Kort om prosjektet til nå

Bakgrunn: Digitalisering får stadig større fokus og digitale hjelpemidler er etter hvert en del av mange barnehagers praksiser. Det varierer med beliggenhet og eierform hva slags type utstyr barnehagene har i dag, men ut fra undersøkelser i feltet (barnehagemonitor) er det tydelig at majoriteten av eierne har eller er i gang med å invester i utstyr som nettbrett.

Innenfor praksisopplæring skaper teknologi generelt og nettbrett spesielt flere muligheter, både til nye former for kommunikasjon og nye måter å konstruere innhold i veiledningen.

Viktige oppgaver i året som har gått, praksislærerens rolle og veiledning

• Prosjektet har knyttet til seg 3 barnehager, en fra hver eier, hvor praksislærerne er samarbeids og diskusjonspartner for prosjektleder. Her diskuteres praksislærerrollen; rollen som barnehagelærerutdanner, innhold i veiledning, innhold i praksis, sammenheng mellom innhold på HiOA og i praksisperiodene, og hvordan studenters læringsutbytte kan bli best mulig.
• Foreløpige funn fra samtaler med barnehagelærerne er systematisert. Alle understreker betydningen av veilederkompetanse, men også andre barnehagefaglige kompetanser blir trukket fram. Vi skal sammen se på hvordan kompetansen kan sikres og styrkes i det samlede korpset av praksislærere.
• Prosjektet har investert i 3 nettbrett som skal brukes i veiledning
• Det er laget en retningslinje for veiledning med videoer på nettbrett som veiledningsgrunnlag. Retningslinjene bygger i stor grad på Martinsen og Bjørndal (2016) sine funn og erfaringer med bruk av nettbrett i veiledning som en del av prosjekt Universitetssskoler, men ettersom noe av tenkningen om veiledning er ulik i barnehagefeltet så tar retningslinjene høyde for det.

  

• Nettbrettene er prøvd ut i en praksisperiode, i to barnehager. Utrpøvingen har involvert 4 praksislærere og 8 studenter. Det er i denne omgang studentene som har fått oppdraget med å ta dem i bruk og produsere veiledningsgrunnlag i digital form, mens praksislærerne har fått oppdraget med å veilede i denne formen. Viktig å påpeke at studentene har fått i oppdrag å velge ut noe de selv opplever som positivt.
• Foreløpige erfaringer viser at både studenter og praksislærere får mye ut av formen. 
• Video som medium må diskuteres og drøftes videre i prosjektet. Det er viktige etiske aspekter involvert. I universitetsskoler brukes opptakene også i dialog med Universitetet og som en form for «fjernveiledning». Det er mer komplekst i barnehagen fordi det er barn involvert på alle opptak. Her må vi i stor grad diskutere implikasjoner.
• Et annet positivt aspekt er hvordan både studenter og praksislærere sier at verktøyet kan brukes i egne personalgrupper, og som en av praksislærerne sa så ligger det her muligheter for å finne situasjoner som knytter seg tematisk til områder barnehagen allerede jobber med (for eksempel måltidet) og bruke utsnitt fra film til å drøfte og diskutere elementer i gruppa
• Erfaringen studentene kommer med er også at ettersom begge studenter er engasjert i filmingen så kan også begge delta i veiledningen. Det gir større utbytte av tiden satt av til veiledning for alle.

Veien videre i prosjektet

• Systematisere referater fra alle samtaler med både praksislærere og studenter
• Sette opp oversikt over hovedmomenter som utpeker seg som vesentlige i rollen som praksislærer
• Undersøke hvem som kan bidra til skriving og hvordan
• Fortsette utforskingen av IPad som verktøy i veiledning (både i praksisperioden, men også følge fra sidelinjen hvordan praksislærerne tar det i bruk i egne praksiser)
• Kartlegge etiske aspekter
• Utvikle en youtubekanal basert på praksislærerenes innspill om at de ofte ikke rekker å sette seg inn i emnet og innholdet studenten kommer ut med. For å sikre at de kan finne informasjon om hva studenten kommer ut med på en oversiktlig måte (og en annen måte enn tekst. Praksislæreren kan lese, men de andre på avdelingen leser kanskje ikke all info)