen Ernæring og bærekraft (2021) prater SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge om bærekraftig mat før og nå. Hun går særlig gjennom kjøttets plass i norsk kosthold og vegetartrender, samt hvordan kostholdet har endret seg gjennom tiden. Dette baseres i stor grad på Annechens bok «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid».
Har du noen gang lurt på hva folk i Norge spiste før i tiden? Hvordan matkulturen og kostholdet har endret seg gjennom tidene?
Fra lefse, flatbrød, krotakling, tettemelk, kjellermelk, vassgraut, supanesoppa og brennsnute, til pasta, pizza, taco, sushi, detox, sous vide og spirulina. I boken «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere» tar SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge for seg mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet frem til vår tid.
Boken tar blant annet for seg spørsmålene:
Hva og hvordan har nordmenn spist opp igjennom tidene?
Hvordan har ferdigheter, kunnskaper og ideer blitt reprodusert og endret?
Hvordan har hendelser, nye betingelser og erfaringer influert på spisevanene?
Hvilke ingredienser, matretter og innovasjoner har særlig bidratt til endringer?
Annechen har pratet om norsk mathistorie, mattradisjoner og boken Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere i flere podcaster og foredrag. Forlaget Cappelen Damm har også laget en video om boken sammen med Annechen.
