Oppsummering av dialogseminaret 14. november 2016

I dialogseminaret deltok tre til fire praksislærere og styrer fra hver av de ni barnehagene, representanter fra partnerne, studieledelsen i barnehagelærerutdanningen og prosjektgruppen. Agendaen for seminaret var med utgangspunkt i en oppsummering fra de gjennomførte fokusgruppeintervjuer med representanter fra de ulike deltakergruppene å diskutere noen sentrale spørsmål for videreføring av prosjektet.

Seminaret startet derfor med en oppsummering fra de gjennomførte fokusgruppeintervjuene. Vi viser her til noen av de mest sentrale punktene fra datamaterialet som viser et potensial for forbedring og utvikling av et likeverdig samarbeid mellom barnehagene og BLU om studentenes praksis:

• Utdanningen er for dominerende overfor praksislærerne og praksisbarnehagene.
• Både barnehagene og BLU/praksisadministrasjonen ved LUI har potensial for utbedring av egne strukturer og innhold internt –forutsetninger for igangsetting av felles innovasjon med mål om etablering av et likeverdig partnerskap.
• Et innovasjonsarbeid fordrer deltakende lærende organisasjoner der hele personalgruppene er involvert og deltar.
• Studentene ønsker å bli inkludert i et læringsfellesskap i praksisbarnehagene.
• Det er et uttalt ønske blant praksislærere/praksisbarnehagene om utvikling av samarbeid om studentenes praksisoppgaver og vurderingsarbeid i praksisperiodene.
• Det er uttrykt ønske om etablering av nettverk mellom deltakende barnehager for å kunne dele erfaringer og utvikle kunnskap sammen.
• Det er ønske om et tydelig organisasjonskart med målsettinger og tidsplan for tiltak gjennom prosjektperioden.
• Det må utvikles kriterier for hva en Utdanningsbarnehage kan være.

I dialogseminaret diskuterte deltakerne følgende spørsmål:

1. Hva skal til for at barnehagen er best mulig rustet til å fungere som en utdanningsbarnehage?

Under dette punktet kom det mange konkrete innspill som omhandlet både forslag til strukturerte og innholdsmessige komponenter knyttet til barnehagen som læringsarena, krav til personalgruppen og til studentene.

 

2. Hvordan kan barnehagen utvikle identitet som en kombinert pedagogisk virksomhet for barn under skolepliktig alder og en utdanningsbarnehage for studenter?

Under dette punktet kom det mange konkrete innspill som deltakerne mente kunne bidra til at barnehagen etter hvert ville kunne utvikle identitet som en utdanningsarena.

 

3. Hva skal BLU ved HiOA og utdanningsbarnehagene samarbeide om?

Under dette punktet kom det konkrete forslag som blant annet; å utvikle oppgaver sammen, om studenters involvering og deltakelse i barnehagen, praksislærerkurs, gjensidige evalueringsopplegg, hospitering mellom praksislærere og faglærere, rutiner og tidspunkt for praksisplassering, digital læringsplattform, m.m.

 

 

4. Hvilke strukturer må utvikles, etableres og settes i system for at BLU ved HiOA og utdanningsbarnehagene skal fungere som likeverdige samarbeidspartnere?

Her kom det mange konkrete forslag til utbedring av dagens og til dels nye strukturer.

 

5. Hvordan skal vi samarbeide for å finne fram til disse strukturene og fremme forslag om etablering og igangsetting av systemer?

Følgende tiltak ble foreslått:

Etablere et nettverk på tvers av Bjerke, Kanvas og Bærum, når det kommer til utprøving av samarbeidstiltak/innovasjon og igangsette et aksjonsforskningsprosjekt der forskere fra BLU deltar.

Studenter som skal ut i UBLU-praksisbarnehagene i dette prosjektet bør få prøve ut praksis på en annen måte blant annet om utarbeiding av oppgaver.

 

6. Hvordan skal vi igangsette, gjennomføre, dokumentere og vurdere innovasjonsarbeidet?

Innspillene under dette punktet dreide seg både om forslag til hvordan vi kan gjennomføre innovasjonene og til nye måter å organisere plassering av studenter i praksisbarnehagene, muligheter for å utvikle spisskompetanse og progresjon for studentens profesjonslæring i barnehagene.

 

7. Hva skal til for at barnehagen kan fungere som en arena for forskning?

Svarene under dette spørsmålet var i hovedsak knyttet til forbedring av dagens praksis i barnehagen som blant annet: å øke fokuset på at vi er en lærende organisasjon, en innovativ holdning fra personalet til å delta i forskningsprosjekter, fokus på gevinst for barnehagefeltet og den enkelte barnehagen, åpen holdning til studenters og personalets utforskning og videreutvikling av praksis.

Sluttkommentar: Alle innspillene fra dialogkonferansen blir analysert og vurdert der de er relevante i innovasjonsarveidet.