Våren 2017 har prosjektet gjennomført personalmøter i alle deltagende barnehager. Målet med møtene har vært å gå tettere på begrepene refleksjon og lærende organisasjoner, slik at barnehagene har et utgangspunkt for videre arbeid med å bli utdanningsbarnehager. Kvelden ble organsiert som en workshop, hvor deltagerne arbeidet med ull eller tegning. Inspirasjon til strukturen er hentet fra Kolle, Larsen og Ulla sin bok «Pedagogisk dokumentasjon – inspirasjoner til bevegelige praksiser«.

Å etablere hvem «vi» er

Personalet ble organisert i grupper. Det første oppdraget de fikk var å diskutere seg fram til ett ord eller en kort setning som kan beskrive egen base/avdeling. Ordet kan gjerne være konkret, det viktige er imidlertid at det sier noe om hvem eller hva dere er. De ble bedt om å fokuser på det positive.

Ordet eller den korte setningen skulle bidra til å sette ord på noen av de underliggende antagelsene som opererer i en kultur, hva er det vi anser som «godt» eller «bra» her hos oss. Dette henger ofte sammen med flere aspekter, både teoretiske og praktiske. Videre fikk deltagerne i oppdrag å konstruere et bilde i ull. Dette oppdraget var individuelt, men skulle presentere ordet de var enige om at representerte dem som gruppe.

Deltagerne ble oppfordret til å snakke sammen mens de jobbet. Eik, Steinnes og Ødegård (2015) peker på to ulike aspekter i barnehagens praksiser som har betydning når vi skal jobbe med å utvikle oss i retning av en lærende organisasjon. Steinnes peker på at barnehagelærere og assistenter utfører mange av de samme oppgavene. Eik på sin side ser det samme, men hun sier at de ulike yrkesgruppene gjør det på forskjellig måte. Dette blir særlig synlig i barnehagens uformelle aktivitetene. Her oppstår det et skille hvor den ene gruppen har større grad av barnesentrering og fokus i samspillet med barn på måter som ser ut til å fremme deres utforsking, medvirkning og selvstendighet. Den andre gruppen er noe mer fokusert på rask og effektiv gjennomføring av de praktiske oppgavene. Ut fra et eksempel be deltagerne oppfordret til å snakke sammen om hvordan de forholdt seg i hverdagen.

Å dele historier om hvem vi er

Etter ca 30 minutters arbeid presenterte deltagerne bildene for hverandre i gruppa, og skulle enes om et bilde som alle kunne stå inne for og som de ville presentere for resten av deltagerne på møtet. Begrunnelsene for valg av bilde å vise fram var varierte, utsagn som kom var:

• det hadde den beste historien
• det var det fineste
• vi klarte ikke velge så vi bare måtte ta et
• hun har makta

Alt i alt ga imidlertid deltagerne inntrykk av at de var fornøyd med det valgte bildet. Vi opplevde imidlertid to grupper som presenterte to bilder. Fordi de hang sammen, eller fordi de var så like at de sto for det sammen.

Denne runden ble gjort for å illustrere tre elementer i en lærende organisasjon og utviklingen av et felles «vi»:

• ord er ikke nøytrale i barnehagen. Det samme ordet vil vekke ulike assosiasjoner hos de ulike deltagerne.
• å enes om et felles uttrykk handler ofte om å finne elementer som alle deltagerne kan stå for, uten at det blir for konfliktfylt.
• alle lærer på ulik måte, noe som er viktig å ha med seg i barnehagens uformelle læringsprosesser. Arbeidet med ulla, hvor det ble gitt lite instruksjoner, viste hvordan de ulike deltagerne utforsket, eksperimenterte og lærte hvordan de skulle gå fram på forskjellige måter. Noen gikk i gang med en gang, noen spurte de som så ut til å vite, noe rakte opp hånda og spurte de som ledet prosessen, noen observerte lenge før de gikk i gang selv.

Å klippe opp og konstruere på nytt

Å utforske egne praksiser handler om å dele erfaringer og handlinger, og ikke minst begrunnelser for handlinger. Der møter vi den første og kanskje største utfordringen – hvordan dele handlinger? Når vi kan se hva andre gjør, men ikke hvorfor de gjør dem? Når vi begynner å etterspørre hvorfor, rører vi ofte ved erfaringer og verdier som er tett knyttet til hvem de ansatte er og fremstår som. I neste del ville vi komme tettere på hvordan faglige utfordringer også kan vekke følelser hos de ansatte.

Erfaringslæringslitteraturen viser at aktiv handling og refleksjon står sentralt i lærings- og endringsprosesser (Irgens 2011, Kolb 1984, Gotvassli 2013). Deltagerne fikk nå beskjed om å legge billedsidene mot hverandre (to og to) og klippe opp hverandres bilder. Det var to mål med denne aktiviteten:

• å kjenne på hva det gjør med deg å klippe opp noen andres bilder, og å la andre klippe i ditt. I overført betydning er det dette vi gjør når vi utfordrer hverandre i kritisk refleksjon i barnehagen. Vi utfordrer et tankesett eller et bilde vi har om hvordan verden er.
• å kjenne på at vi ved våre kritiske og undersøkende spørsmål ikke alltid vet hva vi rører ved hos den andre.

Klippingen ble her den aktive handlingen som aktiverte neste og siste del av prosessen.

Å konstruere nye bilder, hvor alles biter får en plass

Avslutnignsvis skulle deltagerne samme ta i bruk de oppklipte bitene for å konstruere nye bilder – et uttrykk for alles ideer om ordet eller setningen. Bildene ble mer abstrakte, men samtidig et prosjekt for å konstruere det felles komplekse og multiple «vi» på nye måter.

Noen grupper nøyde seg med å legge bitene inntil hverandre, noen festet dem sammen oppå filten og noen gikk i gang med nye tovinger for å få bildene til å henge tett sammen.