Utprøving av nye oppgaver i praksisperiodene

På bakgrunn av en rekke kartleggingssamtaler våren 2016 startet utprøving av nye oppgaver for studenter i praksis i studieåret 2016-2017.  Her er noen av funnene fra samtalene: Det er stor variasjon mellom studenters opplevelser av praksisperioder. Praksisoppgavene oppleves både av studenter og praksislærere som smale og for lite profesjonsrettede. I noen perioder er det «oppgavetrengsel», noe som hemmer studentenes læring. Høgskolen legger for mange av premissene uten å gå i tilstrekkelig dialog med barnehager og praksislærere. Det ble påpekt at progresjonen i praksisløpet er mangelfull og at oppgavene er identiske i alle løp og for alle studenter, noe som kan bidra til at læringen ikke blir optimal. Det kom tydelig frem at studentene ønsket å bli utfordret i større grad. Når det gjelder læringsmiljø vider det seg at det er lite systematisert kunnskapsutveksling mellom studenter og øvrige ansatte og studentene er i stor grad praksislærers ansvar.  På bakgrunn av kartleggingssamtalene ble nye oppgaver utviklet og prøvd ut i praksis med grupper av studenter fra alle tre programmer – ABLU 2. klasse, heltid 2.klasse og deltid 1. klasse. Studentene ble fulgt opp med besøk underveis samt seminarer og samtaler i etterkant.

Samarbeid med alle ansatte på avdelingen/basen

Studenter i alle tre løp prøvde ut den første oppgaven, som hadde to mål: 1. Lære mer om andre ansattes kunnskaper for å kunne utnytte potensialet for kunnskapsutveksling, erfaringsdeling og bidrag i arbeidet i barnehagen, 2. Undersøke om – og eventuelt hvordan – praksisfortellinger kan åpne opp for kunnskaps – og erfaringsdeling, læring og felles refleksjon. Oppgaven hadde følgende ordlyd: « Hvordan kan du identifisere barnehagemedarbeideres kunnskaper? Hvordan kan du benytte en praksisfortelling som kilde til erfarings- og kunnskapsutveksling mellom deg og barnehagemedarbeidere? Oppgaven kunne gjennomføres på ulike måter, men uten praksislærer til stede.

I etterkant skulle de drøfte det som skjedde med praksislærer. Gjennom samtaler i etterkant med både studenter og praksislærere viste det seg at oppgavene blant annet hadde bidratt til at studenter følte seg integrert på avdelingen på en annen måte enn i tidligere praksisperioder, de fikk bedre kontakt med de ulike personalgruppene. Assistentene opplevde å bli sett og at deres kompetanse ble verdsatt, og de tok mer ansvar i arbeidsoppgaver. Praksislærere opplevde at disse oppgavene bidro til  at studentene løftet blikket og at de unngikk «tunnelsynet» som praksisoppgaver lett kan gi. Både studenter og praksislærere betraktet oppgaven som svært relevant for ledelse i barnehagen. Gjennom bruk av praksisfortelling i samtale med barnehagemedarbeidere var det flere som opplevde at det ga rom for en felles, givende refleksjonsarena. Ikke alle syntes denne delen var helt lett, men mange av studentene erfarte at dette ga tilgang til andre ansattes refleksjoner, noe de opplevde som nyttig.

Å utvikle praksisoppgavene

Den andre oppgaven ble prøvd ut med ABLU studentene som har delt praksis dette året, det vil si at de er i samme barnehage gjennom to praksisperioder.  Målet med denne oppgaven var å åpne mer opp for studentens eget bidrag i læringsprosessen og legge til rette for en fleksibel oppgave som kunne gi rom for progresjon og profesjonsrettet felles læring. Oppgaven hadde følgende utforming:  «Med utgangspunkt i det aktuelle kunnskapsområdet, barnehagens behov og dine egne ønsker om hva du trenger å lære mer om, skal du utvikle din egen praksisoppgave i samarbeid med praksislærer.»  Både praksislærere og studenter rapporterte i etterkant at oppgaven fungerte svært godt og at de hadde hatt gode prosesser for å komme frem til oppgavens form og innhold. Veiledningen tok en annen form, det ble mer prosjektarbeid og utforskning. Hele avdelinger ble involvert i arbeidet og kunnskapsutvikling fant sted. Studentene formidlet at de fikk erfaring med prosjektledelse og at de fikk brukt kreativitet, fagkunnskaper, samspill – og lederegenskaper. Gjennomgående i alle tilbakemeldingene var at studentene opplevde denne tilretteleggingen av oppgaven som noe som bidro til «senkede skuldre». Praksislærere kommenterte også dette og påpekte at det ga større muligheter for økt profesjonslæring, med tanke på viktigheten av å se helheten i barnehagehverdagen.

I løpet av våren har det også blitt gjennomført dialogseminarer med seks av barnehagene hvor alle ansatte har vært tilstede. Tilsvarende seminar vil gjennomføres til høsten i de tre siste barnehagene. Tema for seminarene har vært organisering av barnehagen for felles læring, refleksjonskompetanse og styrking av praksisperioders kvalitet for både studenter og ansatte. Det har fremkommet en rekke ideer, synspunkter og konkrete forslag til tiltak som delprosjektet vil bygge på i det videre arbeidet.