Prosjektet tok utgangspunkt i den arenaen som alle parter var involvert i ved prosjektstart, nemlig praksisperiodene. Barnehagene var involvert både som praksisbarnehager og som kommende arbeidsgivere for utdanningens studenter. Eierne var involvert som kommende arbeidsgivere og som ansvarlige for barnehagers innhold i et større geografisk område. Utdanningen var involvert som kvalifiserende institusjon for kommende barnehagelærere.

Totalt sett var alle deltagere opptatt av å skape en best mulig utdanning, som kan kvalifisere barnehagelærere til å møte de utfordringer og muligheter som ligger i dagens barnehager.

Målet med denne FoU aktiviteten var «å skape en ny, felles læringsarena for studenter og ansatte forankret i arbeidsplassen gjennom iverksettelse av læringsprosesser i feltet mellom individuell og kollektiv læring. Aktivitetens leveranse vil være nye strukturer for læring som ivaretar barnehagen som arena for likeverdig læring både for studenter og ansatte». Bakgrunnen for dette målet var blant annet Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningens formuleringer om styrket praksisopplæring (2012) der det heter at  «Institusjonen skaper heilskap og samanheng i utdanninga gjennom ei samordning mellom dei to læringsarenaene. Institusjonen styrkjer barnehagelærarutdanninga som profesjonsutdanning ved at teoretisk kunnskap på ulike måtar inngår i interaksjon med praksisfeltet s. 12». Videre peker NOKUT-rapporten om Arbeidslivs relevans i høyere utdanning (2015) på at samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv i liten grad er institusjonelt forankret og i større grad drevet av «entusiaster». (Kap.5.5. styrket praksisopplæring Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanningen om praksis )